- Denne fødselen varte i 12 timer

(SIDE2): De to jordmødrene som utgjør Jordmorteamet, Bippi Trovik og Cathrine Trulsvik, har hatt nærmere 100 hjemmefødsler.

De er tilgjenglige for kvinnen 24 timer i døgnet fra hun er 37 uker og fram til fødsel.

 - Vi er veldig tilgjengelige og går alltid med telefonen fullladet og på - natt og dag. Det blir en livsstil, sier jordmor Cathrine Trulsvik til Side2.

Torsdag publiserte Side2 saken om Camilla Skagen Sandvik som forklarer hvorfor hun valgte å føde hjemme, på tross av at hun før tenkte dette var noe kvinner på landet gjorde, mens de holdt hverandre i hendene og hørte på hvalsang.

 - På kvinnens premisser

Jordmødrene har bred og lang erfaring fra diverse fødeavdelinger og i svangerskapsomsorgen. Nå har de jobbet tre år sammen i team.

 - Å jobbe som jordmor på en hjemmefødsel handler om å være jordmor på kvinnens eller parets premisser. Vi kommer hjem til kvinnen eller paret og er deres gjester i deres hjem. Det gir en helt spesiell rollefordeling som setter kvinnen i sentrum der hun skal være, sier Trulsvik.

Hun innrømmer at hun selv måtte tenke nøye gjennom den biten ved jobben som gjør at hun må være tilgjengelig hele tiden. Men heldigvis er familien hennes innstilt på at hun kan bli borte på kort varsel.

 - For meg er det veldig tilfredsstillende å kunne stille opp og være fleksibel -både gjennom svangerskapet og i fødsel. Jeg mistrives veldig i jobber der det er for mange begrensninger som går utover kontinuitet og kvalitet på det vi tilbyr. VI lærer samtidig mye om oss selv og hvor vi setter grenser for oss selv. Det er ikke vanskelig å kombinere dette med familie så lenge familien er innstilt på at jeg kan bli borte på kort varsel. Selv om arbeidet og arbeidstiden er uforutsigbar, er vi mye hjemme og venter - den tiden tilbringes med familien og med daglige sysler.

 - Alle er glade og slitne

Fødselen som illustreres i saken er fra en kvinne som ventet sitt første barn og ønsket hjemmefødsel siden før hun ble gravid.

  - Hun ringte meg om morgenen og fortalte at riene hadde startet.  Litt senere ringte hun igjen og fortalte at vannet hadde gått og at riene nå øker på i styrke. Jeg drar hjem til fødehuset og møter paret på badet. Det blir varmt å jobbe med rier i vannet så da er det godt med en kald klut på panna samtidig som det er varmt vann over mage og rygg.

Trulsvik forteller at fødselen varer i omtrent 12 timer og hun bytter på å være i badekaret, ligge på madrass på badegulvet, gå rundt og gå i trapper.

 - Å gå i trapper er fint for å lirker babyen i rett posisjon, sier Trulsvik.

Så sitter hun litt på do for å få babyen ned i bekkenbunnen, hun sitter på kne med hodet i fanget på kjæresten, som er fint å kombinere med massasje av rygg og nakke.

  - Barnet fødes i vann og alle er glade og slitne.

Jordmor Trulsvik forteller at de absolutt alltid venter med å klippe over navlesnoren til den har sluttet å pulsere.

 - Noen kvinner ønsker også å vente til morkaka er født før den klippes over og noen få ønsker ikke å klippe den i det hele tatt, bare vente til den faller av, av seg selv, noe som kalles lotusfødsel og tar 3 - 5 dager, forklarer hun.

 - På hvilken måte tenker dere at en hjemmefødsel for noen, er et bedre alternativ?

 - Hjemmefødsel er et bedre alternativ for noen fordi det gir kvinnen mulighet til å velge sitt fødested, hvordan hun vil føde og hvem hun vil ha med se. Hun tar selv styringen og blir den sterke - ved å gi seg hen og stole på de hun har rundt seg til å passe på at alt går som det skal mens hun stoler på at kropppen gjør det kropp og sjel kan best. Det er ufysiologisk og ha intelektuell kontroll under en fødsel - men det å oppleve å kunne slippe kontrollen og ha en form for følelsesmessig mestring, er utrolig viktig. De som får dette best til hjemme, føder best hjemme. De som får dette best til på en fødeavdeling, føder best der!

 - Følger dere kvinnen gjennom hele graviditeten?

 - De fleste kvinner som ønsker hjemmefødsel med oss, treffer vi tidlig i svangerskapet og følger dem dermed gjennom hele prosessen fram mot fødsel. Det er noen som bor et stykke unna - de kan velge å bli fulgt opp lokalt, men vi oppfordrer alle kvinnene med partnere å legge til rette for minst to til tre treff før fødsel, hvorav et av treffene skal være et hjemmebesøk fra oss. På den måten møter vi dem i deres kjente omgivelser og vi kan legge planer for fødselen, både praktisk og rent følelsesmessig.

 - Hvilke spørsmål har kvinnene gjerne i forkant av en hjemmefødsel?

 - De mest vanlige spørsmålene vi får handler om hva vi gjør dersom noe utvikler seg unormalt. Ofte er det partner som har flest spørsmål knyttet til risiko og komplikasjoner. Kvinnene har mer praktiske spørsmål. Noen er redde for at det er for lytt der de bor og at de kan forstyrre naboene. Noen lurer på hvor søsken kan være eller om de kan være med under fødselen. Kvinnen har også spørsmål om hva hun trenger å ordne i forkant av en hjemmefødsel, som bind, tisselaken, håndklær, mat også videre.

 - Hva skjer dersom det oppstår komplikasjoner?

 - Dersom en fødsel kke utvikler seg normalt, reiser vi til sykehuset. På snart 100 fødsler har vi ikke hatt en eneste haste-overflytting. Vi har i forkant av fødselen gått gjennom en skriftlig avtale sammen med kvinnen og hennes partner. Der står det noe om hva vi anser som normalt, hva vi tenker er årsker til overflytting og hva slags utstyr vi har med på fødselen. I tillegg er det jo slik at om kvinnen ønsker å dra på sykehuset i løpet av fødselen, så gjør vi det - uavhengig av hvilken grunn. Vi jordmødre er gode på normale fødsler og vi er gode på å observere. Jo flinkere vi er på det normale, jo raskere oppdager vi en eventuell unormal utvikling. Vi «strekker ikke strikken» på hjemmefødsler; er det noe som ikke stemmer, så foreslår vi for paret å reise inn på sykehuset for å finne ut hvorfor, før det oppstår en komplikasjon som kan være farlig. Informasjon om dette både før og under fødselsforløpet er essensielt og legger grunnlaget for hva kvinnen bestemmer seg for.

 - Kan alle ha en hjemmefødsel?

 - Ikke alle kan ha en hjemmefødsel etter de nasjonale retningslinjene. Det er fremdeles sånn at både tvillingfødsel og setefødsel anbefales gjort på sykehus. Om kvinnen, etter god informasjon og eget valg, ønsker noe annet, er det opp til henne å få med en jordmor eller lege som tar på seg oppgaven. Om barnet i magen har en kjent sykdom, gjelder det samme. Noen barn som blir født, for eksempel med kromosomavvik, kan i tillegg ha andre sykdommer eller mangler - for eksempel hjertefeil. Da kan det være avgjørende å få hjelp umiddelbart etter fødsel og av den grunn lurt å føde på sykehus som har nyfødtavdeling og barnelege til stede.

 - Hva bør man forberede seg på ved en hjemmefødsel?

 - Vanlige forbredelser som ved en hvilken som helst fødsel. Kjenne til og stole på fødekraften og kvinnekroppen. Lese og vite om fødselsprosessen og de ulike fasene. Forberede seg på at det kan ta tid og at tålmodighet er godt å ha.

 - Hva er kostnaden ved en hjemmefødsel?

 - Pris varierer. Vi tar kr 6000 kroner for å være i beredskap. Disse pengene betaler paret inn etter vi har vært på hjemmebesøk i uke 36. Den jordmoren som følger kvinnen (Jordmor 1) får 4000 kr og jordmor 2 får 2000 kr. Kvinnen vil få tilbakebetalt ca 1800 kroner fra NAV etter hjemmefødselen. Om hun av ulike grunner overflyttes til sykehus før fødselen er avsluttet hjemme, får hun ikke disse pengene.

 - Hva tenker dere at bør forandres ved fødselsomsorgen i Norge i dag?

 - Vi mener det må være større fokus på kontinuitet og individuell behandling. Det er allerede nedfelt i anbefalingene, men ikke lagt til rette for det i systemet. Kun gjennom en mer individuell oppfølging, vil det være mulig å sikre rett informasjon til rett person på rett tid, slik at muligheten for å ta et informert valg blir reelt. Det bør være obligatorisk at jordmødre som jobber i svangerskapsomsorgen også tar vakter på fødeavdelingen for å være mest mulig oppdatert på begge områdene. Det finnes modeller i andre land der jordmødre er organisert i team og følger et visst antall kvinner både gjennom svangerskap og i fødsel. Det bør kunne organiseres på denne måten her til lands også. Barselomsorgen bør ut av sykehusene og inn i hjemmene der familien skal fortsette å være. Så sant det ikke er medisinske grunner for å være på sykehuset, bør kvinnen få reise hjem med sitt barn og få hjemmebesøk i ukene som kommer. Dette praktiseres blant annet i Tyskland og har vært praktisert på Island.

 - Hva tenker dere om at flere tar keisersnitt i dag? Og en tendens til en økende fødselsangst?

 - Så vidt vi vet er det mest stigning i ønske om keisersnitt fra andregangsfødende. Dette er kvinner som har hatt en traumatisk førstegangsfødsel! Og de «løser det» på den måten at de ber om keisersnitt. Ofte blir det innvilget. Ellers er det jo mange og kompliserte grunner til keisersnitt - endel kommer fordi fødselen ikke får utfolde seg på kvinnens premisser!

Et annet aspekt er at kvinner som har opplevd en tøff fødsel, har veldig få arenaer der de kan få pratet og bearbeidet opplevelsen. Dermed går de inn i et nytt svangerskap og opplevelsene fra forrige fødsel overvelder dem fullstendig. Av og til går det å bearbeide alt innen neste fødsel og de kan få en god fødselsopplevelse, men det fordrer tidlig kontakt med noen som tar tak i det og tilbyr en kontinuerlig oppfølging med samtaler.