DEN LILLE FORELDRESKOLEN: virkelighetens jul

Slik blir julaften egentlig med små barn: «Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke slik»

Alle er trøtte etter å ha stått opp tidlig og har ty­pisk kort lun­te, rast­løs­het og utål­mo­dig­het som symp­to­mer.

STORE FORVENTNINGER: Store og små ser for seg en perfekt dag. Men virkeligheten er (som regel) ikke slik.
STORE FORVENTNINGER: Store og små ser for seg en perfekt dag. Men virkeligheten er (som regel) ikke slik. Foto: Page Cody/Unsplash
Publisert Oppdatert

I en for­eld­re­grup­pe jeg had­de i
sep­tem­ber, spur­te jeg hvor man­ge som had­de be­gynt å kjøpe inn
ju­le­ga­ver. Om­trent halv­par­ten rakk opp ar­men. Det er nem­lig slik at det som for man­ge har med jul og
ju­le­fred å gjø­re, be­gyn­ner med
sni­ken­de fø­lel­se av stress med
på­føl­gen­de jule­plan­leg­ging kort tid et­ter at som­me­ren er over. Fø­lel­sen blir mer og mer in­tens des­to
nær­me­re en kom­mer ju­le­høy­ti­den, og når sitt abso­lut­te kli­maks, for noen på lil­le jul­af­ten, for and­re på sel­ve jul­af­ten.

Stress el­ler ju­le­stem­ning?

Den lille foreldreskolen

Foreldreskolen er en fast spalte i Foreldre & Barn. Familieveileder og tilknytningsterapeut Heine Vestvik gir trøst og gode råd til foreldre i oppdragerrollen. Heine Vestvik jobber ved Crux Solstrand Barnevernsenter. Han har gitt ut flere foreldrebøker, blant annet «Den lille foreldretrøsteboka» og «Den lille følelsesboka» (Publicabok).

Det er ikke bare på jul­af­ten det skal være ju­le­stem­ning og gla­de barn. For små­barns­for­eld­re flo­re­rer det med ju­le­av­slut­nin­ger, ju­le­fes­ter, ju­le­mor­ge­ner og ju­le­ak­ti­vi­te­ter i både no­vem­ber og de­sem­ber. Det er ofte så tra­velt fram til jul at man­ge for­eld­re trek­ker et let­tel­sens sukk når ju­le­kvel­den en­de­lig er kom­met – la oss nå bare bli fer­di­ge med det!

Heine Vestvik.
Heine Vestvik. Foto: Privat

For bar­net, spe­si­elt de yng­ste, er alt det som skjer av ju­le­-
for­be­re­del­ser også en tål­mo­dig­hets­prø­ve av de helt sto­re. Litt hjelp er det jo i ju­le­ka­len­de­ren, men for man­ge blir det man­ge uker med vel mye spenning og byg­ging av for­vent­nin­ger til den ma­gis­ke kvel­den. De yng­ste bar­na har også en an­ner­le­des tids-
for­stå­el­se enn eld­re barn, og kan ha pro­ble­mer med å for­stå at de må vente to uker til på at nis­sen skal kom­me.

Før­juls­ti­den kan være ko­se­lig, men også vel stres­sen­de, og for noen kan stres­set gå over i ren gru­ing med tan­ke på alt som skal gjø­res og alt som skal klaffe.

Denne småbarnsfamilien har tatt grep, og strammer inn julen.

Per­fekt jul?

Uan­sett om en gle­der seg el­ler ikke, til slutt kom­mer da­gen alle har ven­tet på. Vi vil jo alle gjer­ne ha en
per­fekt dag, der både li­ten og stor våk­ner fris­ke og gla­de, der pent inn­pak­ke­de ju­le­ga­ver leg­ges un­der et ele­gant tre, og alle sit­ter i høy­ti­de­lig­het og ro og ny­ter tra­di­sjons­rik ju­le­mat. Det er da vi ser for oss lykken, og det er det øye­blik­ket som skal pos­tes på so­si­a­le me­di­er. Men vir­ke­lig­he­ten er (som re­gel) ikke ak­ku­rat slik.

Sel­ve jul­af­ten be­gyn­ner ofte alt­for tid­lig. Sel­ve spen­nin­gen om­kring da­gen får bar­net til å våk­ne grytidlig, og da må gjer­ne de voks­ne stå opp også. Der­med er alle egent­lig litt for trøt­te hele da­gen, med ty­pisk kort lun­te, rast­løs­het og utål­mo­dig­het som symp­to­mer.

Sammen i julen

For barn med skilte Foreldre/fosterforeldre eller lignende: Det kan være veldig fint for barnet hvis det opplever at alle er sammen på et tidspunkt i julen.

Hvis dere ikke får til det, sjekk med barnet om det tenker på den andre forelderen, og tillat barnet å kjenne på følelsene rundt dette.

Det­te fø­rer gjer­ne til små­spi­sing hos både voks­ne og barn, slik at når mid­da­gen en­de­lig står på bor­det, er det noen
uin­ter­es­ser­te og slit­ne barn som sit­ter der og pir­ker i ju­le­ma­ten:

– Er det mer piz­za igjen, pap­pa? Barna kan også være så spen­te at de ikke kjen­ner på sult­­følel­sen, selv når des­ser­ten hav­ner på bor­det.

– Skul­le ikke nis­sen kom­me om­trent nå?

– Hør­te du en lyd?

Jule­tål­mo­dig­he­ten til for­eld­re­ne syn­ger gjer­ne her på siste ver­set al­le­re­de.

Den uen­de­li­ge ven­te­ti­den

Et­ter en for bar­na uen­de­lig lang ven­te­tid et­ter mid­da­gen, kom­mer en­de­lig nis­sen. Men så vi­ser det seg at min­sten ikke var så for­be­redt påbe­søket fra even­tyr­ver­de­nen li­ke­vel, og be­gyn­ner å gråte ved sy­net av den skruk­ke­te mas­ken som kom­mer mot ham. Kun om­fat­ten­de trøst fra mam­ma eller pappa red­der si­tua­sjo­nen, men res­ten av kvel­den ret­tes ner­vø­se blikk mot yt­ter­dø­ren.

Så er det ga­ve­ut­de­ling. Det er ga­ve­pa­pir, bånd, saks, ju­le­ka­ker, brus­glass, iv­ri­ge små hen­der og stea­rin­lys over­alt. Mye kan gå galt. Barna vil skru opp tem­po­et, for­eld­re­ne vil roe det ned og nyte hver gave som åp­nes. For bar­na er det sto­re spørs­må­let ofte – får jeg det jeg har øns­ket meg, mon tro?

Den­ne kvel­den un­der tre­et kan alt skje. Noen barn får drøm­me­ne sine opp­fylt og jub­ler, and­re barn blir sånn ri­me­lig for­nøy­de, mens noen barn får drøm­men sin knust mens gul­vet un­der tre­et sak­te blir tømt for ga­ver.

Ja, det er mu­lig å føle det slik, selv om bar­net i for­eld­re­nes øyne har fått mye det bur­de være glad over. Men det er ikke så lett å bare skifte fø­lel­se i krop­pen selv om pap­pa sier: «Nå må du være glad for det du har fått».

Urett­fer­dig

En an­nen sen­tral fø­lel­se i bar­net, rett­fer­dig­hets­fø­lel­sen, slår gjer­ne også inn ut­over gave­for­lø­pet. Man­ge har både bo­nus­barn og egne barn rundt tre­et, og har prøvd å være eks­tra nøye med inn­kjø­pe­ne for å unn­gå ak­ti­ve­ring av den­ne fø­lel­sen (vi er jo like glad i dere alle!).

Men når «han fikk fle­re enn meg» likevel hø­res, må mam­ma igjen set­te bort kaf­fe­kop­pen (som hun ald­ri får druk­ket) og byt­te ut forklaringer med et trøs­ten­de fang.

Vær bevisst!

Styr unna alkohol når du er med barnet i jula. Barn er veldig sensitive for forandringer i humør og personlighet hos den voksne, og liker ikke hvis du ikke er deg selv.

Og selv om alt har gått bra, og ga­ve­ne varvel­lyk­ket, kan for­eld­re­ne li­ke­vel opp­le­ve at bar­na blir tris­te og lei når alt er over. Hva er det nå da?

– Jeg er lei meg for­di da­gen er slutt … Ju­len er vir­ke­lig ti­den for både gle­der og skuf­fel­ser.

Takk­nem­lig­het el­ler skuf­fel­se

Man­ge for­eld­re opp­le­ver at bar­net ikke er takk­nem­lig «nok» på ju­le­kvel­den. Ofte tol­ker vi det som et tegn i ti­den, et tegn på at bar­net er bort­skjemt og får for man­ge ting ge­ne­relt.

Men vi skal huske at ju­len ska­per enor­me for­vent­nin­ger i bar­net, for­di den er kon­stru­ert som en slik kveld da alt skal være ma­gisk og drøm­mer skal bli opp­fylt.

Det er der­for ikke helt uri­me­lig at bar­net kan bli skuf­fet, alle øns­ker jo å føle at en drøm blir opp­fylt? Hvis du til­la­ter det skuf­fe­de bar­net å være litt lei seg, og gir det litt trøst, vil det være i bedre stand til å se alle de (and­re) ga­ve­ne det har fått, og på den må­ten gi det en sjan­se til å la fø­lel­sen av takk­nem­lig­het grad­vis ta over et­ter den inn­le­den­de skuf­fel­sen. Men husk – den­ne pro­ses­sen kan godt ta noen da­ger.

Lekse til foreldre: Vær forberedt på at mye ikke vil gå slik du hadde planlagt julen. Pust rolig når dette skjer, og sitt litt ned.

Gi deg selv som ju­le­ga­ve

Ga­ver er vel og bra, men også ofte kort­va­ri­ge gle­der for bar­net. Hvis du vir­ke­lig vil gi en gave som monner, skal du gi av deg selv til bar­net. Det be­tyr å leg­ge vekk mo­bi­len, dytte stres­set til side, puste ro­lig og set­te deg ned sam­men med bar­net ditt, gle­de deg over det, og bare nyte å være sam­men med den fantastiske lil­le skap­nin­gen som det er.

Slik byg­ger du min­ner fra ju­len i bar­net, gle­de­li­ge min­ner som fak­tisk kan vare hele li­vet ut. Og det er en fin gave det.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning