Barnet opplever voksne som sinte og går derfor i forsvarsposisjon

En liten øvelse

Dersom er lite barn gjentatte ganger sier:"Jeg vil ha is", så i steden for å si: "Nei, du kan ikke få is nå", kan du si:" Jeg hører at du har lyst på is, så det kan vi ha til dessert", eller "Ja, du har lyst på is, vi skal kjøpe is på lørdag"

Hvis barnet insisterer eller blir sint, så er det viktig at vi bekrefter barnets følelser f.eks. ved å si "Ja, nå ble du lei deg, du synes det er trist å vente til senere . Unngå å lage en "drakamp", men prøv å avlede barnets oppmerksomhet ved å gjøre noe annet og ikke lage noe styr om det hele.

Pedagogen Marjatta Salmela, eller Tippi, som hun kaller seg, drar rundt i hele landet og holder kurs i positiv grensesetting. Hun mener vi voksne bruker ord som nei, fy og ikke altfor mye når vi kommuniserer med barna. I tillegg hever vi stemmen. Dette gjør at barna ser på oss som en motstander i stedet for en medspiller.

-Barnet opplever voksne som sinte og går derfor i forsvarsposisjon, sier Tippi. Ofte er det slik med oss voksne også. Opplever vi at noen angriper oss, er det utrolig fort gjort å gå i forsvar. Angrep og forsvar fører lett til fastlåste situasjoner. Tippi mener at man med enkle grep kan bedre kommunikasjonen. Vær imøtekommende ovenfor barnet og still spørsmål i stedet for å kjefte.

Les også: Derfor bør du kjefte mindre

Tenk på toneleie

-Jeg ser at du er sint. Hva er det du trenger? Eller avverg en situasjon der barnet gjør noe han ikke har lov til. Hei, kom hit til meg. Hva er det du lurer på? Tenk også på toneleiet ditt. Tippi tror de fleste voksne bruker nei og ikke automatisk, fordi de selv er opplært til det. Hun har jobbet med positiv grensesetting i 15 år og vet at det er mulig å oppdra barn uten å bruke disse begrepene.

Les også: Slik knuser du barnets selvtillitt

Dårlig selvfølelse

-Barn får en dårlig selvfølelse av kjeft, sier Tippi. Hun får ofte spørsmål om hvorfor barn ikke like gjerne kan lære nei med en gang, siden dette er et ord de vil møte mye senere i livet.

- Barn vet godt hva nei betyr, selv om du ikke bruker det hele tiden. Det er faktisk det aller første ordet barn lærer seg, sier Tippi. For å komme i gang med den positive grensesettingen, er det viktig at du er bevisst på hvordan du selv kommuniserer og er motivert til å prøve noe nytt. Stopp opp og tenk litt i hektiske situasjoner der både du og barnet er sint.

Skal ikke alltid få det som de vil

-Barnet må få lov til å være sint eller lei seg. Det at man unngår negative ord, betyr ikke at barnet skal få gjøre som det vil, mener pedagogen.

- Dette handler om mer konstruktive måter å stoppe barns uønsket atferd. Konfliktene er faktisk nødvendige på veien mot barns selvstendighet. Men i disse prosessene trenger barna klare og tydelige voksne, uten at barna blir tråkket på, forklarer Tippi.

Barna vet som regel veldig godt hva de vil ha, men de vet ikke alltid hva de har behov for. Hun understreker at målet med kursene er ikke å gjøre de voksne til bedre foreldre. Man er god som man er allerede, men kanskje kan man oppnå et bedre samspill med barna med denne teknikken.

Les også: Tomme trusler

Les også: Født rosa

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!