JULEGAVEHYSTERI
Familien har valgt å begrense julegavene: – Kjelleren er allerede overfylt av leker og klær
– Gavehysteriet fører til et helt feil fokus for både barn og voksne, mener tobarnsforeldrene Ida Husjord (35) og mannen Tom Halvor Gjærum (38).
– Det ligger naturlig i oss mennesker at vi blir følelsesmessig tilfredsstilt ved å kunne gi noe til andre, og da spesielt til dem vi er glade i. Foreldres genuine ønske om lykkelige og glade barn, gjør at man lett lar seg rive med i innkjøp av julegaver, sier Renate Horgheim, psykolog hos Forebyggende Psykisk Helsetjeneste for barn og unge i Lørenskog kommune.
Dette kan gi barn inntrykk av at verdien av lykke ligger i det å få mange gaver og fokus kommer i stor grad over på det materialistiske. I følge psykologen er det noe som bør unngås, og ingen nyttig lærdom å ta med seg videre i livet.
– Livet fungerer jo ikke slik at lykke kan kjøpes. Det gir mer gevinst for barnas liv at de forbinder lykken med å ha det godt sammen med venner og familie, og ikke minst ha det godt med seg selv.
I jobben sin møter psykolog Renate Horgheim mange foreldre som gruer seg til jul fordi de vet at de ikke har råd til å innfri barnas ønsker.
Lei alt stresset
Tobarnsforeldrene Ida Husjord (35) og mannen Tom Halvor Gjærum (38) fra Larvik kom i år frem til at det virkelig var på tide å ta noen grep.
– Alt dette gavestresset er en uting og ødelegger jo i grunnen hele gleden med julen. Adventstiden handler for mange om pakkekalendere, og på julaften toppes dette med en hel haug av gaver. Mye av det man både gir og får går kanskje raskt i stykker, og havner deretter i søpla, forteller Tom.
Med to små på fire år og sju måneder går hverdagen i ett. Å skulle bruke høsten på å handle inn julegaver, for så å stresse med å bytte det man ikke har bruk for eller ikke liker, føles meningsløst.
– Gavehysteriet fører til et helt feil fokus for både barn og voksne. Barna vokser i rekordfart, og kjelleren er allerede overfylt av leker og klær. Vi trenger ikke mer, og fremfor materielle ting ønsker vi oss heller besøk, et julekort med en hyggelig hilsen og gode minner fra året som har gått. Det er slike gaver som virkelig vil bli husket, sier Ida.
– Julen bør heller handle om det å være sammen. Selv har jeg alltid elsket å lage ting, og fra egen barndom husker jeg at det ikke var de kjøpte gavene som gjorde størst inntrykk, legger hun til.
Gir bort brukte leker og klær
Foreldrene opplever at det er lettere sagt enn gjort å hoppe av kjøpekarusellen, og ofte føles det enklest bare å bli med på det allerede eksisterende opplegget.
– Svigerfamilien min er et godt forbilde, og har vært flinke til å begrense gavene. Her kjøpes det kun en gave til hver familie med barn, og denne er fra hele storfamilien. Genialt, synes jeg, og virkelig inspirerende, sier Ida.
En idé dukket opp en dag mammaen nok en gang sto og så ut over alt som hadde samlet seg opp i kjelleren. Hun fikk nok av alt rotet, og bare tanken på å skulle gå ut og handle inn mer føltes helt unødvendig.
– Hvorfor skulle jeg kjøpe inn nytt til venner og familie, når vi hadde så mye pent brukte klær og leker andre kunne få nytte av? Til venninner med barn sendte jeg en melding med forslag om å gi brukt, og responsen var heldigvis positiv.
Brukt er flott, men husk at det ikke er alt av barneutstyr som kan brukes igjen.
Selv om hun mener valget er både bra og riktig, klarer hun likevel ikke la være å grue seg litt.
– En liten tvil slipper ikke helt taket. Tenk om de ikke blir glade for det vi gir? På mange måter er det så mye enklere å gjøre som alle andre. Likevel, om vi skal kunne lære barna våre de riktige verdiene, så må vi som voksne først gå i oss selv. Ved å begrense gaver tror jeg barna på sikt enda mer vil verdsette det de får.
Våg å stramme inn
Derya Incedursun, forbrukerøkonom hos Nordea forstår at det er vanskelig å opprettholde et minimalistisk tankesett.
– Jeg tror vi alle er enige om at julen er en tid der alle skal kose seg. En tid for familie, venner, masse moro og god mat. For mange, og da særlig barn, er julen forbundet med utveksling av gaver. På denne tiden av året øker forbruket vårt betraktelig.
– Jeg tør påstå at vi har etablert en merkjøpkultur gjennom vårt forbruk, og julen har blitt for kommersiell. Imidlertid kan det være vanskelig å opprettholde et minimalistisk tankesett når alle rundt deg shopper febrilsk og gir hverandre dyre gaver. Barn forteller gjerne hverandre hva de ønsker seg til jul, og ofte ønsker de seg flere ting og blir påvirket av hverandre.
Markedet øker presset på foreldrene
Forbrukerøkonomen påpeker at vi ved å sammenligne oss med andre, setter forventninger til oss selv som kan føre til unødvendig stress og økt kjøpepress. Hun mener vi bør være bevisst på at vi ikke trenger dyre gaver for å få en fin jul.
– Jeg tror sosiale medier og forbruksreklamer også bidrar til at vi bruker mer penger. Poenget er at vi ikke trenger å overdrive, og gjerne kan stramme inn på julehandelen. Markedet ser hvor mektige barn og unge er som forbrukere, og mange reklamer er rettet mot denne gruppen. Alt dette bidrar til å øke presset på foreldrene, forteller Incedursun.
Hennes oppfordring er å bruke denne høytiden til å reflektere over de tingene som virkelig betyr noe. Å snakke med barna om forventningene på forhånd, vil være til god hjelp.
– Sett realistiske forventninger og snakk om hva julen egentlig handler om. Vi skal ikke bekymre oss for de materielle tingene, men i stedet fokusere på de store familiesammenkomster og hvor gledelig det er at alle er samlet. Å få masse gaver kan gi glede, men ikke en evigvarende glede.
Foreldre gruer seg til jul
Psykolog Renate Horgheim møter altså mange foreldre som gruer seg til jul, fordi de kanskje ikke kan gi de gavene barna ønsker seg. Kanskje har de heller ikke penger til ordentlig julemat på bordet.
– Ved å vise måtehold kan vi bidra til å redusere kjøpepresset for andre familier. Det er i utgangspunktet et privilegium å kunne kjøpe mange og dyre gaver, og dette er en mulighet som mange familier her i Norge faktisk ikke har, sier psykologen.
Hun råder familier til å ha en åpen dialog om begrensning av julegaver, og bruke anledningen til å snakke om verdier som foreldrene ønsker at barna skal lære seg.
– På den måten tror jeg mange misforståelser kan unngås. Kanskje vil dere da se at flere i grunnen ønsker det samme, og at dere kan komme frem til alternative måter å gi hverandre gaver på, som for eksempel fokus på opplevelser sammen, sier Horgheim.
Tips til foreldre, fra forbrukerøkonom Darya Incedursun
- Sett opp et budsjett over hva du skal bruke på julegaver. Det vil lønne seg hvis du holder deg strengt til dette. Tenk også gjennom hva du er ute etter før du går inn i butikkene. Da er det lettere å vite hva du skal se etter og enklere å unngå dyre kjøp og tilleggskjøp.
- Kanskje vil barnet ditt ha en gave som du rett og slett ikke har råd til. Jeg forstår at det noen ganger kan føles hjerteskjærende når du ikke kan gi det barnet ditt vi ha, men det er viktig å snakke om det. Foreslå gjerne å kjøpe noe som er tilnærmet likt og som er innenfor budsjettet.
- Hvis barna ønsker seg noe veldig dyrt, kan det for eksempel være en kombinert jule- og bursdagsgave, og dermed minne dem på dette når bursdagen nærmer seg.
- Noen ganger kan barnet be om noe du ikke føler er passende for alderen, for eksempel et videospill. Forklar dem da hvorfor du synes de er for unge til det, og tilby et alternativ som du anser som passende og som de kan få glede av i stedet.
- Brukte julegaver er også en mulighet. Du kan gjøre noen kupp på brukte ting som ellers er dyrt å kjøpe nytt, og samtidig sparer du også miljøet.
- Det kan være lurt å la barna delta i planleggingen av julen, og snakke om hvor mye som skal brukes på gaver, mat og så videre. Engasjer barnet i valgene som skal tas og sett opp et budsjett sammen. Det kan bidra til å gi barnet et mer bevisst forhold til penger, samt balansere barnets forventninger.
- Dårlig eller god økonomi: Gi gjerne et spark mot trenden med å kjøpe masse gaver. Vårt forbruk former holdningene til barna våre og det er viktig å skape sunne holdninger. Det gjør man kanskje ikke ved å kjøpe masse gaver.
Denne saken ble første gang publisert 10/12 2019, og sist oppdatert 10/12 2019.
