Runa feirer jul med hjelp fra Fattighuset

En fattig mammas jul

Barna til Runa ønsker seg iPad, men de deler ikke ut iPader på Fattighuset.

PÅ FATTIGHUSET: Tobarnsmamma Runa besøker Fattighuset for å finne klær og leker til barna.
PÅ FATTIGHUSET: Tobarnsmamma Runa besøker Fattighuset for å finne klær og leker til barna. Foto: Gry Traaen
Sist oppdatert
PÅ FATTIGHUSET: Tobarnsmamma Runa besøker Fattighuset for å finne klær og leker til barna.
PÅ FATTIGHUSET: Tobarnsmamma Runa besøker Fattighuset for å finne klær og leker til barna. Foto: Gry Traaen

- Fordelen med at vi har dårlig råd, er at barna blir mer ydmyke. De vet at det ikke er en selvfølge å kunne kjøpe alt man vil ha, sier tobarnsmamma Runa (40).

Snart er det jul. Desember er den måneden da kredittkortene aldri ligger stille. kontoene tømmes for penger.

Foreldre som skiller seg føler at de er nødt til å ha barna 50/50

Runa vet at hun får julegaver og julekalendere til barna på Fattighuset. I fjor kunne både seksåringen og tiåringen pakke opp Lego på julaften.

- Barna ønsker seg mest av alt en iPad. Tiåringen har lovet å kjøpe en iPad til lillebror når han blir voksen og tjener penger. Han sier han lover å være flink på skolen, så han kan få seg en god jobb.

- Han ber også lillebror gjøre leksene skikkelig, sånn at han kan kjøpe ting til seg selv og mamma når han blir stor, forteller hun.

Utenfor velstandsbobla

Den norske velstandsbobla har ikke plass til alle.

Mens billige leker og god økonomi har gjort gaveoverflod til et «problem» i norske hjem, er virkeligheten en ganske annen for mammaer som Runa – en tilsynelatende vanlig tobarnsmor som akkurat nå er lykkelig fordi hun fant en slitt, men hel kvalitetsjakke til eldstesønnen på ti år.

Den lå i en haug sammen med masse annet brukt barnetøy på Fattighuset i Oslo.

Der oppdaget hun også en tjukk ullgenser som noen en gang har strikket for hånd. Kanskje den passer til seksåringen?

- Det er ikke vanskelig å hjelpe, sier Vibeke Klemetsen

 

Ble brutalt ranet

Runa bodde i England de første årene av sitt liv. Moren var 29 år da hun døde av kreft, Runa var syv.

Faren var norsk sjømann og hadde fri to måneder i året. Da han ga seg som 60-åring, tok han med seg ti år gamle Runa til Norge.

Hun fullførte grunnskole og videregående, fikk seg flere jobber og kjøpte sin egen leilighet. Drømmen var å åpne en bruktbutikk.

Det var i denne fasen, i 2001, Runa ble brutalt ranet i sitt eget hjem.

Ranet var en så traumatisk opplevelse at hun ble redd for å gå ut.

Hun klarte ikke jobbe, sluttet å betale regninger og mistet leiligheten.

Ranerne ble aldri dømt, bare en av dem fikk en dom for frihetsberøvelse etter å ha stengt Runa inne på badet.

Hun følte seg truet og levde med en konstant frykt for å møte dem igjen.

 

Avhengige av Nav

Så da Runa traff en mann og raskt ble gravid, valgte hun å flytte til hans hjemsted Karasjok, langt fra ubehagelige Oslo.

Der var hun hjemmeværende mamma i flere år, helt til samboerskapet tok i slutt i 2007.

Runa flyttet tilbake til Oslo, fikk seg en ny kjæreste og ble gravid igjen.

Det er vanskelig å finne en jobb etter å ha vært borte fra arbeidslivet i mange år. Hun mangler kvalifikasjoner og selvtillit.

Nå er barna ti og seks år gamle, og Runa og samboeren Tore, som også står uten jobb, er blitt helt avhengige av Nav.

DESIGNER SMYKKER: Kanskje blir man ekstra kreativ av å ha dårlig råd? Runa elsker å designe smykker.
DESIGNER SMYKKER: Kanskje blir man ekstra kreativ av å ha dårlig råd? Runa elsker å designe smykker. Foto: Gry Traaen

Fattigdom i Norge

  • De som regnes som fattige, altså som har vedvarende lav inntekt, er de husholdningene som har 60 % eller mindre av medianinn­ tekten. Par med to barn: kr 392 000 kr i året. Enslig for­sørger med to barn: kr 299 000.
  • Barn med kun én forsørger har høy risiko for å havne i lavinn­tekts-gruppen.
  • I 2012 var det nærmere 78 000 barn i husholdninger med ved­ varende lav inntekt.
  • Innvandrerbarn utgjør en stadig større andel av disse barna. Av alle norsk­somaliske barn under 18 år lever over 70 % i fattigdom.
  • Andelen som mottar sosialhjelp er redusert de siste to årene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av sosialhjelps­ mottagere (35 prosent). Andelen innvandrere som får sosialhjelp er likevel redusert.
  • Mange lavinntektsfamilier opp­ lever en opphopning av dårlige levekår som berører hele familien. Tilsyn ved NAV­-kontorene har vist at barns behov ikke kartlegges tilstrekkelig. Hensynet til barna bør ivaretas bedre, konkluderer en rapport.
  • Det finnes et offentlig kvalifise­ringsprogram som skal motivere og kvalifisere folk til å komme i arbeid. Prosjektet er rettet mot langtidsmottagere av sosialhjelp.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og NAV-rapporten Fattigdom og Levelkår i Norge, Status 2013.

Tore får dagpenger, mens Runa mottar sosialstønad og får bostøtte fra Husbanken.

 

Ikke med på skidagen

Stønadene skal dekke mat, dagligvarer, klær, utstyr, SFO og fritidsaktiviteter. Ikke engang skolen er gratis.

– Tiåringen manglet klær og innesko til gymtimene de første månedene dette skoleåret. Treningsbuksa var slitt og for kort. I fjor kunne han ikke være med på skidagen. Jeg klarte ikke få tak i ski, sier Runa.

I Norge er det ikke mat på bordet som er den største utfordringen for fattige familier.

 Jo da, Runa bruker mye tid på å lete etter tilbudsannonser.

Som mamma må hun sørge for middag hver dag og variert pålegg til matpakkene. Hun er ekspert på å finne helgebiff til kr 16,90.

Men hovedutfordringen er uten tvil å sørge for at barna får delta i aktiviteter på lik linje med andre barn, at de ikke skal føle seg utenfor.

Eldstemann har akkurat fått sin aller første tohjulssykkel, en voksensykkel som egentlig er for stor.

Ingen av barna er med på organiserte fritidsaktiviteter.

Tiåringen kan bare glemme å få mobiltelefon, selv om han nå er den eneste i klassen uten.

Han har fått en pc fra Fattighuset, men har ingen internettilgang hjemme.

Runa handler mye på Fretex. Noe får hun på Fattighuset. Alt tar mer tid når man må være jakt etter det billigste, aller helst det som er gratis.

– Jeg har sjelden nye klær til dem, bortsett fra undertøy selvsagt, og noen ganger nye sko.

Hvor mye bør du fortelle barna om din økonomiske situasjon?

Mye av det andre ser på som en selvfølge, er så å si umulig å få til.

Men selv om hverdagen er tøff, må hun holde humøret oppe.

Barna skal helst ikke vite at de har dårlig råd.

– Barnevernet forventer at jeg skåner barna. Det er ikke barnas feil at vi er fattige. Jeg håper rike foreldre gjør det samme, at de ikke forteller barna hvor mye penger de har. Det er trist om barna skal gå rundt på skolen og sammenligne hva foreldrene tjener, sier Runa.

Hun ble uvel av å se på tv-serien Teenage Boss, der privilegerte tenåringer skulle styre familiens økonomi.

 Noen av disse familiene kunne glatt sette av 10.000 kroner i måneden til hyttesparing.

– Hvorfor er det så vanskelig å få seg en jobb?

– Jeg har vært innom butikker for å spørre etter jobb. Da får jeg beskjed om å sende en e-post. Det er flaut å innrømme det, men jeg kommer ingen vei uten å kunne bruke en pc, og jeg tør ikke be folk om hjelp. Det jeg trenger er opplæring og en relevant praksisplass. Jeg lever ikke dette livet fordi jeg ikke gidder å jobbe. Jeg ville aldri satt meg selv og barna i denne situasjonen med vilje.

– Hvordan er livet ditt om fem år?

– Da har jeg funnet en jobb hvor jeg kan bruke livs- erfaringene mine til å hjelpe andre. kanskje lager jeg også smykker som jeg selger. og så håper jeg vi har fått reist til england for å besøke min 90 år gamle bestefar.

Runa står ute på gata med to handlenett fulle av skatter fra Fattighuset. Hun skal videre til kunstnernes Hus for å ta en kikk på Høstutstillingen.

– Jeg tror ikke det går an å se at jeg er fattig, sier Runa.

GJØR EN STOR INNSATS: Runa jobber hele tiden for at barna ikke skal forstå at familien er fattig.
GJØR EN STOR INNSATS: Runa jobber hele tiden for at barna ikke skal forstå at familien er fattig. Foto: Gry Traaen

Julegaveaksjonen: Gi en gave til et barn som trenger det!

Det er slettes ikke alle norske barn som kan fråtse i gaver på julaften.

Nå samler foreldre.no og Foreldre & Barn inn gaver, for å sikre at flest mulig barn finner en pakke under treet på den store dagen. Ønsker du å bidra med en julegave?

Send den til oss, så skal vi i redaksjonen sørge for at pakkene når frem til de som setter aller mest pris på det. Det er et ekstra skrikende behov for gaver til tenåringer.

Gaven skal ikke være pakket inn.

Send gaven til Foreldre & Barn, 0441 Oslo. Merk gaven med Julegaveaksjon.

Frist: Pakken må være sendt senest 10. desember!

Magiske Lars

Det blir ingen iPad under treet i år heller. Men nissen Lars, han er gratis. Lars er 200 år og 30 cm høy og har fulgt Runa gjennom hele oppveksten.

– Han er tilsynelatende laget av porselen, men egentlig lever han. Da jeg var liten pleide han å pynte kristtorntreet i hagen med sukkerstenger, engler eller nisser.

Deretter ringte han på døra for å gi meg en marsipangris. Da jeg åpnet var han blitt til porselen igjen, smiler Runa.

– I den forrige leiligheten hadde vi ikke plass til juletre. Da pyntet Lars en av takbjelkene i stedet.

Selv trodde hun på Lars til hun var langt oppe i skolealder, og hun elsker å kunne videreføre magien til barna.

I desember i fjor måtte familien flytte fordi de ikke klarte å betale Runas del av husleia.

Leiligheten hadde et rom for mye til at hun fikk bostøtte.

De bodde i et korttidshjem i to uker før de fant ny leilighet rett før jul.

– Vi hadde en fin jul likevel. en av dagene tok vi med oss pølser, kakao og telys ut til stranda. Vi tente bål og koste oss. Det beste med jula koster ingenting.

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også