Svigerinnen min reagerer på familiens grove tone. Bør jeg ta hensyn til henne?
En leser føler at brorens kjæreste prøver å styre hvordan familien snakker til hverandre.
Jeg er en ung kvinne i 20-årene som er en del av en familie på fem. I familien vår har vi alltid hatt en direkte måte å snakke sammen på, og noen vil nok kalle den grov.
Vi har i hvert fall aldri vært redde for å påpeke hverandres feil, gjøre narr av hverandre hvis noen gjør en tabbe eller taper i et spill, og vi bruker masse ironi og sarkasme – selvfølgelig i en kjærlig, ertende ånd.
For vi stiller også opp for hverandre når alt ikke går på skinner, og vi kan fint snakke alvorlig og hjelpe til med å løse hverandres problemer når det er behov for det.
Nå har den ene storebroren min fått seg en søt og ganske følsom kjæreste som ifølge ham reagerer på tonen hjemme hos oss. Hun mener at vi snakker altfor grovt, og hun liker det ikke.
Det gjør henne nervøs, og hun har sagt til ham at hun synes det er ubehagelig. Broren min vil derfor gjerne at vi demper oss når vi er samlet, noe som er minst et par ganger i måneden.
Jeg må innrømme at jeg blir litt provosert. Det føles så unaturlig at vi nå skal snakke annerledes enn vi pleier når vi endelig ses. Jeg vil selvfølgelig gjerne ta hensyn til kjæresten, men jeg synes faktisk det er kleint og for mye hvis vi som familie skal endre hele måten vi omgås på, bare fordi hun er sart. Hva synes du?
Vibeke Dorphs råd
Håret reiser seg på hodet mitt når folk kommer brasende inn fra høyre og vil definere hva som er god tone på andres vegne. Som her, hvor du og familien din har vært vant til å snakke sammen på en bestemt måte, helt til svigerinnen din dukker opp og stempler omgangstonen deres som fullstendig feil bare fordi hun ikke forstår eller aksepterer den.
Folk snakker sammen på mange måter; det kan hun like gjerne venne seg til, så blikket burde hun vende mot seg selv i stedet for mot dere. Dette blir nemlig ikke siste gang hun møter en slik utfordring, og hun vil helt sikkert også fremover oppleve at resten av verden ikke kan tvinges til å snakke på en måte som passer akkurat henne.
Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg heller ikke selv lenger er noen stor tilhenger av verken ironi eller sarkasme. Jeg har selv brukt mye sarkasme og ironi, men da min daværende kjæreste og nåværende mann en gang gjorde meg oppmerksom på hvor skremmende det kunne virke på andre, måtte jeg gi ham rett.
Jeg opplevde faktisk da at andre rett og slett ble redde for meg, og det var absolutt ikke tilsiktet. Som for deg og familien din var det bare en måte å snakke på som jeg hadde tatt med meg hjemmefra, og som jeg da bestemte meg for å forsøke å endre – med vekslende hell.
Derfor er rådet mitt til deg todelt:
Snakk slik dere har lyst til i familien deres. I stedet for å tilpasse dere altfor mye, gjør din nye svigerinne oppmerksom på at det er velment, og at det bare er slik dere snakker sammen i familien.
Bruk likevel litt tid på å tenke over språket deres, for som sagt kan det såre unødig, og det er jeg sikker på at ingen av dere ønsker.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.