- Hadde kanskje «bare» hatt eggstokkreft

(SIDE2): Hanne Moxness er 41 år, og beskriver seg på sin egen blogg som ei blid, sterk og positiv jente. Hun er gift med sinn mann Arild, og er mor til «verdens beste» Nicolai.

Men hun har også kreft.

Det var i 2012 at kreften meldte seg for første gang. Kreften kom først til eggstokkene, og spredte seg så til lever, lymfer og skjelett.

31. januar i 2013 ble hun imidlertid erklært kreftfri. Men 18. juni fikk hun dårlige nyheter, Hanne hadde fått tilbakefall. På bloggen sin skrev hun dette 21. juli:

«Det er harde ord for pengene, jeg fikk beskjed om at jeg har kun kort tid igjen. Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig, men vi snakker om uker eller måneder. Vi snakker om smertelindring og palliativ behandling, slik at mine siste dager blir så bra som mulig.», skriver hun i innlegget som har fått navnet Sannhetens øyeblikk.

Bloggen hennes leses av mange, og det nevnte innlegget fikk over 270 kommentarer.

Vet at det kan ta slutt
Til Side2 forteller 41-åringen at håpet for tiden fremover er å ha det så bra som overhodet mulig.

- For meg betyr det å være sammen med familien uten å verken gjøre de store sprellene, eller å finne på mest mulig galskap. Jeg vil bare være sammen med sønnen min, og familie og venner. Og det kjenner jeg at vi klarer hver dag, sier Moxness.

- Så lenge jeg slipper de vanskelige smertene jeg har hatt, men som nå har blitt holdt i sjakk, så går det bra. Jeg kjenner at jeg vil «leve», selv om jeg vet at det kan ta slutt. Når vet jeg ikke. Det er det ingen som kan fortelle meg. Jeg håper at behandlingen skal holde meg gående, men jeg tar én dag om gangen, sier hun.

Oppfordrer andre til å gå til legen raskere
En sak som Moxness er opptatt av å dele, er viktigheten av å få sjekket seg når kroppen ikke fungerer som den skal.

- Jeg var dårlig lenge før jeg dro til legen. Jeg burde ha gått tidligere. Men jeg hadde ikke troen på at det kunne være kreft. Jeg hadde vondt i magen, og tenkte at det kunne være så mangt. Man må ta kroppens signaler på alvor. Hadde jeg sjekket meg to år tidligere kunne jeg kanskje «bare» hatt eggstokkreft, men nå har jeg kreft i hele kroppen.

- Spesielt eggstokkreft er vanskelig å finne ut av, og det går ofte for langt. Mitt råd er å dra en ekstra gang til gynekologen. Det kunne ha reddet meg, sier hun.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Treffer noe som rører de friske
I et av hennes nylige innlegg undrer hun seg over hva hennes og familiens historie gjør med andre mennesker.

«Det er nesten skremmende å lese alle tilbakemeldingene, men ikke skremmende på en skummel måte. Det er godt å se at det vi formidler kan være med på å hjelpe andre, godt å se at dere der ute kanskje får et litt annet perspektiv på livet, på hva som er viktig for dere - viktig HER og NÅ - ikke nødvendigvis i morgen eller om noen år.»

Å kunne dele sitt liv med andre hadde hun aldri forestilt seg at hun kom til å gjøre. Tidligere visste hun knapt hva en blogg var.

- Jeg startet bloggen for å kunne informere venner og kjente om hva som foregikk, som en form for kontakt med omverdenen. Men jeg hadde ingen anelse om at den skulle bli lest av så mange. Jeg tror jeg treffer noe som rører mange mennesker som er friske, og det er fint, men det var ikke tanken bak det.

- Jeg får mange e-poster fra småjenter som kanskje ikke vet hva jeg skriver om, og som lurer på hva jeg har gjort for å komme på topplista. Men poenget er at jeg skal dø, og det er ikke noe å trakte etter, sier hun med en liten latter.

Vil gi leserne et annet perspektiv
Moxness forteller at hun definitivt har fått et nytt perspektiv på livet etter at hun ble syk. Hun forteller også at hun er sliten, men gjennom intervjuet har hun flere ganger hatt latteren på lur. Og dette er også slik hun oppleves gjennom bloggen, hvor hun deler både gleder og nedturer.

- Jeg ser ting på en annen måte. Jeg innser andre ting enn jeg gjorde før, jeg setter rett og slett mer pris på ting. Jeg gleder meg over hverdagene, og det å kunne være til stede her og nå. Jeg higer ikke etter alt annet, og jeg er fornøyd med det jeg har og de jeg har rundt meg, sier Hanne til Side2.

Hun er glad for at mange engasjerer seg, og skriver kommentarer som oppfattes som oppbyggende.

- Det er så mange, som jeg ikke en gang kjenner, som heier på meg og som tenker på meg. Det gjør meg glad. Mange skriver at det jeg deler om mitt liv, og mine tanker, gjør noe for dem. Kanskje spiller jeg en rolle på en måte som jeg aldri hadde tenkt jeg ville. Om min historie kan hjelpe andre, så har jeg oppnådd noe.