Dette er blitt den nye barneoppdragelsen: Klar beskjed til foreldre

Foreldrerollen har endret seg betydelig de siste tiårene.

 Tidligere ble barneoppdragelse sett på som en naturlig del av familielivet. Det var noe man lærte gjennom erfaring, tradisjon og fellesskap. 

I dag blir foreldreskap i økende grad forstått som et sett med ferdigheter som må tilegnes gjennom ekspertråd og forskning.

– Det å oppdra barn har blitt mer krevende, mer komplekst og mer omfattende. Barneoppdragelse innebærer nå oppgaver og ansvar som tidligere ikke var forbundet med det å være forelder. Denne utviklingen er godt dokumentert i forskningen, og beskrives ofte som en intensivering av foreldrerollen.

Dette forteller Raquel Herrero-Arias. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen i HEMIL-senter. Hun forsker på barn og foreldre.

Hun forteller videre at foreldre forventes å være sterkt involvert i alle aspekter av barnets liv, å organisere hverdagen rundt barnets behov og utvikling, å søke råd fra eksperter, og å bruke mye tid på aktiviteter som stimulerer barnets utvikling.

– En sentral egenskap ved intensivt foreldreskap er at foreldrerollen forstås som et sett med ferdigheter som må læres fra eksperter for å gi barna de beste utviklingsmulighetene, sier hun. 

Aktiviteter som tidligere ble sett på som en naturlig del av barneoppdragelsen; for eksempel å snakke, mate, leke, og klemmer, er ikke bare enkle handlinger, men verktøy som foreldre bør lære å bruke riktig med veiledning fra eksperter for å støtte barnas motoriske, kognitive og emosjonelle utvikling. 

– Et konkret eksempel er hvordan en enkel handling som å gi barnet et stykke brokkoli ikke lenger bare handler om ernæring. Det blir også sett på som en mulighet for å utvikle barnets finmotorikk, språk, kreativitet og sosiale ferdigheter. Det som tidligere var hverdagslige og intuitive handlinger, blir nå forstått som pedagogiske verktøy som krever bevissthet og kunnskap, sier Herrero-Arias.

Les også: Foreldrestilen kan gi store konsekvenser: – Foreldre bør være mer myndige

Sårbare individer

Tidligere har fastlege Endre Skjølberg skrevet om hvordan han stadig møter utslitte og rådville foreldre på legekontoret. 

Han er redd foreldre sliter seg helt ut med en høyintensiv foreldrestil, og spør  rett ut: – Vil dere ha det slik? 

Intensivt foreldreskap har ikke bare konsekvenser for foreldre. Det påvirker også hvordan vi forstår og behandler barn. 

– Barn blir i økende grad sett på som sårbare individer med et utviklingspotensial som må støttes og beskyttes gjennom hele oppveksten, sier Herrero-Arias.

Foreldre blir dermed mer overvåkende og engstelige, og barns hverdag blir i større grad styrt og kontrollert. 

– Barn får mindre frihet og autonomi, og deres aktiviteter skjer ofte under tett oppsyn. De blir i økende grad gjenstand for intervensjon og sosial kontroll, og barndommen skilles tydeligere fra voksenverdenen – både fysisk og sosialt, sier Herrero-Arias og fortsetter:

– Barn får egne rom, egne arenaer og egne aktiviteter, og blir i mindre grad integrert i det daglige livet sammen med voksne. Dette kan føre til at barn får mindre muligheter for selvstendighet og læring gjennom deltakelse i hverdagslivet. 

Kulturelt rammeverk

Det er viktig å understreke at intensivt foreldreskap ikke er én bestemt foreldrestil, men heller et kulturelt rammeverk for hvordan foreldreskap forstås og praktiseres.

 Innenfor dette rammeverket finnes det mange ulike praksiser. 

– Noen foreldre følger strenge rutiner for mating og søvn, mens andre foretrekker å følge barnets signaler, for eksempel ved å amme på barnets initiativ. Selv om metodene varierer, kan begge praksiser regnes som former for intensivt foreldreskap – så lenge de er barnesentrerte (barnets behov og utvikling står i sentrum), ekspertdrevne (foreldrene søker råd fra fagpersoner), arbeidskrevende (krever mye tid og innsats), og emosjonelt engasjerte (foreldrene er følelsesmessig tilgjengelige og involverte), informerer Herrero-Arias.

Ifølge intensivt foreldreskap, er gode foreldre engasjerte i barnas liv og ivaretar relasjonelle og emosjonelle aspekter som sensitivitet og kjærlighet. 

Les også (+): Bør ikke besteforeldre tilby seg å stå opp med barna når de er på besøk?

Barnesentrert

Men vi bør reflektere over kostnadene for foreldres velvære og familieliv når vi skifter fokus fra spontane foreldre-barn-forhold til en mer instrumentell og intensiv foreldrerolle.

– Intensivt foreldreskap har gjort familien mer barnesentrert, noe som kan føre til at familiære forhold mister spontaniteten, sier forskeren. 

Herrero-Arias` forskning viser at selv om familievennlige politikk og arbeidstider gjør det lettere å kombinere jobb og familieliv, kan foreldre føle familielivet som en byrde på grunn av de mange forventningene om å planlegge og gjennomføre aktiviteter for barnets utvikling. 

– Dette kan føre til skyldfølelse og konflikter når det blir vanskelig å sette barnas behov foran jobb, partnerforhold eller egne behov, sier hun. 

Dette fører til at foreldre føler seg forvirret, overveldet, stresset og skyldige når de ikke lever opp til forventningene.

– De må bekymre seg om barnas ve og vel, men ikke for mye, for å unngå overbeskyttelse. De må nøye vurdere valgene de tar, som å gi morsmelkerstatning, fortsette å amme når barnet er to år, når de skal begynne i barnehage, og hvordan de skal gjennomføre overgangen til fast føde. Disse beslutningene blir høyt moraliserte og politiserte, og barnets fremtid sies å være avhengig av dem. Samtidig blir foreldre fortalt at de må slappe av og følge babyens tempo, sier Herrero-Arias.

 Når foreldre oppdrar sine barn under et slikt press, føler de at de må forklare eller rettferdiggjøre alle sine beslutninger. 

– Det er ikke lenger nok å gjøre det som virker enklest eller det som sunn fornuft tilsier. Dette kan føre til skyldfølelse, angst, isolasjon, og utilstrekkelighet, særlig når foreldre strever med å leve opp til høye og idealistiske forventninger, legger hun til. 

Kan gjøre foreldre usikre

Foreldrerollen har eksistert i hundretusener av år, og i mesteparten av den tiden har den blitt utøvd uten ekspertråd, bøker eller forskning.

– Det betyr ikke at kunnskap er unyttig, tvert imot, men når foreldre oversvømmes av informasjon om hva de bør og ikke bør gjøre, kan det faktisk gjøre dem mer usikre. I møte med et hav av ekspertråd og idealer kan det være lett å miste tilliten til egne instinkter og begynne å føle seg utilstrekkelig, selv når man gjør en god nok jobb.

Dette sier Otto Stormyr, familieveileder og terapeut i Nærmestring AS - et selskap som tilbyr digital terapi, parterapi, familieterapi og foreldreveiledning med mål om å gjøre hjelp mer tilgjengelig og tilpasset hverdagen til vanlige familier.

Han mener at de aller fleste foreldre i utgangspunktet har det som skal til for å være gode omsorgspersoner. 

– Vi er biologisk og emosjonelt programmert til å respondere på barnas behov, og de fleste er dypt motiverte for nettopp det.

Likevel kan erfaringer fra egen oppvekst, traumer eller belastninger i nåtiden noen ganger stå i veien for, eller konkurrere med denne naturlige motivasjonen. 

– Når det skjer, kan det bli krevende å møte barnets behov slik man ønsker. Da kan det være godt, og helt nødvendig, å få støtte til å rydde litt, sortere og finne tilbake til seg selv som forelder, sier Stormyr.

Han mener vi bør være forsiktige med å peke på dagens foreldre som problemet. For å forstå hvordan foreldrerollen utøves i dag, må vi løfte blikket og se på konteksten foreldre er en del av. 

– Vi lever i et samfunn som er langt mer individualistisk enn for bare noen tiår siden, et samfunn jeg opplever at er mindre tilrettelagt for familieliv.

Ansvar som tidligere var fordelt på et fellesskap, hviler nå i større grad på enkeltforeldre. 

– Jeg liker uttrykket «It takes a village to raise a child», men i dagens virkelighet kan det heller oppleves som: «It used to take a village... Now it takes two full-time jobs, a stressed-out school system, and two exhausted parents with 90 minutes left in the day.» sier Stormyr. 

Les også: – Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste

Mister troen på egne evner

Skal vi tro ekspertene, har intensivt foreldreskap både positive og negative konsekvenser. 

– De positive konsekvensene vil kunne være at barn opplever å bli sett og støttet, og det kan bidra til en trygg tilknytning, så lenge tilstedeværelsen er varm og ikke kontrollerende, sier Stormyr. 

– Negative konsekvenser vil kunne være en risiko for at barnet ikke utvikler nok selvstendighet til å stå i livets naturlige motgang, legger han til. 

Om man som foreldre syns det er vanskelig å la barna stå i motgang, og man rydder unna det som gir motgang, vil man kunne risikere at barna ikke utvikler nok selvstendighet og problemløsningsevne. 

– Dette vil igjen kunne føre til at barnet mister viktige muligheter til mestring og utvikling. Om man er for involvert vil man også kunne risikere at barna blir for avhengige av hjelp. Hvis barna føler at de blir målt og evaluert i alt de gjør, kan det føre til at de utvikler en frykt for å feile, og mister troen på egne evner, sier Stormyr. 

Kjedsomhet

Tidligere var barneoppdragelse ofte mer strukturert rundt ansvar og plikter, og med større frihet i barnets lek og fritid. 

Foreldre var nær, men ikke alltid så emosjonelt eller fysisk tett på.

– Vi har nok av ulike grunner mindre tid enn før, noe som øker behovet for å «optimalisere» den tiden vi har med barna, sier Stormyr. 

Han mener mange barn i dag har for få naturlige lommer i hverdagen til å oppleve kjedsomhet. 

– Det handler både om den konstante tilgjengeligheten på skjermer og underholdning, og om at mange barn har et tett program med organiserte aktiviteter etter skoletid. Det er synd, fordi kjedsomhet faktisk spiller en viktig rolle i barns utvikling, sier han og fortsetter:

– Når det oppstår tomrom, får barn mulighet til å bruke fantasien, kjenne på egen kreativitet, og trene opp selvstendighet og evnen til å regulere seg selv. Kjedsomhet er med andre ord ikke noe vi skal unngå, det er noe vi bør gi rom for.

Endring i barneoppdragelse

Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til endringene vi ser i foreldrerollen i dag. Det handler trolig om en sammensetning av flere faktorer, mener Stormyr. 

– Internett og sosiale medier har uten tvil hatt stor innvirkning. Informasjon er lett tilgjengelig, men vi bruker også mye tid på skjerm, både barn og voksne, noe som påvirker relasjoner og tilstedeværelse, sier han. 

Samtidig lever mange familier mer adskilt enn før.

– Det som tidligere var en tydeligere fellesskapsoppdragelse, med flere voksne naturlig involvert i barnas liv, har endret form. I dag må foreldre i større grad bære ansvaret alene, og fylle flere roller enn det som tidligere var fordelt på et større nettverk, tror jeg, sier Stormyr. 

Les også (+): Jeg var sikker på at vi skulle bli et par. Det en kollega sa i lunsjen gjorde meg kald innvendig

Råd til foreldre

Stormyrs beste råd til foreldre er å senke skuldrene. 

– Gir du barnet ditt din tilstedeværelse hver dag, er mye gjort. Ikke lag for mange planer. La barna få øve seg på å ikke ha noe å gjøre. Vær til stede og støttende, men ikke fjern alt som skaper motstand. Å møte og overvinne små hindringer gir barn en viktig følelse av mestring, og nettopp den opplevelsen bygger både selvtillit og glede.

Han tror at de fleste foreldre, helt instinktivt, har det som skal til for å være gode omsorgspersoner. 

– Samtidig opplever noen at det ikke alltid er så enkelt i praksis. Noen ganger merker vi at vi ikke klarer å møte barnet slik vi innerst inne vet at det hadde trengt. Det kan kjennes som om noe i oss konkurrerer med motivasjonen for å være til stede på den måten vi ønsker. Da kan det være nyttig å stoppe opp og utforske: Hva er det som står i veien? avslutter han.