Vesicoureteral refluks
Hver eneste gang vesle Fillip fikk feber, måtte han til lege
Tilstanden er vanligere enn man skulle tro.
Da Linn (23) for tre år siden ble mor til Fillip, merket legene at det var noe som ikke stemte med babygutten.
Det startet med en urinveisinfeksjon da han var bare fire dager gammel. Han var innlagt på sykehuset i en uke med intravenøs antibiotikabehandling.
Det skulle gå én måned før legene fant ut av hva som plaget Fillip: Vesicoureteral refluks.
Konstant ubehag
- Det ble påvist refluks med alvorlighetsgrad 3 og 4, altså på begge sider urinlederne. Jeg var ganske bekymret i starten, for han har medfødt nyresvikt i tillegg, og en urinveisinfeksjon kan påvirke det. Med refluks går det fort over til nyrebekkenbetennelse som igjen kan gi arrvev på nyrene og påvirke de negativt, forteller mamma Linn.
Babyen måtte behandles med en type antibiotika hver dag for å forebygge urinveisinfeksjon.
- Etter hvert ble matlysten så dårlig, og han viste konstant ubehag, så vi tok han av den antibiotikaen i påvente av operasjon for å reparere urinveiene, sier Linn.
Feber annenhver uke
Sammen med samboer Halvard, måtte Linn ta med seg Fillip inn og ut av sykehus svært ofte de første to årene av livet hans.
- Fillip fikk ofte skyhøy feber, og hver gang han hadde feber, i snitt annenhver uke og noen ganger hver uke, måtte vi på sykehuset. Dette var for å utelukke urinveisinfeksjon, og for å se hvordan nyrefunksjonen var, forteller Linn, som også har skrevet om sin erfaring på bloggen Malindus.blogg.no.
Kan være arvelig
Vesicoureteral refluks betyr at det strømmer urin baklengs opp i urinlederne fra blæren når barnet tisser, ifølge Kari Røine Brurås , barneradiolog og seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssjukehus.
- Urinen kan kun strømme litt inn i urinlederne, eller mer alvorlig: helt opp til én eller begge nyrene. Tilstanden graderes fra lettgradig og ufarlig, grad 1, til grad 5 som er alvorlig og som kan gi nyresvikt hos barn. Riktig nok skjer det siste sjeldent, sier Røine Brurås.
Den medfødte tilstanden er ikke nødvendigvis arvelig, men refluks kan ses hos opp til 50 prosent hos søsken til et barn med refluks.
Overlegen forklarer videre at tilstanden kan mistenkes utfra ultralydundersøkelse av nyrene, men avsløres enklest ved en røntgenundersøkelse der kontrastvæske settes inn i blæren via et kateter.
- Denne undersøkelsen heter røntgen-miksjonscystografi. Også ultralyd gjort av et foster kan gi mistanke om tilstanden, og ultralyd gjøres da rutinemessig på den nyfødte, sier Røine Brurås.
To typer inngrep
- Det er viktig, og det gjelder alle barn, at dersom et barn har nyrebekkenbetennelse, må det få god og adekvat antibiotikabehandling, sier Røine Brurås.
Arne Borthne, professor i radiologi ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo, er barneradiolog. Han foretar den bildemessige utredningen av refluks.
- Refluks er som regel tilstede i nyfødtperioden og forekommer hos 1-2 prosent av alle barn, altså ganske hyppig. Det er ingen skade eller uheldige konsekvenser ved lett grad av refluks. Men ved mer alvorlig grad kan nyrefunksjonen ta skade. Dette er særlig tilfelle hvis refluksen henger sammen med andre, mer alvorlige misdannelser, forteller Borthne.
Behandlingen avhenger blant annet av hvor mye refluks som foreligger.
- Når det er beskjeden refluks, vil storparten, 80-90 prosent, være kvitt refluksen spontant i løpet av første leveår. Her trengs ingen behandling, sier han.
Fakta om vesicoureteral refluks:
- Refluks innebærer en tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet ved blæretømming på grunn av sviktende lukkefunksjon i overgangen mellom urinlederen og urinblæren. Urinlederen er det røret som fører urinen fra nyrene og nyrebekkenet til urinblæren. Normalt lukkes den delen av urinlederen som går gjennom blæreveggen, ved vannlating.
- Ved vesikoureteral refluks lukkes ikke urinlederne, slik at urinen kan strømme i feil retning. Det er en medfødt tilstand hos barn, eller en tilstand som utvikler seg i spedbarnsalderen.
- Deles inn i alvorlighetsgrad 1-5.
- Forekomsten er ikke kjent, men den antas å være ca. 1-2 %. Tilstanden er noe vanligere hos jenter.
- Hos barn med urinveisinfeksjon påvises refluks hos opptil 50 % i aldersgruppen 0-2 år, opptil 10 % hos 2-5 åringer og ca. 10-15 % i ungdomsårene.
- De fleste tilfeller av refluks helbredes av seg selv før puberteten. Ved lavgradig refluks er det ikke nødvendig med oppfølgende kontroller utover kontakt ved eventuelle tegn til urinveisinfeksjon.
- Ved påvist høygradig refluks er det flere som også vil ha dette med seg over i voksen alder.
(Kilde: Nhi.no)
Behandlingen ved vedvarende og mer alvorlig refluks, kan være bruk av antibiotika for å hindre eller motvirke nyreskade, eller eventuelt operasjon.
- Operasjon er som regel ikke aktuelt i første leveår. Vurderingen av om det skal opereres, hvilken operasjonsmetode som er hensiktsmessig, og timingen av inngrepet, gjøres av et team med flere spesialister, da særlig av erfarne barnekirurger, sier professoren.
Det handler om to typer inngrep:
- Enten endoskopisk, hvor man sprøyter inn en liten silikonpute under slimhinnen i urinlederen hvor den munner inn i blæren, for å lage en kunstig trangere åpning. Det andre er reimplantasjon. Man reimplanterer da urinlederen, det vil si at man endrer innmunningen av urinlederen i blæren for å hindre tilbakestrømningen av urin, sier han.
Lever som normalt
Hos barna som blir operert, vil livskvaliteten være helt normal, ifølge professoren.
- De alvorlige tilfellene må behandles individuelt og følges opp av barnelege og eventuelt kirurg. Og da sier det seg selv at livskvaliteten hos disse vil være påvirket i varierende grad. Men uansett hvor alvorlig graden er så er ikke refluks noen dødelig tilstand, sier han.
Fillip ble operert da han var ett år, og i dag kan han leve som normalt.
- Han har gode framtidsutsikter nå som han er operert og blir fulgt godt opp med kontroller hver tredje måned. Da sjekkes urinveiene med ultralyd samtidig som de sjekker hvordan nyrene hans fungerer, forteller mamma Linn.
Hun råder andre foreldre som opplever det samme å lese seg opp på tilstanden for å vite så mye som mulig.
- Det var slik jeg fant en studie som viste at man ikke var sikre på om forebyggende antibiotikabehandling hadde noen effekt på gutter. Da valgte vi i samråd med lege å slutte med det, siden det hadde så mange bivirkninger for Fillip. Og det gikk bra, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 22/05 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.