Pappakvoten:

- Mor blir snytt i likestillingens navn

Absurd at far er sikret flere permisjonsuker enn mor, synes ammeguru Gro Nylander.

Gro Nylander ved Rikshospitalets kvinneklinikk. ( Foto: Per Løchen., NTB Pluss)
Gro Nylander ved Rikshospitalets kvinneklinikk. ( Foto: Per Løchen., NTB Pluss) Foto: PER LØCHEN
Sist oppdatert
Nylander mener mange vil få problemer med å følge opp ammingen dersom de tvinges tilbake i jobb for tidlig.
Nylander mener mange vil få problemer med å følge opp ammingen dersom de tvinges tilbake i jobb for tidlig. Foto: Dmitry Naumov
Jeg har sett situasjoner der mor er fortvilet og på gråten fordi far vil at hun skal tidlig ut i jobb.

- Jeg føler at norske kvinner nå risikerer å snytes i likestillingens navn. Norge er kommet i en absurd situasjon: En nybakt far er i dag sikret lenger permisjon (ti uker) enn en nybakt mor (seks uker). Resten kan fordeles - eller ikke. De fleste kvinner tar fortsatt ut det meste av denne tiden, men det er ikke lenger hennes rett, paret må bli enige, sier Gro Nylander til Foreldre & Barn .

- Mødre gråter

- Jeg har sett situasjoner der mor er fortvilet og på gråten fordi far vil at hun skal tidlig ut i jobb, mens hun selv slett ikke er klar for det. Ett par hadde tidlig i svangerskapet planlagt at han skulle overta når barnet var tre måneder, sier Nylander.

Men etter overstått svangerskap, fødsel og de første innkjøringsmånedene , alt sammen tøft og til dels komplisert, var hun slett ikke klar. Hun opplevde i tillegg gleden og betydningen av ammingen og var skråsikker på at det beste for barnet var at hun ble lenger hjemme. Mannen stod på sitt. Han hadde lagt sine planer for permisjonstiden . Hun følte bittert at hun hadde lite hun skulle ha sagt.

Gro Nylander er overlege på kvinneklinikken på Rikshospitalet, Oslo Universitetsykehus og en av verdens ledende eksperter på amming. Hennes bøker om svangerskap, fødsel, amming og småbarn er solgt i over 120 000 eksemplarer bare i Norge.

Les også: Dette har du krav på

- Mor bør prioriteres

I sin neste bok Småen i magen, som utgis til neste år, foreslår hun at kvinners ønske om fordeling av permisjonen skal tillegges mer vekt enn mannens.

Foranledningen for utspillet er at menn for første gang nå har flere obligatoriske permisjonsuker etter fødsel enn kvinner.

- Økning av fedrekvoten er flott, sier Nylander, selverklært feminist og medlem av Norges første nyfeministgruppe på 70-tallet.

- Ti obligatoriske uker begynner å monne. Far blir hjemme lenge nok til at han en periode blir ansvarshavende for barnet, for husholdningen, mens mor kan vende tilbake til arbeidslivet. Dette vil etter alt å dømme bety en del for likestilling og for arbeidsmarkedets holdning til unge foreldre, skriver Nylander, og fortsetter:

- Men midt oppi tilfredsheten med fedrekvoten virker det som om våre politikere - og unge kvinner i fødealder - ikke er klar over at nybakte mødre er i ferd med å miste de møysommelig opparbeidede rettighetene som gir dem mot til både å føde barn og være yrkesaktive. Rettigheter som har bidratt sterkt til at Norge har høyere fødselshyppighet enn de fleste andre land i Europa.

Hva mener du om Gro Nylanders utspill? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Kvinner bør ha dobbeltstemme

- Kvinne og mann har lik verdi. De skal ha like lønn for likt arbeid , like rettigheter og plikter så langt det går. Men de er forskjellige.

Det gir seg aller sterkest utslag når det gjelder å frembringe nytt liv, mener Nylander. Det krever så ulike mye mer av henne enn av ham. Dette må samfunnet, og mannen, ta høyde for. Skulle det oppstå uenighet mellom foreldrene om hvem som skal ha brorparten - merk uttrykket - av permisjonen, bør kvinnen rimeligvis ha dobbeltstemme i denne saken.

Les også: Svangerskapet fra uke til uke

Nylander medgir at fedrekvoten er et nyttig, politisk virkemiddel, og at de fleste familier vil velge at mor tar ut mest permisjon. Men hun mener lovverket nå åpner for at kvinner i ujevne forhold faktisk kan komme dårlig ut når foreldrepermisjonen skal fordeles.

- Vi skal ikke glemme de mange kvinnene som ikke lever i likestilte forhold. De kan komme til å lide når far har krav på mest.

- Hvor mye av permisjonen mener du burde ha vært øremerket mor?

- Hvis hun vil følge norske og internasjonale anbefalinger om fullamming i seks måneder og så veldig gradvis innføring av fast føde ved siden av morsmelken, vil de fleste trenge åtte-ni måneder nær barnet. Først da inntar det så store mengder annen mat og drikke at det enkelt kan unnvære morsbrystet en arbeidsdag. Senere er det vanligvis uproblematisk å kombinere arbeid utenfor hjemmet med fortsatt amming, sier Nylander.

- Amming er arbeid

I Småen i magen påpeker hun at amming bør anerkjennes som arbeid. Hun skriver: "Under fullamming gir kvinnen bryst i gjennomsnitt 10 ganger per døgn. Over halvparten av alle spedbarn ammes også om natten når de er et halvt år, en tredel når de er åtte måneder."

Hun åpner samtidig for at enkelte ønsker og klarer å kombinere amming og kort permisjon.

- En del kvinner er nærmest ubesværet av graviditeten, føder lett og ammer ukomplisert. Enkelte ønsker å vende tilbake til yrkeslivet kort tid etter fødselen, mens de fortsetter å produsere melk til barnet. Det kan gå helt fint, og gjelder gjerne ressurssterke mødre med ansvarsfulle, fleksible jobber. Norge har for eksempel hatt flere ammende ministere , påpeker hun.

Men det store flertallet av mødre opplever at å frembringe et barn av egen kropp er en stor belastning, uansett hvor gledesfylt det måtte være. Mange har betydelige graviditetsplager, for ikke å snakke om svangerskapsrelatert sykdom, understreker Nylander.

- Fødsler er vanligvis utmattende, med blodtap og ikke sjelden med komplikasjoner og operative inngrep. I tiden etterpå trenger kvinnen å komme seg og bygge opp formen igjen, samtidig som hun fortsetter å ernære barnet fra egen kropp. For noen glir ammingen greit fra første stund, men for mange er særlig starten krevende.

100 kvinner tok kort permisjon

Ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet stiller de seg avvisende til Nylanders utspill.

- Ifølge NAV var det bare om lag 100 kvinner som tok ut mindre enn 14 uker permisjon i 2008. Tallene for 2009 er ikke klare ennå. Utfordringen vår er ikke at kvinner går for tidlig tilbake til arbeidslivet etter fødselen, men å sikre at fedre tar større del i omsorgsoppgaver. Hvis ikke vi gjør det, tror jeg ikke vi klarer å løse likelønnsutfordringen, sier statssekretær Henriette Westhrin.

Hun mener fedrekvoten er nødvendig i dette arbeidet, men påpeker at det også må være et innslag av valgfrihet når det gjelder fordeling av permisjonsukene.

- Vi har sagt i regjeringserklæringen at vi skal utvide til 14 uker fedrekvote. Men vi har også sagt at vi skal ha en full gjennomgang av regelverket, sier Westhrin.

Hun viser til at andre land har andre løsninger, som det kan være aktuelt å se på.

- I Sverige har de for eksempel en tredeling av permisjonen. Første del er forbeholdt mor, den siste er forbeholdt far, mens delen i midten i utgangspunktet er delt mellom dem, hvis ikke de gir beskjed om at de vil ha en annen fordeling.

Hva mener du om Gro Nylanders utspill? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Denne saken ble første gang publisert 03/08 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også