Bare en av 15 barnegrøter får terningkast 5

Tvillingmamma Linn Marie Bratvold i Oslo har ganske nylig begynt å gi sine døtre Helma og Eline (5 måneder) grøt som tilleggsnæring.

Det har gått greit med tilvenningen, men hun reagerer på at smaken virker ganske søt.

- Det lukter muffinsmiks, sier hun.

For tvillingmammaen er det uaktuelt å kjøpte noe annet enn grøt fra nærbutikken. Hjemmelaget elller grøt fra helsekostbutikk har hun ikke vurdert.

- Det er kanskje naivt, men jeg føler meg trygg på at barnegrøtene som er i salg i norske butikker, gir god næring til barna mine, sier Linn Marie Bratvold.

Skjult sukker

- Det er positivt at produsentene har sluttet å tilsette raffinert sukker, sier biokjemiker Wenche Frølich, som har utført testen av barnegrøter for Foreldre & Barn (se testkriterier i egen ramme).

Det er viktig at små barn får en viss andel fett i kosten, men heller ikke for mye. Et veldig høyt innhold av sukker trekker ned helhetsinntrykket i testen, mener Frölich

- Mange av barnegrøtene på markedet er tilsatt tørket frukt, som inneholder mye sukker. Noen bruker også maltodekstrin, som er en type sukker. Dette sammen med melkesukker gir grøter som er veldig søte.

Frølich ser ingen grunn til å venne små barn til at mat skal smake så søtt som barnegrøtene for det meste gjør.

- Produsentene kunne fint ha tatt vekk noe av sukkeret og likevel fått barn til å spise grøten. Den tørkede frukten som er tilsatt, gir mye sukker, men lite av de andre næringsstoffene i frukt. Det er bedre å bruke litt frisk frukt på grøten, fastslår ernæringsprofessoren.

Unngå jernmangel

Barnegrøter som er beregnet for barn fra 6 måneders alder, bør være tilsatt jern, da det medfødte jernlageret vanligvis er brukt opp når barnet runder halvtårsdagen.

Helsedirektoratet anbefaler jernberiket grøt tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern (for eksempel jernfumarat) til ett-to måltider pr. dag etter en periode på noen uker med gradvis introduksjon av små mengder.

- For å sikre et balansert inntak av næringsstoffer, bør kosten ikke ensidig bestå av industrifremstilt grøt som er tilsatt en rekke næringsstoffer, men varieres med brød og annen mat, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Dersom du velger å gi barnet grøt uten tilsatt jern, for eksempel noen av de økologiske merkene, er det svært viktig at barnet også får annen mat som dekker behovet for jern. Eksempler på dette er leverpostei og kjøtt.

- Grovt brød inneholder også mye jern, men på grunn av høyt fiberinnhold, er ikke dette å anbefale til veldig små barn, mener Frølich.

Helsedirektoratet anbefaler derimot brød med så mye fullkorn som mulig fra barnet begynner å spise brød.

- Bruk Nøkkelhullet og Brødskalaen, og velg brød med tre eller fire mørke felt. Alle fullkornets næringsstoffer, men mindre fibereffekt, kan man få ved å bruke brød bakt av fint sammalt mel, sier Henriette Øien.

Ikke for mye fiber

Kostfiber er karbohydrater som ikke brytes ned i mage- og tarmsystemet.

- Barn under 1 år bør ikke få mer enn 5-6 gram kostfiber daglig. Hvis de får mer enn dette, vil de bli så mette at de ikke klarer å spise nok til å få dekket behovet for viktige næringsstoffer, forklarer Wenche Frølich.

Tarmen er heller ikke fullt utviklet hos små barn.

Hun synes derfor det er beklagelig at de økologiske grøtene fra Aurion ikke er merket med hvor mye kostfiber de inneholder, da dette er en viktig opplysning som bør komme fram.

Frølich mener de fleste grøtene i testen har et akseptablet innhold av kostfiber.

Gluten eller glutenfritt?

Tidligere ble det anbefalt at den første grøten barna spiste, skulle være glutenfri. Helsemyndighetenes anbefaling er nå at små barn bør introduseres for litt gluten fra de begynner å spise fast føde. Studier viser at dette trolig kan forebygge cøliaki.