Derfor er det viktig å spise middag sammen

Middagstid er familietid. I en hektisk hverdag er det kanskje bare disse minuttene familien er samlet, og da blir tiden sammen desto mer verdifull.

– Selv om barna ikke alltid virker så interesserte, kan middagen ha stor betydning på lang sikt for både relasjoner, opplevelse av tilhørighet og emosjonell trygghet, sier familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg.

En ny stor undersøkelse bekrefter viktigheten av å spise middag sammen. Studien fra Tufts University School of Medicine i USA viser at ungdom som kommer fra familier som jevnlig spiser middag sammen, har betydelig lavere risiko for å bli rusmisbrukere.

Dette overrasker ikke Annechen Bahr Bugge. Hun er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, og har forsket på mat og spisevaner i mange år.

– Familiemåltidene handler om gode minner og fine samtaler, og det blir en fin måte å realisere samvær på. Jeg har lest en del studier som viser at det å ikke gi barna ordentlig mat og strukturerte måltider, kobles til litt dårligere kvalitet på omsorgen i familien, sier hun, men legger til:

– Dette gjelder selvsagt ikke hvis man dropper felles middag en gang iblant, men hvis man ikke prioriterer felles middag i det hele tatt, sier det noe om kvaliteten på omsorgen totalt.

Les også: Advarer mot mat-tabbe: – Kan gjøre barn mer opptatt av søtsaker

Middagen er viktigst

Da Bahr Bugge begynte som matforsker på 1990-tallet, fikk hun i oppdrag å kartlegge nordmenns måltidsvaner.

– På den tiden var det en utbredt tanke om at ingen hadde tid til frokost lenger, at ungdommer kastet matpakkene og at folk ikke prioriterte middag. Vi gjorde en undersøkelse, og det viste seg at tanken var helt feil. Folk prioriterte måltidene høyt, og middag var det aller viktigste måltidet, sier hun.

Også nyere tall bekrefter at nordmenn synes at middagen er viktig. Så godt som alle spiser varm middag hver dag. Det er mest utbredt blant barnefamilier, og det er også en økning blant folk som bor alene, forteller Bahr Bugge.

– Middagen er viktig for de fleste. Det er det varme punktet for kvalitetstid, et hyggelig samlingssted for familien, sier hun.

Faktisk er samholdet rundt middagsbordet viktigere for mange enn hva som serveres.

– Mange barnefamilier forteller at de opplever et stort fokus på inntak av fisk og grønnsaker, men at de likevel ofte velger måltider som barna foretrekker. Det blir så dårlig stemning rundt bordet når de serverer fisk med skinn og ben, så de velger heller retter med kjøttdeig og pasta for å skape god stemning. Det viser at samholdet rundt bordet er vel så viktig som hva som ligger på tallerkenen, sier hun.

Trygghet og tilhørighet

Å samles rundt middagsbordet og ha en hyggelig stund, har stor betydning for en familie.

– Når familien samles, signaliseres det at man er en del av en flokk. Selv om barn og ungdom ikke alltid vil snakke så mye, kan det likevel bidra til en følelse av trygghet og tilhørighet, sier Meyer Lugg.

Middagen blir et naturlig sted hvor man får mulighet til å fortelle om små og store hendelser fra dagen og diskutere tanker og meninger.

Barn og unge vil også kunne få god læring av å spise middag sammen.

– Det gir rom for å lytte og bli lyttet til, og å vente på tur, å ta hensyn og eventuelt medbestemmelse om hva som skal spises av hensyn til fellesskapet og ikke bare seg selv. Dette er en viktig ferdighet å ha for å fungere sosialt. På den måten blir middagen også et fast sted for sosial ferdighetstrening, sier hun.

Regler ved bordet

Familieidyllen har de siste årene fått en trussel som kan være vanskelig å håndtere: Skjermen. Både mobiler og nettbrett kan fange oppmerksomheten ved middagsbordet. Bahr Bugge forteller at nordmenn er flinke til å sette grenser ved middagsbordet.

– Det å sitte i sofaen og se TV til et godt måltid på lørdag, er legitimt. Da er familien samlet og spiser sammen. I hverdagen tror jeg mange har regler som omkranser måltidet. Det handler om ikke å gå fra bordet før alle er ferdige, at man ikke aksepterer spill og lek ved matbordet og at man skal være til stede. Det viktigste er å få til de hyggelige samtalene og ha et sosialt samlingspunkt, sier hun.

Når man får tenåringer i hus, virker kanskje ikke ungdommene lenger like interessert i å spise sammen med familien. Men fellesskapet rundt middagsbordet er minst like viktig på denne tiden, siden dette kan bli et av de få faste punktene der man møtes og er sammen i løpet av dagen, sier Meyer Lugg.

– Ungdommer trekker seg gjerne mer mot egne rom eller vil være med venner. Regelmessige måltider gir foreldre derfor en sjanse til å opprettholde kontakten med barna sine uten å være påtrengende, samtidig som man forebygger distanse mellom familiemedlemmene, sier hun.

Les også (+): Advarer mot «slanketabbe»: – Utdatert og feil tankegang

Nye generasjoner

Når barna har vokst opp med å spise middag samlet, er det stor sannsynlighet for at de tar dette med seg videre inn i sitt eget voksenliv.

– Middagsbordet kan være en arena der familier viderefører tradisjoner, verdier, matvaner, bordskikk, humor og familiehistorier – ting som kan gå tapt hvis man ikke setter av tid til det, sier Meyer Lugg.

Bahr Bugge tror at de yngre og eldre generasjonene kan ha glede av å samles rundt mat og måltider.

– Barn og unge i dag er økende opptatt av norsk tradisjonsmat, så dette er en gyllen anledning for besteforeldre til å invitere barnebarna inn på kjøkkenet, sier hun.

Her kan besteforeldre lære barnebarn om hermetisering og sylting, de kan lage lapskaus og fårikål og utforske mattradisjonene sammen.

– Eller man kan lage fastelavnsboller eller ha julekakeverksted. Det er bare fantasien som setter grenser. Mat er en viktig måte å koble generasjonene på. Både å lage og å gjennomføre måltidene sammen, sier hun.