Barn og identitet

Umulig å se at Stina ble født som gutt

Stina hadde sin første depresjon som 8-åring. Hvorfor var hun født i feil kjønn?

FEIL KJØNN? Barn, som Stina i denne reportasjen, føler det veldig tidlig dersom de ikke trives med det kjønnet de er født som. Hun ønsker ikke stå frem med bilde på nett. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Anita Bakk Henriksen

Sist oppdatert 29/04 2017

Stina er 14 år gammel og lever et tilsynelatende normalt tenåringsliv. Det er helt umulig å se at den blide jenta fra Nord-Trøndelag ble født og levde som gutt frem til hun var 8 år.

Det var 7. januar 1998 at mamma Britt Eva fødte en liten, frisk og sunn gutt.

Viste tidlig interesse for kjoler og smykker

Med to storebrødre var huset fullt av tøffe gutteleker, men for den nyankommende fantes ikke dette det spor interessant. Allerede i 1-årsalderen viste han en enorm interesse for smykker, kjoler, skjørt og langt hår.

- På det stadiet tenkte jeg ikke noe over det. Mange barn viser en slik interesse, og det er helt normalt at barn vil kle seg ut, sier Britt Eva.

Men interessen dabbet aldri av, og innen Stina var tre år begynte Britt Eva å forstå at dette handlet om noe mer enn kun nysgjerrighet. Stina ville alltid ha på seg kjole eller skjørt, og påkledning var alltid en kamp for foreldrene.

- Innen den tid tenkte jeg tanken at kanskje sønnen min var homofil, men også det endret seg raskt. Stina sa ofte at det var urettferdig at hun er gutt og ikke jente. Hun fortalte at hvis hun hadde vært jente så skulle hun brukt kjole bestandig, forteller moren.

Stina ønsker ikke å stå frem med bilde og etternavn på Foreldre & Barn sine nettsider, men ønsker likevel å fortelle sin historie til oss.

Stina er født gutt, men føler seg som jente. Det finnes også barn i Norge som fødes med genitaler fra begge kjønn. Det fødes omlag ti til femten barn med diagnosen intersex i Norge.

Skuffet da de handlet gutteklær

Stina gikk aldri med nøytrale gutteklær ute blant folk, men hjemme fikk hun ha på seg det hun ville. Moren hadde i tillegg en bestevenninne med en datter, og der fikk Stina lov til å være seg selv.

- Der fikk hun låne kjolene til venninnen så mye hun ville, forteller Britt Eva

Årene gikk, og da Stina hadde rundet fem år var moren sikker i sin sak. Sønnen var født i feil kropp, noe Stina også utrykte verbalt.

- Hun hadde mange spørsmål om livet, og lurte på hvorfor hun var født som gutt da hun opplagt var jente. Vi fortsatte å kle henne i gutteklær ute blant folk. Stina var alltid like skuffet hver gang vi hadde handlet klær til henne. Alt hun ville var å gå med kjole, forklarer moren.

Besluttet å leve som jente

Født i feil kropp:

Oslo universitetssykehus (OUS)-Rikshospitalet har i dag 41 pasienter under 16 år til utredning og behandling. Omtrent 30 prosent av de som søker hjelp på Oslo Univeristetssykehus-Rikshospitalet er 16 år og yngre.

De yngste som er til utredning er 6-7 år gamle.

De fleste barna OUS kjenner til gir uttrykk for at de er et annet kjønn enn hva de er kroppslig, når de er mellom 3-6 år.

Det er viktig at foreldre tar det på alvor. Stadig flere foreldre lar barna få være seg selv og kle seg som de ønsker. Noen lar også barna få endre navn tidlig og informerer lærere og elever om dette.

Noen av barna får atferdsproblemer, angst og blir deprimerte.

Det støtteapparatet som finnes er i Harry Benjamin Ressurssenter og foreldre-familieforeningen og på OUS-Rikshospitalet.

Stina begynte på skolen, fremdeles i bukser, men med langt lyst hår. I andre klasse hadde hun sin første depresjon, og mamma Britt Eva forstod at nå måtte noe endres.

- Det var om kveldene etter leggetid at tankene om hvem og hvorfor hun følte som hun gjorde kom. Stina hadde veldig mange eksistensielle spørsmål og bekymringer om livet videre. Store spørsmål som en liten jente på åtte år ikke bør ha, fastslår hun.

Så kom gjennombruddet. Julen samme år tok Stina beslutningen om å fortsette å leve livet som jente. Livet ble lettere etter at hun fikk leve hundre prosent som jente. Hun sluttet å gråte. Den frustrerte hysteriske gråten forsvant. Hun gledet seg over å få gå med de klærne hun ønsket, og et riktigere navn gjorde det lettere også.

Aldri blitt mobbet

Tilbake på skolen innkalte familien hele klassen sammen med lærerne hvor Stina selv fortalte de andre elevene om at hun nå var jente. Det hadde absolutt ingen problemer med.

- Overgangen gikk så utrolig bra. Ingen i klassen synes det var rart, og Stina har aldri opplevd å bli mobbet på skolen. De er jeg veldig glad for, understreker Britt Eva.

Stina har vært til utredning på Rikshospitalet siden hun var åtte år.

- De er utrolig flinke der. Hvert barn blir behandlet individuelt, noe som er utrolig viktig, forteller Britt Eva.

Mange tar tester for å finne ut barnets kjønn før det bli født, men de færreste tenker på at barnet de får kan oppleve nettopp det Britt Eva har gjort.

Starter etter hvert på østrogen

Da hun nærmet seg puberteten fikk hun i samarbeid med psykiater og barne-endokrinolog en sprøyte som hun tar hver fjerde uke.

- Det fører til at Stina har null produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hun var veldig redd for å få mørk stemme og skjegg, men behandlingen fungerer veldig bra, forteller mamma Britt Eva.

Etter hvert vil Stina starte med østrogen slik at hun vil få en helt normal kvinnelig pubertet, men en endelig dato er ennå ikke fastslått.

Stina er i tillegg veldig engasjert i Harry Benjamin Ressurssenter sitt arbeid , og er med i styret i ungdomsgruppen som ble opprettet i år. Hun har mange venner der med samme tematikk som henne selv, og synes det er godt å møte og hjelpe andre i samme situasjon.

- Jeg har det veldig bra, jeg har mange venner og er en av jentene. Nå gleder meg selvfølgelig til jeg får begynne med hormoner slik at kroppen min blir mer lik sånn som den skulle ha vært fra begynnelsen av, men jeg tenker ikke så mye på det, det kommer etter hvert, forteller Stina.

Harry Benjamin Ressurssenter(HBRS) arbeider for mennesker som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og som går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet.

- Vi har 41 pasienter under 16 år til utredning og behandling, forteller leder for Harry Benjamin Ressurssenter, Tone Maria Hansen.

Barn på 6-7 år

De aller yngste som er til utredning er helt ned i 6-7 års alderen. Hansen mener det er viktig at foreldre tar barna på alvor, fordi noen av barna får atferdsproblemer, angst og blir deprimerte av å føle seg som feil kjønn.

- Heldigvis lar stadig flere foreldre barna få være seg selv og kle seg som de ønsker, forteller Hansen.

Noen lar også barna få endre navn tidlig. De infomerer også lærere og elever, slik som i Stinas tilfelle.

- Det handler ikke kun om klær eller å leke med dukker som er hovedårsaken. Foreldre forteller at deres barn kan si til mor at hvorfor er ikke jeg som deg, og når skal tissen min falle av. Barna er også veldig klare på at de er en gutt eller en jente.

Hansen understreker at det ikke nødvendigvis betyr at man med sikkerhet kan si at det er et barn som senere vil kunne diagnostiseres på Rikshospitalet og få begynne på kjønnskorrigerende behandling.

- Men de få barna som vi kjenner til som har synliggjort seg for sine foreldre fra de var 3-6 år, er nå til utredning og noen i behandling på Rikshospitalet, sier Hansen.

Vanlig å være nysgjerrig

Forfatter og barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener det er viktig at foreldre viser forståelse dersom barnet sier at de er av det motsatte kjønn.

- Det er veldig vanlig blant barn å utforske ting og klær som er beregnet på det motsatte kjønn, sier Gerhardsen.

Foreldre-familieforeningen:

Foreldre-familieforeningen er en del av Benjamin Ressurssenter og gir råd, støtte og hjelp til andre foreldre som har barn som har et kjønnsidentitetsproblem.

Britt Eva er nyvalgt leder, og har vært med i foreningen siden oppstarten i 2005.

Medlemmene i foreldre/familieforeningen har barn i alle aldre fra 6-7 år og oppover.

De arbeider for å øke kunnskapsnivået om transseksualisme, og for å sikre et godt behandlingstilbud for mennesker i denne gruppen.

Foreningen ønsker å ha fokus på at hele familien trenger et godt støtteapparat rundt seg, og at pårørende trenger et sted og møtes og utveksle erfaringer.

Hun understreker at selv om en gutt på 4-5 år ønsker å prøve søsterens kjole eller ta på seg neglelakk betyr ikke det nødvendigvis at han faktisk ønsker å være jente, eller at han er homofil. Det er en helt normal oppførsel blant barn i den alderen, både gutter og jenter, og de blir verken mer eller mindre heterofile av å få kjøre dukkevogn framfor å vifte med et sabeltannsverd.

- Spesielt fedre opplever ofte det som litt vanskelig dersom sønnen interesserer seg for søsterens leker og klær. Men med overveldende sannsynlighet har du et barn som bare ønsker å eksperimentere litt, påpeker Gerhardsen.

Hvilket kjønn ønsker du deg? Temaet debatteres flittig i vårt forum barnimagen.

I kjole på juleavslutning

Det er jo et paradoks at mens pappa tar barselpermisjon og triller lange turer med lillesøster, blir han litt svett når sønnen vil ha dukkevogn.

Som med så mye annet handler det også her om å beskytte barnet sitt. Selv om barnepsykologen understreker at det er viktig å være imøtekommende og la barna får prøve seg fram, bør foreldre i tillegg passe på slik at sønnen eller datteren ikke blir et utsatt mål for de andre barna.

- Jeg ville tenkt meg om før jeg lot sønnen min få dra på juleavslutning i kjole, sier Gerhardsen.

Dersom barna kommer litt opp i skolealder og fremdeles er veldig klar på at de ikke føler seg som det kjønnet det er født som, er det viktig å møte barnet med forståelse. Spør gjerne barnet hvorfor det føler seg som feil kjønn. Det trenger fortsatt ikke handle om et ønske om kjønnsskifte, men at barnet ikke interesserer seg for det barn av samme kjønn leker med.

- Plager derimot dette barnet, virker han eller hun utilpass, eller trist så bør foreldrene ta kontakt med helsetjenesten, og sørge for å barnet får den hjelpen det trenger av profesjonelle, sier Gerhardsen.