– Besteforeldrene rømmer til Spania og er alltid travle når vi ber om hjelp. Hva kan vi gjøre?
Småbarnsmor fortviler over at besteforeldre stadig er opptatte når de ber om barnepass. Familieterapeut Stine Hagen kommer med konkrete råd.

Spørsmål:
Vi er et par med to barn i småskole- og barnehagealder. Vi merker tidsklemmen veldig, særlig ettersom min mann jobber en del kveld og helg. Derfor hadde jeg håpet på litt hjelp fra svigerforeldrene for å få hverdagen til å gå opp.
For eksempel til å hente i barnehagen eller bli med på aktiviteter og lignende. Jeg blir også veldig utslitt i helgene da min mann jobber, så all avlastning ville hjulpet.
Svigermor og svigerfar er pensjonister og bor i nærheten. De var ganske «påskrudd» i starten da eldstemann var baby, men de siste årene har de blitt mer og mer avkoblet. Dette henger nok sammen med at de har fått seg leilighet i Spania og de liker å tilbringe mye tid der i vinterhalvåret.
Når de først er hjemme i Norge er de veldig ofte «travle» med å fikse alle mulige ting de ikke rekker når de er i Syden. Det kan være prosjekter i huset, hagestell eller utflukter til å besøke slektninger og venner. Kanskje passer de barnebarna en gang i måneden når de er hjemme, men de vil nesten aldri ha de på overnatting.
De har rett og slett veldig ofte «planer» når vi ber om hjelp, og det virker ikke som barnebarna er øverst på prioriteringslisten. «Planer» kan for eksempel være at den dagen skal de på butikken eller hagesenteret. Ting som vi må bare ta «innimellom slagene», kan de sette av en hel dag til.

Når jeg eller min mann sier at de kan ta med barnebarna på dette, mener de at det blir for strevsomt.
Det føles litt som om så de insinuerer at barna er uoppdragne / krevende, men jeg tror det handler like mye om at de ikke er nok påkoblet eller for dårlige til å sette grenser.
Har du forslag til hva vi kan gjøre for å få de til å bli mer deltakende besteforeldre og hjelpe oss mer med barnepass i hverdagen? Jeg føler andre i omgangskretsen får mer hjelp til barnepass enn oss, og jeg er sikker på at mine foreldre, som bor i en annen del av landet, ville ha hjulpet mye mer til.
Er det urimelig av meg / oss å forvente mer hjelp?
Hilsen småbarnsmor
Les også: (+) Svigermor henter i barnehagen uten avtale. Hva skal jeg gjøre?
Svar:
Kjære småbarnsmor.
Det er lett å forstå at du kjenner på både slitenhet og har et sterkt ønske om mer støtte i hverdagen. Småbarnsperioden er krevende, og når din mann i tillegg jobber mye kveld og helg, blir belastningen ekstra stor for deg. Mange i din situasjon vil håpe at besteforeldre kan være en avlastning, og det kan derfor oppleves sårt og skuffende når virkeligheten blir en annen.
Samtidig er det slik at besteforeldre står i en litt annen livsfase enn dere. Når de trekker seg mer tilbake, kan det handle mindre om barnebarna og mer om egne prioriteringer og behov som pensjonister. For noen blir denne perioden en tid for frihet, reiser og egne prosjekter.
Selv om dere opplever at de setter av hele dager til hagearbeid eller butikken, er dette den måten de ønsker å bruke tiden sin på. Dere er vant til å barna med på disse aktivitetene, mens besteforeldre er vant til å kunne gjøre det alene. Det gjør også at dere lett tenker at det ikke er en utfordring, mens besteforeldre synes det blir for slitsomt.
Det er likevel helt legitimt at dere føler behov for mer støtte, og det er ikke urimelig å ønske seg at besteforeldre skal være mer deltakende. Men for at ønsket skal ha en sjanse til å bli møtt, kan det hjelpe å være svært konkrete når dere ber om hjelp.
I stedet for å spørre generelt om de kan passe barna mer, så kan dere kanskje være mer konkrete:
«Har dere mulighet til å hente barna på tirsdag?» eller «Kan barna være hos dere to timer på lørdag formiddag mens jeg får ordnet noen ting?»
For mange besteforeldre blir det enklere å si ja til oversiktlige og avgrensede forespørsler.
Det kan også være nyttig å dele litt mer åpent med dem hvordan dere faktisk har det. Dere kan fortelle at småbarnsperioden oppleves intenst, og at det betyr mye med små drypp av avlastning, ikke bare for dere, men også for barna, som får mer tid sammen med besteforeldrene sine. Da gir dere dem muligheten til å forstå situasjonen deres, og samtidig til å vurdere hva de faktisk orker og ønsker å bidra med.
Om det likevel viser seg at de ikke kan eller vil være mer involvert, kan det være nødvendig for dere å se på andre måter å skape den støtten dere trenger. Noen finner løsninger gjennom venner, naboer, barnevakter eller samarbeid med andre småbarnsforeldre. Selv om det kan være vondt å oppleve at andre familier får mer hjelp, er det viktig å huske at alle familier er ulike. Det er heller ikke lurt eller nyttig å sammenligne seg med andre.
Dere står altså i et helt reelt behov, men dere møter besteforeldre som har en annen måte å leve livet sitt på. Da blir balansen å anerkjenne skuffelsen, samtidig som dere forsøker å være tydelige og konkrete i forespørslene, og eventuelt utforske andre støttemuligheter dersom besteforeldrene ikke har kapasitet til mer.
Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her
Mer fra Klikk+: Se vår samleside her