Barn og hjernehinnebetennelse

Alt du må vite om hjernehinnebetennelse

Smittsom hjernehinnebetennelse er sjeldent, men kan være veldig alvorlig. Derfor bør du lære å kjenne symptomene.

HJERNEHINNEBETENNELSE HOS BARN: En tredjedel av dem som får sykdommen er under fem år. Hjernehinnebetennelse er en sjelden, men alvorlig sykdom. Foto: Gettyimages.

HJERNEHINNEBETENNELSE HOS BARN: En tredjedel av dem som får sykdommen er under fem år. Hjernehinnebetennelse er en sjelden, men alvorlig sykdom. Foto: Gettyimages.

Publisert Oppdatert

- Hjernehinnebetennelse er den siste virkelig skumle infeksjonssykdommen vi har igjen. At den smitter fra person til person bidrar til det. Det er en ganske dramatisk sykdom, forklarer smittevernoverlege Janne Dahle-Melhus i Stavanger.

Smittsom hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse er en infeksjon i hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Den vanligste og den vi frykter mest, kalles smittsom hjernehinnebetennelse eller meningitt. Den skyldes meningokokkbakterien.

Sykdommen utvikler seg svært raskt og kan være dødelig. Noen ganger går det bare få timer fra de første symptomene oppstår, til det virkelig er alvor. Selv om sykdommen er sjelden, er det derfor grunn til å ha kunnskap om symptomene i bakhodet når barna får feber.

- Det starter med feber og hodepine og at man føler seg syk. Det kan være vanskelig å skille fra en hvilken som helst annen sykdom. Men det foreldre ofte kommenterer i ettertid, er at barnet virket litt fjernt og ikke var "helt med" bevissthetsmessig. Det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være starten på sykdomsforløpet til hjernehinnebetennelse, sier Dahle-Melhus.

Hjernehinnebetennelse hos barn

Barn og ungdom er mest utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse. En tredjedel av dem som får sykdommen er under fem år, ifølge Norsk Helseinformatikk. En tredjedel er tenåringer, mens svært få voksne over 25 får sykdommen.

Dette er hjernehinnebetennelse:

  • Hjernehinnebetennelse er en infeksjon i hinnen rundt hjernen og ryggmargen.
  • Den vi frykter mest kalles meningitt, eller smittsom hjernehinnebetennelse, og kan være dødelig.
  • Den skyldes meningokokkbakterien, en bakterie som finnes normalt i de øvre luftveiene hos mange. Meningokokkbakterien kan også formere seg i blodet og føre til en blodforgiftning som kalles sepsis. Sepsis kan føre til blødninger i huden.
  • Smittsom hjernehinnebetennelse og sepsis kan komme sammen eller hver for seg, og rammer oftest barn og unge.
  • Smittsom hjernehinnebetennelse kan føre til skader på nervesystemet som varer ved når den akutte infeksjonstiden er over.
  • Hjernehinnebetennelse kan også skyldes virus. Denne formen er ikke så alvorlig og går over av seg selv.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Folkehelseinstituttet

- Vit at hjernehinnebetennelse er veldig sjelden. Men den dagen man får en skikkelig dårlig følelse av at noe er galt, så kan det være at det stemmer. Man bør ta foreldreintuisjonen på alvor, sier Dahle-Melhus.

Hvis barnet har feber og man ikke er sikker på grunnen, bør foreldre sjekke barnet jevnlig, også om natten. Stiv nakke og utslett på grunn av blødninger i huden er tegn foreldre kan se etter.

Men Dahle-Melhus understreker at det ikke er noen grunn til å vente på slike symptomer hvis man er bekymret. De kommer gjerne en stund senere i sykdomsforløpet, så hvis barnet er veldig dårlig og virker fjernt, er det viktig å få legehjelp raskt.

Hun forklarer at feberen ikke nødvendigvis blir så veldig høy av hjernehinnebetennelse. Temperatur alene er derfor ingen god pekepinn på hvor alvorlig en sykdom er.

Sykdommen utvikler seg raskt

Meningokokkbakterien, som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse, kan også formere seg i blodet og føre til en blodforgiftning som kalles sepsis. Da vil feberfunksjonen settes ut av spill, slik at kroppen ikke reagerer med høy temperatur. Bakteriene går direkte i blodbanene, og sykdommen utvikler seg raskt.

- Da kan det gå fryktelig fort. Det kan være snakk om timer, sier Dahle-Melhus.

De siste årene har omkring 30 til 40 personer blitt rammet av hjernehinnebetennelse i Norge.

- For folk flest er ikke dette veldig truende. Men hvis den dukker opp i omgangskretsen, skal man være på vakt. Har man vært i kontakt med noen som har fått sykdommen, er det grunn til å ta dette på alvor, sier smittevernoverlegen.

Vaksine mot hjernehinnebetennelse

Det finnes en vaksine mot hjernehinnebetennelse. Helsemyndighetene vurder det ikke som hensiktsmessig at alle skal ta vaksinen, men man kan vaksinere barnet sitt eller seg selv på eget initiativ.

Det tar to uker fra man tar vaksinen til man er beskyttet.

Meningokokkbakterien er en bakterie som mange normalt har i luftveiene uten å bli syke, ifølge Folkehelseinstituttet. Hjernehinnebetennelse utvikles først hvis bakteriene kommer over i blodet. Meningokokkbakterier smitter via dråpesmitte, og overføres fra munn til munn. Barnehagebarn som kan finne på å bite i de samme lekene, er mer utsatt for å smitte hverandre.

Ungdom er spesielt utsatt i situasjoner der de er mange tett sammen, drikker mye, sover lite og skriker seg hese - for eksempel i russetiden. Unge frarådes derfor fra å dele flasker, glass og sigaretter.

- De som planlegger å være aktive i russetiden eller dra på sydentur alene, har en større risiko for smitte. Disse gruppene bør vaksinere seg, sier Dahle-Melhus.

Symptomene på hjernehinnebetennelse kan lett forveksles med fyllesyke eller det å være sliten. I russetiden og på ferie med venner, risikerer ungdom derfor at det går for lang tid fra ungdommen blir syk, til noen skjønner alvoret.

Behandler de nærmeste

Dahle-Melhus understreker at både kommunehelsetjenesten og sykehus gjør en stor jobb for å finne ut hvem som kan være i risikosonen for å bli smittet, dersom noen rammes av smittsom hjernehinnebetennelse. Da kartlegges omgangskretsen til den som er blitt syk. De nærmeste og de som har vært i nær kontakt med den syke får tilbud om vaksine, både for å beskytte seg selv og for å hindre at de smitter andre.

- Denne type behandling gis til de som står nærmest, de som er i samme husstand eller barnehageavdeling, forklarer Dahle-Melhus.

Les også: Har barnet feber og kaster opp?

Barn og unge som blir smittet av hjernehinnebetennelse legges som regel inn på sykehusets intensivavdeling. Antibiotika brukes i behandlingen. Ifølge Helselbiblioteket kan det noen ganger være nødvendig å starte behandlingen med antibiotika allerede i ambulansen.

- Det går veldig ofte bra. Men for de aller sykeste kan det være lang vei tilbake til å bli frisk, sier Dahle-Melhus.

Dette er symptomer på hjernehinnebetennelse:

  • Høy feber
  • Frostanfall
  • Barnet blir fjernt og mindre bevisst
  • Barnet blir raskt dårligere
  • Kvalme
  • Forvirring
  • Lysskyhet
  • Barnet blir kaldt, blekt og klamt, noe som kan være tegn på sjokk.
  • Det kan oppstå blødninger i huden, et utslett som ikke forsvinner når du trykker et glass mot det.
  • Barn under to år kan ha færre symptomer. De blir ofte fjerne, slappe, irritable, kan få brekninger og hudblødninger.

Kilde: Norsk helseinformatikk og Helsebiblioteket

Det finnes også andre typer hjernehinnebetennelse. Noen kan skyldes sopp, kjemisk irritasjon, medikamentallergier og svulster. Ifølge Norsk Helseinformatikk går hjernehinnebetennelse forårsaket av virusinfeksjon vanligvis tilbake uten behandling.

Gode råd til ungdom:

  • Ikke del glass, flasker og sigaretter med andre.
  • Ikke kyss andre enn kjæresten din.
  • Vaksiner deg mot hjernehinnebetennelse hvis du planlegger å være aktiv i russetiden.
  • Vaksiner deg mot hjernehinnebetennelse før du reiser til Syden med vennegjengen.
  • Husk at hjernehinnebetennelse i begynnelsen kan ligne på fyllesyke og utmattelse.
  • Pass på hverandre og følg med på venner du ser virker ekstra slitne og dårlige.
  • Tilkall lege hvis du er bekymret for en venn.

Gode råd til foreldre:

  • Husk at hjernehinnebetennelse er sjeldent, men at det utvikler seg raskt.
  • Stol på magefølelsen din. Kontakt lege hvis noe er rart eller annerledes med barnet og du er bekymret. Ikke vent til du har funnet alle symptomene.
  • Følg med når barnet har feber. Hvis du ikke vet hva årsaken er, bør du sjekke barnet hver fjerde time det første døgnet, også om natten. Dette gjelder også større barn og ungdom. Still vekkeklokka.
  • Kontakt lege hvis et febersykt barn også kaster opp, og du ikke tror det er omgangssyke.
  • Undersøk barnets nakke ved å legge en hånd under bakhodet og løfte når barnet ligger på ryggen og slapper av. Større barn og ungdom kan undersøkes ved å be dem legge haka på brystet eller se på navlen, eventuelt sitte med haka på knærne. Er nakken stiv, bør du straks kontakte lege.
  • Hvis barnet har utslett, bør du undersøke det ved å trykke et glass på utslettet. Ser du utslettet gjennom glasset selv om du trykker, kan det være tegn på hjernehinnebetennelse.

Kilder: Folkehelseinstituttet og smittevernoverlege Janne Dahle-Melhus i Stavanger

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag