«Hvor er bestefar?», spør de. Da smelter hjerter og tårer drypper

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger. Saken ble først publisert i Romsdals Budstikke.

Helt fra tidens opprinnelse så har vi mennesker vært opptatt av de store spørsmål. Hvem er vi? Hvor går vi? Hvor kommer vi fra? 

Og ikke minst; hvem fant egentlig opp bindersen? De store spørsmålene i livet der man ikke skal finne noen svar, det er grublingen som er målet. 

I sommer har det store spørsmålet i vår familie vært: Hvor er bestefar?

Er det ikke herlig med sommer? I mange måneder har vi ventet på sommerferien, den har murret i bakhodet helt siden nyttår. 

Når mørket omfavner oss i en sliten februar, så er det en stemme inne i hodet som hvisker: hold ut, kjære deg, sommeren kommer! Så er den her, en ny ubrukt sommer og deilige ferieuker som skal fylles med alt fra morsomme aktiviteter, late dager på verandaen og ikke minst med barnebarn. Jeg lurer på hva skal vi finne på i sommer? Hva skal dette hav av tid fylles med?

For noe av det beste for oss besteforeldre er når biler overfylt av bagasje og barnebarn ruller inn foran huset og det ramler ut en gjeng blide gutter som spør: Hvor er bestefar? Da smelter hjerter og tårer drypper, og du kjenner at livet er mer enn fotsopp og podagra.

 Jeg omfavner hele gjengen og spør hva vi skal finne på nå? «Vi må springe i sofaen!» 

Noen par tindrende barneøyne lyser opp og venter spent på svaret. Jeg spiller sjokkert bestefar og holder igjen svaret mens jeg liksomgrubler på svaret: «En glimrende ide, folkens!»

 Så springer vi på sofaen, kryper på bord og stoler, men aldri, aldri tråkke på det livsfarlige gulvet der lavaen krafser etter oss med hissige ildklør. Springe, springe, springe, hyl, hyl, hyl! Kan du se det for deg? Hadde sofaløping vært en OL-gren, så hadde jeg og gjengen vært soleklare favoritter. 

Så lander vi til slutt i en haug med armer og bein, utmattet, svimle og slitne. Roen senker seg og det er helt stille i noen bittesmå sekunder før en liten stemme spør: «Kan vi leke Stormen?»

 Å leke storm er ikke for skikkelige voksne, kan du skjønne; det er for tøffingene i familien. Samme sofa er nå ei seilskute som blir overmannet av en diger, skummel storm der ulltepper er enorme bølger som skyller over de stakkars dekksguttene mens den smølske kapteinen står bredbeint på dekket og roper fortvilt: 

«Hold dokker fast, gutlarva, ta her stormkastet kjæm te å røsk i innvolla og understell!» Den samme kapteinen får himmelfalne, strenge blikk fra mormor som vitner om mer uvær i vente.

Slike stormer medfører som regel noen skader på mannskapet. Hoder som smeller i hop og tenner som flyr sidelengs. Da må kapteinen plutselig leke fastlege og det vet alle; det er dritkjedelig. Samt mange voksne blikk og en taushet som forteller uten ord «hva var det jeg sa!».

Les også: Vær en besteforelder barna husker: Særlig én ting truer forholdet

«Skal vi leke gjemsel?» Men nå er bestefar utslitt og trenger kvalitetstid for seg selv. Det er her spørsmålet kommer: «Hvor er bestefar?» 

Svaret på det enkle spørsmålet er som regel toalettet. Der kan ingen forstyrre meg, det er hellig grunn, et fristed for alle menn, et mekka for trøtte besteforeldre.

 Trodde jeg - i min naivitet - før jeg hører listende barneføtter og frydefulle knis før døra sparkes opp og et blidt ansikt lyser opp: «Der er du, bestefar, hva gjør du her?!»

Sommerferie er også en følelse av å drive et kombinert vaskeri- og cateringfirma. Store måltid som alltid serveres når det ikke passer for noen. Og uendelig mange spørsmål av formen: hva skal vi ha til middag? Hvorfor er det ikke flere rene håndduker? Kan noen kjøre meg? Hvem har rotet bort ullteppet?

Slike spørsmål som gjør at bestefedre blir slitne og får lyst til å gjemme seg på do igjen. Så sitter vi der og grubler litt over de store spørsmål i livet og slikt. Da blir man ofte litt klokere på det meste og tenker at alle som er på besøk også synes det er slitsomt. Som synes at bestefar kludrer til all oppdragelse og leggetider og at de naturligvis har evig rett at det er feil med sjokoladekake til kveldsmat.

Hva med en liten trøst til alle dere som blir slitne etter en sommerferie og som lengter etter hverdagen? Som kjenner på en glede når man ser baklysene på bilen som kjører hjem barn og barnebarn. Det er helt greit; jeg gjør det også.

For er det ikke herlig når sommerferien er over? Når huset stilner og de grå høstdagene ruller inn. Gi meg en fastlegehverdag full av kjedeligheter. 

Gi meg en akutt rygg og en forstørret prostata. Jeg ønsker velkommen et brustent hjerte og noen såre sjeler som trenger trøstende sting.

 Til neste sommer håper jeg at det samme spørsmålet kommer; «hvor er bestefar?» Så står jeg der med smeltet hjerte, tårer på kinnet og klar for nye oppdrag på de ville hav. 

Hvis ikke det skjer, så er vel svaret på hvor bestefar er, at han er innlagt på Rehabiliteringssenteret for gretne, gamle gubber.