BARN OG NAKENHET PÅ STRANDA
- La ungene leke nakne på stranden
Blogger Iselin Guttormsen vil la barnekroppen være det den er.
KOMMENTAR:
Hetebølgen herjer i store deler av landet. Solen svir som en overopphetet badstue og varmen slynger seg rundt halsen med et kvelertak. Det koker. Det er lummert og det er til tider vanskelig å puste. Endelig en ordentlig sommer!
Som mamma starter dagene nå med full påsmøring av solkrem på blek barnehud og avsluttes med et lunkent bad og nedkjøling av en svett og sliten kropp.
Mange varme dager betyr mange turer på stranda, og i takt med temperaturen stiger debatten rundt barnas «sikkerhet» på offentlige strender. Er det uansvarlig å la barna bade og leke nakne? Gjør vi våre barn til offer for mennesker med onde hensikter ved å la dem gå nakne på stranden?
Jeg har tvilt meg fram til at det må være innafor. La meg prøve å forklare hvorfor:
Fakta
I kjølevannet av «Operasjon darkroom» og alle dystre tall om menn som er i besittelse av barneporno og overgrepsmateriale som involverer barn, lugger riktignok bekymringene meg i håret hver gang vi er på stranden. Så jeg tviler.
Samtidig: De fleste av oss vil jo lære barna våre å elske seg selv og kroppen sin slik den der. Vi arresterer oss selv når vi er kritiske til eget speilbilde, og prøver heller å lære barna våre at ingen skal være flau over hvordan de ser ut. At det ikke finnes noe mer naturlig enn en naken kropp og at vi alle er forskjellige.
Les også: Dette mener ekspertene om barn og nakenhet
På et tidspunkt vil barna selv bestemme om de vil gå nakne eller ikke. Men før den tid – så lenge nakenhet ikke er en bekymring - så er det foreldrenes ansvar. Et stort ansvar. Så jeg tviler videre.
For ingenting ser mer plagsomt ut enn en tung og våt bleie i 30 varmegrader. En klam og innestengt bleie som lager grobunn for såre rumpestumper. Det er jo så deilig med luft!
Men fra høyre skulder roper den lille mammapolitifiguren «ta på ungen badetøy!» For hva slags mamma er vel jeg - som frivillig lar barnet mitt bade - og leke naken på stranden? At jeg kanskje gir barnet mitt uønsket oppmerksomhet skraper i huden. Seksualiserer jeg mitt eget barn ved å la det være naken?
Les også: Alt du må vite om barn og seksualitet
«JA!» hveser mammadjevelen på skulderen, samtidig som den hiver en bikini i størrelse 92 etter meg. Jeg tviler fortsatt, men nå blir jeg sint også. For er det noen som seksualiserer en uskyldig barnekropp, så er det motebransjen, som skaper «voksent» badetøy til barnekropper – og de som kjøper det. For all del – en badedrakt kan være innafor (selv om det finnes badedrakter som aldri brude vært laget for barn). Men en todelt bikini med BH-lignende topp? Der stritter hver minste celle i kroppen mot. «Kom ikke her å si at jeg er en uansvarlig mor som lar ettåringen min bade naken, mens du skviser din egen i en totalt meningsløs bikini», tenker jeg og kaster bikinien tilbake.
Men jeg tviler fortsatt med et evig dilemma: Jeg vil ikke ofre barnet mitt til onde hensikter som kan luske i buskene, men jeg vil heller ikke være med på å seksualisere en uskyldig barnekropp! Så jeg tviler til siste slutt, men jeg må jo lande et sted. Og det blir på at jeg akkurat nå vil la barnekroppen være det den er. Nemlig en uskyldig kropp som skal få lov til å luftes og lekes i - akkurat som den er.
Denne saken ble første gang publisert 05/07 2018, og sist oppdatert 04/06 2019.
