Henriette har tvillinger med to ulike menn: – Først trodde jeg det var en spøk

Hjemme i villaen i Karlskoga i Sør-Sverige bor de 13 år gamle identiske tvillingene Ester og Juna sammen med de 7 år gamle toeggede tvillingene Sigrid og Bosse. Det første paret er identiske i utseende. Det yngre paret er forskjellige på de fleste måter, bortsett fra den brune øyenfargen.

To som nylig har blitt tenåringer og to som nylig har begynt på skolen.

– Nå føler jeg at jeg har tid til alle fire.

Det var ikke sånn da de var helt små, da jeg følte meg utilstrekkelig hele tiden, sier Henriette Roos Lindskog, som merkverdig nok ikke har noen tvillinger i familien.

Vi drar tilbake til Kristinehamn der Henriette vokste opp. Hun hadde to identiske tvillinger som venner og var så fascinert av dem at hun ønsket seg både en tvillingsøster og tvillinger selv når hun ble stor. Det gikk så langt at hun dannet et tvillingpar «på liksom» med en venninne.

Gravid med identiske tvillinger

Etter hvert flyttet Henriette til Stockholm og møtte en mann. I en alder av 27 år merket hun at kroppen og humøret hennes forandret seg. Hun spiste mye egg, men da noen arbeidsvenner antydet at hun kanskje var gravid, avfeide hun det.

Men for sikkerhets skyld ble det tatt en graviditetstest – og ganske riktig, den var positiv. Hun hadde også kommet så langt som til uke tolv, og det var på høy tid med ultralyd.

«I ditt tilfelle er det to svangerskap», sa jordmoren, men Henriette var uforstående.

«De er tvillinger, identiske tvillinger.»

Først lo Henriette og partneren hennes bare. Så innhentet virkeligheten dem.

– Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt, og jeg opplevde en slags glede blandet med redsel. Det føltes både morsomt og kaotisk.

Noen uker senere fant hun ut at det bodde to jenter i magen hennes, akkurat det hun hadde ønsket seg da hun var liten.

Henriette følte seg fin under svangerskapet. Men hun hadde bare én morkake som tvillingene skulle dele. Det var en risiko for at den ene tvillingen ville få i seg alle næringsstoffene, og den andre ikke ville overleve.

– Det var en frykt jeg bar på gjennom hele svangerskapet, sier hun.

Les også: (+) Jeg ble mor for mine to barnebarn. Til slutt måtte jeg ta drastiske grep

Dramatisk fødsel

Hun skulle føde med planlagt keisersnitt i uke 38. Men allerede i uke 32 gikk vannet. Henriette og partneren hennes måtte dra til fødeavdelingen på Södersjukhuset midt på natten. Da var hun åtte centimeter åpnet, noterte jordmoren og gikk av gårde for å gjøre et ærend ti meter unna.

– Da hun kom tilbake, var jeg allerede helt åpnet! Det var panikk på avdelingen, og helsepersonell stormet inn. Jeg skulle føde vaginalt og flere uker for tidlig.

Alt skjedde raskt. Tre rier, og Ester så dagens lys. En ri til, og Juna var ute av svangerskapet.

Helsepersonellet løp av gårde med de to nyfødte, og samtidig kjente Henriette en forferdelig hodepine.

– De spurte om jeg ville holde jentene. Nei, nei, sa jeg, for hodet mitt gjorde vondt og jeg holdt på å besvime.

Legene slo fast at hun hadde hatt svangerskapsforgiftning, som kan være livstruende. Henriette ble kjørt til intensivavdelingen, mens tvillingene, som veide 1560 gram (Ester) og 1450 gram (Juna), ble kjørt til nyfødtavdelingen.

– Det tok halvannen dag før jeg ble frisk nok til å se tvillingjentene mine. Det var en ubeskrivelig følelse av lykke. Samtidig føltes alt rart fordi det skjedde så raskt. Jeg hadde blitt overrasket av den koselige atmosfæren under fødselen.

Les også: Dette visste du ikke om tvillinger

Vanskelig å knytte bånd med barn

Etter en måned fikk hun og tvillingene lov til å dra hjem. Livet som tvillingmor var slett ikke slik hun hadde sett for seg.

– Jeg ammet nesten hele tiden. Partneren min pendlet til jobb i Norge og var borte i to uker av gangen, så jeg måtte løse alt på egenhånd i løpet av den tiden. Lokket til mageåpningen, refluks, lukket seg ikke ordentlig på tvillingene, noe som gjorde at de hadde problemer med å holde maten nede. Jeg var ikke god nok som mor fordi jeg ikke klarte å gi hver av dem hundre prosent oppmerksomhet. Alle nettene de var våkne på grunn av mageproblemene deres gjorde meg utmattet.

Henriette hadde problemer med å knytte bånd med barna sine og fikk diagnosen fødselsdepresjon.

– Jeg gikk i samtaleterapi, og det tok omtrent ni måneder før jeg fikk ekte følelser for barna. Da hadde jeg også funnet rutiner i hverdagen, og alt føltes mye bedre.

Men den slitsomme tiden hadde satt sine spor i forholdet til barnas far. De bodde som om de var atskilt, men i en delt leilighet i Södertälje, dit de hadde flyttet.

– Det var slik at logistikken med barna skulle fungere. Vi bodde der sammen i åtte måneder. Så valgte barnas far å flytte tilbake til Stockholm igjen.

Det var omtrent samtidig som Henriette møtte Jonas fra Karlskoga gjennom felles bekjente, og Henriette valgte deretter å flytte tilbake til hjemtraktene sine igjen.

Venter tvillinger – igjen!

Jonas har allerede en sønn, Alexander, men paret ble enige om å få barn sammen. Henriettes ønske var å ikke få tvillinger denne gangen.

Denne gangen var hun på tå hev, og allerede i uke fem fikk hun bekreftet at graviditetstesten bekreftet at hun og Jonas ventet barn. Uken etter hadde hun sin første ultralyd.

Jordmoren snudde seg mot Henriette og sa: «Vet du hva, det er tvillinger.»

– Først trodde jeg det var en spøk, at Jonas hadde ringt jordmoren og bedt henne om å tulle med meg. Men jeg skjønte raskt at han ikke ville gjøre noe sånt.

Så kom minnene om den første tvillingfødselen tilbake sammen med sjokket over nyheten.

– Jeg fikk helt panikk og begynte å gråte. Jeg ringte Jonas, og da han hørte meg gråte, trodde han først at noe hadde gått galt. Så ble han superglad for at det var tvillinger.

– Samtidig skammet jeg meg over følelsene mine, for det finnes de som har kjempet hardt for å få barn. Det tok omtrent tre måneder før jeg kunne føle glede.

Les også: (+) – Besteforeldrene rømmer til Spania og er alltid travle når vi ber om hjelp. Hva kan vi gjøre?

Fikk den til søsknene mine i julegave

Forskjellen denne gangen sammenlignet med sist var at hun ventet toeggede tvillinger, men følelsene hennes under svangerskapet var betydelig verre enn første gang.

Et keisersnitt var planlagt til 8. januar 2017.

Det første settet med tvillinger ble født 27. desember, så hun ville absolutt ikke føde rundt jul.

Men klokken tre om morgenen på julaften våknet hun med et rykk og kjente vannet strømme. Ja, eller rettere sagt, det rant som en vårflom!

– Jeg måtte stå i badekaret mens Jonas ringte etter ambulanse. Mens jeg sto der, kjente jeg noe komme ut – en navlestreng. Jonas ble hvit i ansiktet da han hørte det.

De andre barna våknet og skjønte raskt at de skulle få to små søsken til jul.

Dramatisk fødsel

Den opprinnelige planen var at keisersnittet skulle utføres i Örebro fordi det var tvillinger. Men de rakk ikke frem i tide, og ambulansen kjørte til fødestuen i Karlskoga. Det ble panikk da ansatte på ferie måtte tilkalles og utstyr måtte bringes inn fra andre avdelinger. Et akutt keisersnitt var nødvendig, og Henriette husker at hun sovnet midt i kaoset.

Mens Sigrid bare trengte et minutt eller så for å vise livstegn, var det mye verre med Bosse, som var blå over hele kroppen og ikke pustet. Jonas trodde ikke Bosse ville klare det og var livredd for hvordan han ville forklare det til Henriette når hun våknet.

Men etter elleve minutter begynte Bosse å puste – faren var over.

Henriette sov lykkelig, uvitende om dramaet rundt seg, og våknet først rundt klokken åtte om morgenen. Litt senere fikk hun møte Sigrid og Bosse, som veide henholdsvis 2500 gram og 2600 gram da de ble født. Også denne gangen hadde hun blitt nyst på under fødselen, men to friske barn var selvfølgelig viktigere.

– Sykehuset i Karlskoga ble stengt seks måneder senere, og hvis Bosse hadde blitt født da, ville han ikke ha overlevd.

Nå endte alt lykkelig, og Bosse har ikke tatt noen skade av det som skjedde etter fødselen.

Les også: (+) Svigermor henter i barnehagen uten avtale. Hva skal jeg gjøre?

Tvillingene har et sterkt bånd

Tiden etter fødselen var på mange måter lik den første. Disse tvillingene hadde også problemer med mageåpningen og sov ikke mye om natten. Følelsen av utilstrekkelighet var den samme. Da den ene tvillingen sluttet å skrike, begynte den andre. Men det var en betydelig forskjell denne gangen.

– Jonas' pensjonerte foreldre bodde i nærheten og kunne hjelpe til, og Jonas hadde bare to minutter mellom hjemmet og jobben. Selv om det var tøft i starten, var det lettere å knytte bånd med barna denne gangen fordi jeg fikk hjelp i hverdagen.

Ester og Juna har alltid vært supernære og holdt sammen i tykt og tynt. De har hatt samme personlighet og de samme interessene.

– Mange sier at de ikke ser noen forskjell på dem, men det gjør jo vi. Over tid har jeg lagt merke til at de ønsker å være mer selvstendige og beskytte sin egen personlighet.

– Av Sigrid og Bosse er Sigrid den som tar ting mer seriøst, mens Bosse er mer emosjonell. Men de står opp for hverandre og beskytter hverandre hvis noen av dem gjør noe vi ikke liker. Så de har også blitt nære, om enn på en annen måte.

Livet med doble tvillinger har gått inn i en behagelig myk landing.

– Det er veldig koselig, må jeg si, sier Henriette med en latter.

Og barndomsdrømmen om å få tvillinger – den har blitt oppfylt to ganger!

Denne saken ble hentet fra hemtrevligt.se, men gjengitt med tillatelse.