feberkramper

Feberkramper er en fryktet tilstand hos små barn

De er som oftest ufarlige, men veldig ubehagelige og skremmende å oppleve.

FEBERKRAMPER: Krampene oppstår som oftest tidlig i forløpet av en infeksjon, i noen tilfeller kommer krampene før man har oppdaget at barnet har feber.
FEBERKRAMPER: Krampene oppstår som oftest tidlig i forløpet av en infeksjon, i noen tilfeller kommer krampene før man har oppdaget at barnet har feber. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

Definisjonen på feberkramper er kramper hos barn oftest mellom 6 måneder og 5 år, hyppigst mellom 12 og 18 måneder, som har en kroppstemperatur over 38 grader. Typisk vil barnet være bevisstløst, rister i hele kroppen, spenner seg i ryggen og hodet bøyes bakover.

Man vet fortsatt ikke helt forklaringen på feberkramper, men man mener det henger sammen med et litt umodent sentralnervesystem og at barnet er genetisk sårbar for kramper.

- Feberkramper kommer som oftest av raskt stigende temperatur. Ofte kommer det veldig overraskende på foreldrene som kanskje ikke har rukket å oppdage at barnet har feber, forteller Nicolai Klem, lege og medisinsk ansvarlig hos Hjemmelegene.

Ta tiden

AKUTTBEHANDLING

- Legg barnet i stabilt sideleie, sikre frie luftveier og beskytte barnet mot å skade seg selv. - Det vil ikke hjelpe å forsøke å dempe krampene, de må gå over av seg selv. - Avkjøling: Kle av barnet. Ved langvarige anfall og ved behov etter anfallet for å bedre barnets allmenntilstand gis paracetamol 15-20 mg/kg rektalt og eventuelt ibuprfen 10 mg/kg rektalt. Feber skal behandles aktivt hvis feberkrampen varer > 10-15 minutter. Man bør kontakte lege eller ringe 113 hvis barnet får feberkramper, så vil man kunne få veiledning og hjelp.

Kilde: Nicolai Klem, lege og medisinsk ansvarlig hos Hjemmelegene (www.hjemmelegene.no)

Embjørg Julianne Wollen er barnelege ved Oslo Universitetssykehus. Hun forklarer at det er viktig å sørge for at barnet ikke skader seg eller slår hodet under anfallet. Videre at barnet bør nedkjøles ved at det har minst mulig klær på seg. Fjern derfor dynen og senk romtemperaturen. Pass også på å holde barnets luftveier åpne, og dette gjøres best i stabilt sideleie.

- Det kan være lurt å ta tiden på anfallet og følge med på hvordan krampeanfallet arter seg. Legg spesielt merke til om det er rykninger i både armer og bein, og om det er rykninger på en eller begge sider av kroppen, sier hun, og utdyper:

- Etter at anfallet er over, kan man vurdere å gi febernedsettende medisin, ibuprofen eller paracetamol. Det er ikke feberkrampene, men barnets allmenntilstand som avgjør om man skal gi febernedsettende eller ikke, og det er heller ikke påvist at bruk av ibuprofen eller paracetamol kan redusere risikoen for nye feberkramper.

Les også: Feber hos barn

Bør vurderes av lege

Feberkramper er sjeldent farlig, men kan være et symptom på noe mer alvorlig, som for eksempel hjernehinnebetennelse. Barnet bør derfor alltid bli vurdert av lege, som vil undersøke barnet fra topp til tå, og finne årsaken til feberen og krampene.

- Hvis legen vurderer at krampene er noe annerledes enn enkle feberkramper, det er gjentatte feberkrampeanfall, eller om legen ikke kan finne ut hvor infeksjonen kommer fra blir barnet noen ganger henvist til barneavdelingen for ytterligere undersøkelser. Dette er for at man ikke skal overse noe, forklarer Klem.

Ikke sjelden får han spørsmål fra bekymrede småbarnsforeldre som lurer på om feberkramper hos små barn gir epilepsi. Ifølge legen er det korte svaret at det er lav risiko ved gjentatte enkle feberkramper, men en noe økt sjanse hvis barnet har noen former for utviklingsanomalier.

- Omtrent 15% av barn som oppfyller alle tre kriteriene for kompliserte feberkramper utvikler epilepsi, sier Klem.

Les også: Feberutslett hos barn

Fakta om feberkramper

- 2-5% av barn får feberkramper, og av disse får 1/3 gjentatte anfall. Barn som har foreldre og søsken som har hatt feberkramper vil ha en økt risiko for feberkramper. Det er ikke økt dødelighet ved feberkramper!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38 C, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak.

- Krampene oppstår som oftest tidlig i forløpet av en infeksjon, i noen tilfeller kommer krampene før man har oppdaget at barnet har feber. Krampene begynner ofte som en stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i både armer og ben. Krampene varer vanligvis ikke mer enn 2-3 minutter, i sjeldnere tilfeller opp mot 10 minutter.

- Under feber oppstår forandringer i hjernen som medfører at terskelen for utløsning av kramper blir lavere. En kan forestille seg at det er de normale elektriske signaler mellom hjerneceller som ”løper løpsk” under feber. Med stigende alder øker denne terskelen, og feberkramper forekommer derfor ikke hos voksne.

- Feberkramper er sjelden før 9 mnd alder og etter 5 års alder. Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

- En har sett at ca. 1 av 3 barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder. Selve anfallet regnes ikke som skadelig for barnet, men skader kan oppstå i forbindelse med at barnet faller eller slår bort i gjenstander under anfallet.

- Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vanligvis vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare 1% av ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.

Kilde: Embjørg Julianne Wollen, barnelege, Oslo Universitetssykehus og Nicolai Klem, lege og medisinsk ansvarlig hos Hjemmelegene.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning