Bør jeg påpeke venninnens overvekt?

Jeg er bekymret for min kjære venninne, som jeg har kjent i mange år.

Vi er begge i midten av 60-årene og har hittil vært forskånet for diverse sykdommer og skavanker. Det er i ferd med å endre seg – sikkert fordi vi begynner å bli eldre.

Jeg håndterer det selv ved å leve noenlunde sunt, trene og holde øye med vekten min. Det samme kan jeg ikke si om venninnen min. Hun har lagt veldig mye på seg i løpet av de siste årene, og hun fortsetter å gå opp i vekt. At hun gjør det, skyldes tydeligvis at hun spiser godt, men aldri trener.

Jeg har flere ganger foreslått for henne at vi burde gå turer ute sammen, eller at hun kunne bli med meg på trening, men det har blitt avvist.

Jeg har derfor valgt å la det ligge, men nå har vi kommet dit at den høye vekten går ut over helsen hennes. Hun skranter, etter min mening fordi hun beveger seg for lite. Akkurat nå er det hoften som plager henne, og i vinter var det kneet.

Hun går til legen og tar smertestillende, men mosjon og opptrening følger hun ikke opp. Hun klager mye, og bruker også den dårlige helsen som unnskyldning for å avlyse avtaler og si at hun ikke klarer noen ting.

Jeg begynner å bli lei av å høre på henne og har lyst til å si at løsningen ligger rett foran henne: Hun må rett og slett lukke munnen og lette på rumpa. Men kan jeg tillate meg det?

Vennskapet vårt har vart i mer enn 40 år, så det vil jeg ikke miste. Men jeg vil jo heller ikke miste henne.

– Sigrid

Vibeke Dorphs råd

Jeg gir bare andre mennesker gode råd når de ber meg om det. Spør en venn meg om jeg synes at han eller hun har blitt for tykk, svarer jeg ærlig, for da har de bedt om det.

Ellers prøver jeg, med større eller mindre hell, å unngå å blande meg inn i andre menneskers liv, for jeg liker ikke at de uinvitert blander seg inn i mitt. De fleste kjenner jo også godt til sine egne feil og mangler, men enten makter de ikke å gjøre noe med det, eller så gidder de ikke.

Hva som gjelder for din gode venninne, vet jeg ikke, men er det ikke sannsynlig at hun er fullt klar over overvekten sin og vet at det ville hjelpe om hun beveget seg mer?

Så nei, jeg synes ikke du behøver å påpeke overvekten hennes. Dere er tross alt venninner, og jeg frykter at det kan slå sprekker i vennskapet hvis uvanen med å oppdra hverandre får plass.

Derimot synes jeg godt du kan tillate deg å sette foten ned når hun jamrer seg over alt hun ikke kan eller orker på grunn av helsen sin.

For det er jo irriterende å høre på når løsningen tross alt er noenlunde enkel, og du attpåtil har tilbudt deg å trene sammen med henne.

Derfor, når hun klager neste gang, send henne et kjærlig smil og si at hun jo godt vet hva som skal til for at hun skal få det bedre med kroppen sin, og at du gjerne vil hjelpe henne med det.

På den måten slipper du nok etter hvert å høre på klagene hennes, og samtidig gjør du henne oppmerksom på at kroppslig knirking og knaking kan bli mindre hvis hun bare finner litt overskudd til å gjøre noe med det.

Hilsen Vibeke Dorph

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.