Her er sannheten om 11 barnesanger
Får bittelillebror strømper av lammet? Og har de tre små kineserne egentlig en kontrabass?
(SIDE2): De tradisjonelle barnesangene går fra generasjon til generasjon, og mange av dem har overlevd i årevis.
Men er sangene så søte og uskyldige som det kan virke som? Og er de typisk norske barnesangene egentlig helt norske?
Vi har tatt en titt på noen populære barnesanger. Her er den brutale sannheten.
Har du tenkt over hva du synger for barna dine? Her er noen ting vi stusser over som voksne.
«Bæ, bæ, lille lam»
Dette er en av de mest kjente barnesangene i Norge. Den norske teksten er oversatt fra svenske Alice Tegnérs tekst, som igjen er oversatt fra den britiske sangen «Baa Baa Black Sheep».
Melodien til den britiske og nordiske versjonen er ulik, men tekstene går ut på det samme:
«Baa, baa, black sheep, have you any wool?
Yes, sir, yes, sir, three bags full.
One for the master and one for the dame
and one for the little boy who lives down the lane.»
Det høres uskyldig ut, og det er det da vitterlig også. Men originalt var ikke teksten like uskyldig.
Den britiske teksten ble skrevet i England i middelalderen. På denne tiden var den britiske økonomien helt avhengig av sauer, da ullmarkedet var enormt. Kong Edward I innførte derfor en høy skatt på ull, noe de fattige tapte enormt på.
Sangen er skrevet som støtte til de fattige. Siste setning i sangen var opprinnelig: «None for de little boy who lives down the lane» («og ingen strømper til bittelillebror»).
«Lille Trille»
Reglen og sangen er oversatt fra den britiske barnesangen «Humpty Dumpty»:
«Lille Trille lå på hylle, lille Trille trillet ned.
Ingen mann i dette land lille Trille bøte kan».
(OBS: Teksten finnes i ulike versjoner)
Vi tør gjette at du tenker at lille Trille er et egg. Og det er i så fall ikke så rart. I de fleste sang- og reglebøker og andre illustrerte versjoner, er lille Trille avbildet som nettopp et egg.
Vel, han er ikke et egg.
Ikke er han et levende vesen heller. Nei, han er en kanon. Kanonen ble eid av britiske kong Charles I, og den var plassert i kirketårnet. Da kirketårnet ble truffet av en kanonkule fra fienden, ramlet kanonen ned og ble ødelagt. Akkurat som i sangen: «Ingen mann i dette land lille Trille bøte kan».
«Fader Jakob»
En sang som synges i alle barnehager i landet. Og denne har heldigvis ingen grusom bakgrunn.
Men hvem er Jakob?
Sangen kommer fra Frankrike, og heter opprinnelig «Frère Jacques». Den tidligste nedskrevne versjonen av melodien, stammer fra 1780. Her gikk den under navnet «Frère Blaise». Teksten ble skrevet midt på 1800-tallet
Flere har hevdet at den søvnige munken i sangen er basert på den omreisende legen Jacques Baulot (1651-1720), som var kjent som nettopp Frère Jacques. Dette er imidlertid aldri bevist.
Det er også hevdet at sangen opprinnelig ble brukt som en spydighet til jøder, protestanter og Martin Luther. Atter andre mener den ble skrevet for å erte dominikanske munker, som i Frankrike var kjent som Jacobin-munker. Disse ble nemlig anklaget for å ha en overdrevent behagelig livsstil.
«Dyrene i Afrika»
Thorbjørn Egners kjente sang «Dyrene i Afrika» har lært oss at elefanten er skogens brannkonstabel og at doktor neshorn hjelper syke krokodiller og giraffer. Og de aller fleste nordmenn kan stemme i når refrenget kommer: «Ojajaja, ahaha, ojajaja, ahaha!»
Men melodien er ikke så norsk som mange tror. Sangen er dansk og heter «Molak molak mak mak mak». Den ble fremført i «Cirkus revyen» i Danmark i 1937, men den ble skrevet alt i 1935. Åge Stentoft har komponert melodien, mens Poul Sørensen og Ludvig Brandstrup skrev originalteksten.
Og den danske teksten handlet om ganske andre ting enn skravlete papegøyer. For eksempel:
«Naturen den er lunefuld, og skæbnens vej er dunkel:
Min tante, hun har fjorten børn, men ikke med min onkel!
Molak molak mak mak mak, molak molak mak mak mak
molak molak mak mak mak, men ikke med min onkel.»
Videre synger de blant annet «Til lillesøster sa' min mor: "Du er et barn, Pernille!" Men søster sa': "Nej, jeg er stor, for jeg skal ha' en lille!"» og «At det' forkert med snaps og sjus, det lærte vi i skolen; vi holder os fra spiritus, - vi nøj's med alkoholen!».
Komponisten Åge Stentoft har fortalt at han ble bedt om å skrive en revyvise med teksten «Molak molak mak mak mak», men at han var skeptisk. Han hadde høye ambisjoner som komponist, og syntes dette hørtes for fjasete ut. Men da revyskuespillerne truet med å finne en ny komponist, skrev han den likevel - men med pseudonym.
Da sangen snart ble ekstremt populær i hele Europa, avslørte han sitt virkelige navn - og sangen gjorde ham til en velstående mann.
«Lille Petter Edderkopp»
Stakkars Petter, som klatrer på hatten, før regnet får ham til å dette ned, men han gir ikke opp og prøver igjen.
Sangen er basert på barnesangen «Itsy Bitsy Spider». Sangen ble nedskrevet i 1910 - da med en tekst som ikke egner seg for folk som er redde for edderkopper.
I den første utgaven het sangen ganske enkelt «Spider Song»:
«Oh, the blooming, bloody spider went up the spider web,
The blooming, bloody rain came down and washed the spider out,
The blooming, bloody sun came out and dried up all the rain,
And the blooming, bloody spider came up the web again.»
«Tre små kinesere»
Hvorfor får de tre små kineserne tilsnakk av en politikonstabel fordi de spiller kontrabass? Svaret kan vi finne ved å gå bakover i historien.
«Tre små kinesere» er en tysk folkesang. Og i dag handler også den tyske versjonen om tre små kinesere med kontrabass.
Slik har det ikke alltid vært. Det var først etter andre verdenskrig at de tre kontrabass-spillerne kom fra Kina. Før 1945, handlet de fleste versjonene om japanere. Antallet japanere varierte mellom tre, ti og tjue.
Kontrabassen ble ikke introdusert før i 1940. Før dette, spilte japanerne på bass. Noen versjoner av sangen, handler også om at de sitter på gata uten bass.
Og nå nærmer vi oss en forklaring. I tidlige utgaver av sangen, satt de nemlig ikke på gata uten bass. De satt der uten pass.
Dette er versjoner fra tidlig 1900-tall, og man kan dermed lettere forstå hvorfor konstabelen reagerer på at det sitter tre fremmede karer i gata uten identifikasjon.
Sangen har vært gjennom utallige endringer og ulike variasjoner. Den versjonen som brukes mest i dag, og som er den vi synger på norsk, ble nedskrevet på 1970-tallet.
«Teddybjørnens vise»
Alf Prøysens vise om teddybjørnen som ønsker å kjøre karusell, blir elsket av mange. Sangen ble først innspilt i 1950, og melodien vekker gode minner hos de fleste.
Det var komponist Finn Ludt som skrev de fleste melodiene til Prøysens tekster, blant annet «Lillebrors vise» og «Blåbærturen». Men Prøysen hentet også melodier fra både tradisjonelle sanger og fra andre komponister.
Melodien til «Teddybjørnens vise» ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Den første kjente versjonen heter «Visen om de brautende norsk-amerikanere», som ble sunget av Karl Pedersen.
«Blinke, blinke stjernelill»
Denne nydelige, enkle melodien blir brukt til en rekke sanger, blant annet «Blinke, blinke stjernelill» og «ABC-sangen». På engelsk har sangen tittelen «Twinkle, Twinkle, Little Star».
Det er en allmenn oppfatning at Mozart skrev melodien. Ryktet sier også at komponisten bare var noen få år gammel da han skrev barnesangen.
Dette stemmer ikke.
Melodien er fransk, og heter opprinnelig «Ah! vous dirai-je, maman» (Ah! Jeg skal fortelle deg, mamma»). Den ble nedskrevet i 1761 (da Mozart var fem år gammel), men skal ha opprinnelse fra 1740-årene.
Først på begynnelsen av 1780-tallet hentet Mozart fram barnesangen og skrev musikkstykket «Tolv variasjoner i C-dur over Ah! vous dirai-je, Maman». Stykket består av originalmelodien, samt tolv variasjoner av denne.
Melodien hadde først ingen tekst, og var heller ikke egentlig en barnesang.
«Gubben Noa»
Dette er en av barnesangene som ikke gir noe særlig mening, når man først ser på teksten:
«Gubben Noa beit i tåa så det gjorde vondt.
Så kom doktor Brille, surra på ei fille.
Gubben Noa beit i tåa så det gjorde vondt.»
Sangen er basert på en svensk sang med samme navn - «Gubben Noak» - men med en helt annen tekst.
«Gubben Noak» ble skrevet av den kjente dikteren Carl Michael Bellman i 1766. Det var en drikkevise, og sangen handler om den bibelske Noa. Bellman tok utgangspunkt i bibelteksten om at Noa drakk seg full på vin da han hvilte ved fjellet Ararat. Deretter har han diktet videre om hvordan det gikk med den fulle Noa.
«Han väl visste, han väl visste att en mänska var
torstig av naturen, som de andra djuren
därför han ock, därför han ock vin planterat har.»
Bellman skriver også om Noas kone:
«Aldrig sa hon, aldrig sa hon: "Kära far, nå nå,
sätt ifrån dig kruset!" Nej det ena ruset
på det andra, på det andra lät hon gubben få.»
Hør sangen her.
«Bro, bro brille»
En morsom og spennende sanglek for de minste. Men hva handler sangen om?
Innledningen «Bro, bro brille» betyr egentlig «den brede broen». Dette er tolket av folklorister som broen fra de levende til de døde.
Neste setning er «Klokka ringer elleve». Med dette menes det at vi er inne i «den siste time». Og siden vi er foran broen til de døde, kan man altså tolke det som den siste time i live.
De neste setningene varierer fra sted til sted. Den vanligste norske versjonen handler om keiseren i sitt høyeste slott. Det kan imidlertid se ut til at teksten er dårlig oversatt. I flere andre versjoner føres det en dialog mellom to navnløse skikkelser - en som spør og en som svarer. Den som spør er antatt å være dødsguden - som er så hvit som en mann og så sort som en brann.
De siste setningene kan tolkes bokstavelig: «Fare, fare krigsmann. Døden skal du lide. Den som kommer aller sist skal i den sorte gryte».
«Er du veldig glad og vet det»
«Ja, så klapp!»
Gladere sang skal du lete lenge etter. Den norske versjonen er oversatt fra Alfred B. Smiths «If You're Happy and You Know It», som ble skrevet midt på 1900-tallet.
Teksten skal være basert på en gammel latvisk folkesang. Mange har også trukket fram at sangen er mistenkelig lik «Molodejnaya», en sang som var med i den sovjetiske musikalfilmen «Volga-Volga» fra 1938. Denne er skrevet av den kjente russiske komponisten Isaak Dunayevsky.
Hør sangen her:
Originalversjoner
Og når vi er inne på andre originalversjoner - her er noen flere kjente sanger i sin opprinnelige form:
«Hompetitten» (Alf Prøysen) - egentlig «Johan på Snippen» av G.R. Wahlberg
«Barn av regnbuen» (Lillbjørn Nilsen) - egentlig «My Rainbow Race» av Pete Seeger
«Tuppen og Lillemor» (diverse) - egentlig «I Don't Want To Play In Your Yard» av Philip Wingate og Henry W. Petrie
«Å-å-å sheriff» (Wenche Myhre/Jannicke Abrahamsen) - egentlig «O O Sheriff» av Serge Gainsbourg
«Hermegåsa» (Lillebjørn Nilsen) - egentlig folkesangen «Skip to my Lou»
«Gøy på landet» (diverse) - egentlig «Wheezy Anna» av Leslie Sarony
Åkken Bom (Vibeke Sæther) - egentlig den skotske barnesangen «Aiken Drum»
Kilder: The Richest, Archive.org, Wikipedia (I), Wikipedia (II), Wikipedia (III), Wikipedia (IV), Wikipedia (V), About.com, Bussongs.com.
Denne saken ble første gang publisert 25/04 2015.