- Hold deg unna andres oppdragelse

Kritiserer du andres oppdragelse av barn , er det en krigserklæring, mener kjent barnepedagog.

ANDRES BARN: Vær forsiktig med hvordan du kritiseres andre foreldres oppdragelse.
ANDRES BARN: Vær forsiktig med hvordan du kritiseres andre foreldres oppdragelse. Foto: FOTO: Istockphoto
Sist oppdatert
Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk, og mener adventskalender er en fin tradisjon.
Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk, og mener adventskalender er en fin tradisjon. Foto: FOTO: Julie Gjørven

Tenk deg en situasjon hvor du er sammen med en vennefamilie eller en søster eller bror og alle har med seg barn. Et av barna oppfører seg på en måte som irriterer deg grenseløst, men foreldrene ser ikke ut til å reagere. Hva gjør du? Sier du fra selv til barnet ? Påpeker overfor barnets foreldre at de kanskje burde si eller gjøre noe?

Minefelt

- De fleste av oss sier vel sannsynligvis noen ting. For andres barneoppdragelse er vi ekstremt redd for å kritisere eller påpeke, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo .

Han tror dette er et minefelt, og et ekstremt sårt tema.

- Hver minste kommentar vil bli oppfattet som kritikk, og det er vanskelig å få kritikk for det kjæreste og mest personlige du gjør. Dessuten er mange foreldre i dag svært usikre på barneoppdragelsen, og da vil kritikk bli oppfattet som dramatisk.

- Kritiserer du andres barneoppdragelse, kan det være en slags krigserklæring, og du må tenke over hva du risikerer ved å gjøre det. Man kan faktisk ødelegge et vennskap mellom voksne, sier han.

Les også: Si oftere ja til barna

Vent til du blir spurt

Han tror det er en god kjøreregel å vente til man blir spurt om råd.

- Hvis noen spør deg om råd , kan du komme med synspunkter. Men det går selvfølgelig en grense hvis barn plager andre eller ødelegger gjenstander. Da må det være lov å gripe inn, mener han.

Et annet tips er å fortelle om metoder man selv har brukt, uten å direkte foreslå at andre skal bruke dem.

Les også: Ikke prøv å være superforeldre

For streng eller for snill?

Et nytt scenario. En samling venner er på restaurant og alle barn unntatt ett får is til dessert. Urettferdig for det barnet , mener mange av de voksne, men ingen sier noe.

- Det et viktig å tenke at foreldre kan ha sterke og gode begrunnelser for hvordan de handler uten at andre nødvendigvis vet om dem. Det som virker som håpløs prinsippfasthet for noen , kan være godt begrunnet for andre. Men jeg skal innrømme at det er vanskelig å sitte og se på en slik situasjon som man oppfatter urettferdig for barnet, uten å si noe.

-Hva er vanskeligst? Å kritisere foreldre for å være for strenge eller for snille?

- Det er umulig å svare godt på. Men jeg tror man må huske på at det er mye lettere å se " feil" i naboens oppdragelse av barn enn i sin egen. Foreldre har jo også svært ulike barn , og noen er mer utfordrende enn andre. Det er ikke en vidunderoppdragelse som virker for alle. For dem som allerede har "vanskelige barn" , kan det være ekstra tungt hvis de i tillegg skal bli møtt med kritikk. De kan ha gjort det meste " riktig" men likevel slite med barn som ikke helt klarer å oppføre seg i sosiale settinger.

Nulltoleranse for besteforeldre

Stein Erik Ulvund mener dette er et høyaktuelt tema for besteforeldre.

- De skal trå svært varsomt når det gjelder å kritisere barn eller svigerbarns barneoppdragelse. Det kan bli oppfattet veldig feil og sette dype spor. Jeg er selv bestefar og holder munn til jeg blir spurt , selv om jeg kan ha lyst til å si noe.

- Hva med besteforeldre som er svært delaktige i barnebarnas liv?

- De må vise sine holdninger igjennom handling og ikke gjennom kritikk, sier Stein Erik Ulvund.

Les også. Kjæresten irriterer deg mest

Les også: Topp ti foreldretrender

Denne saken ble første gang publisert 20/01 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også