Baby og barn med KISS eller KIDD-syndrom

Dette er KISS og KIDD-syndrom hos baby og barn

Kan ikke babyen din die, ligge på rygg eller mage? Lær mer om symptomene ved KISS og KIDD-syndrom, samt behandlingsmåten.

KISS OG KIDD-SYNDROM: Problemer som treg motorisk utvikling, kolikk og dårlig balanse kan skyldes kink i nakken hos babyen. Foto: Gettyimages.com.
KISS OG KIDD-SYNDROM: Problemer som treg motorisk utvikling, kolikk og dårlig balanse kan skyldes kink i nakken hos babyen. Foto: Gettyimages.com.
Sist oppdatert

KISS-syndrom hos baby kan ha som konsekvens en asymmetrisk treg motorisk utvikling, motorisk uro, søvnvansker, kolikk og dårlig balanse. Dette er problemer som kan skyldes kink i nakken hos babyen. Tilstanden rammer som oftest barn som har hatt en tøff fødsel.

– Det øverste nakkeleddet blir heftig provosert under en fødsel, og nakken er det stedet der man er mest bevegelig, forklarer spesialist i barnefysioterapi, Ute Imhof.

– Under en tøff fødsel er det disse voldsomme kreftene som kan utløse kink i nakken. Det blir mer og mer vanlig å ha en tøff fødsel som øker risikoen for kink i nakken hos baby. Jeg vil derfor anbefale å se etter symptomer tidlig, legger hun til.

De første tegnene

De første tegnene på KISS-syndrom kommer gjerne når babyen skal ammes. Nakkebevegelser må til for at babyen skal smyge seg inn til puppen, noe som blir vanskelig hvis de øverste nakkeleddene ikke har full bevegelighet.

– Man kan lure på hvorfor barnet ikke kan die. Det kan selvsagt være noe hos mor, men ofte handler det om mangel på bevegelighet i nakken til barnet, sier Imhof.

– De fleste barn ønsker å die. Det er medfødt et instinkt om å amme. Jeg vil derfor fraråde og tenke at barnet ikke «vil» die, og heller undersøke andre grunner til at barnet viser misnøye ved puppen, legger hun til.

Imhof informerer også at barn med KISS ofte vil slite med å finne roen på ryggen eller magen. Flere vil søke etter å ligge sidelengs, eller slite med å finne roen.

– Baby med KISS-syndrom sliter med å finne balanse og stabilitet. De klarer ikke alltid å finne stabilitet, gjøre målrettet bevegelser når de ligger på magen. De kan velte lett, virke rastløse og utilfreds. De virke svært ustabile, framfor å gjøre rolige og målrettede bevegelser. Dette er fordi de mangler den stabiliteten i magen og i ryggsøylen i nakken, sier Imhof.

Imhof understreker at det ikke alltid er treg motorisk utvikling som er et symptom, men heller asymmetrisk, usikker og ustabil utvikling hos baby.

Ute Imhof er spesialist i barnefysioterapi. Hun driver også barnasfysioterapeut.no
Ute Imhof er spesialist i barnefysioterapi. Hun driver også barnasfysioterapeut.no Foto: Privat

Barnefysioterapeuten informerer at KISS-syndrom kan gå på bekostning av nærkontakt og trøst dersom det ikke behandles tidlig. Det er vanskelig for babyen å smyge seg inn til armkroken, og ligge mage til mage.

Andre symptomer på KISS-syndrom hos baby er hvis de stivner, er uvanlig skvetten og blir anspente ved bleieskift, samt hvis de unngår å kose i amme-posisjon.

– Trøst og nærkontakt er viktig når barnet er lite. Med kink i nakken kan det være vanskelig for baby å ligge i en behagelig posisjon hos foreldrene. Det kan oppfattes som at baby ikke «vil» kose og trøstes, når det egentlig vil, men er ubehagelig, sier Imhof.

– Det er viktig å trøste barnet, og ikke skape avstand fordi barnet kan bli urolig og hysterisk. Ofte er det en grunn til det. Pass derfor på å ikke plassere baby i en ubehagelig stilling når det trøstes. Se etter signaler hos baby om hva som virker litt mer behagelig. Dra gjerne til en faglært for å finne årsak til problemet, legger hun til.

Disse barna har økt risiko:

  • Barn som måtte presset ut med hardt trykk på magen.
  • Barn som ble forløst med sugekopp eller tang.
  • Barn som måtte hjelpes ut med manuelt drag (ved vanskelig skulderforløsning).
  • Ble forløst med keisersnitt.
  • Ble født med ansiktet først.
  • Var større enn fire kilo.
  • Lå i tverrleie eller seteleie.
  • Er tvilling eller trilling.
  • Ble født for tidlig.
  • Fødselen tok uvanlig lang tid.

Kilde: kiss-kidd.no

Se mer

KISS-syndrom hos baby

Å komme til verden med kink i nakken kan være starten på mange problemer for et lite barn. Hvis nakken er stiv må barnet anstrenge seg langt mer enn andre for å bevege seg.

KISS kan være årsaken til at barnet gråter mye, er utrøstelig og sliter med å sove.

Mange av KISS-barna har en utrygg motorikk og liker dårlig å bli herjet med. Imhof mener derfor det er svært viktig at barn med KISS får behandling tidlig.

– KISS kan behandles. Ofte er det enkle grep som må til. Erfarne terapeuter med spesialutdanning innen spedbarn kan finne ut av det, forklarer hun.

Les også: Slik bør du bære babyen din

Behandling av KISS-syndrom

Dersom du mistenker at babyen sliter med KISS kan en barnefysioterapeut undersøke babyen og kjenne hvor bevegelig nakken er. Det finnes en rekke tester for å sjekke bevegelsesmønster og reflekser.

En terapeut som kan KISS-behandling vil bruke myke håndbevegelser i området mellom hode og nakke for å hjelpe virvelsøylen til å få en smidig bevegelse.

Fakta om KISS og KIDD

  • Hvis de øverste nakkeleddene ikke har full bevegelighet, kan barnets utvikling bli forstyrret eller forsinket. Forkortelsen KISS brukes når syndromet rammer barn under to år.
  • Det er tysk og står for "Kopfglenk- Induzierte- Symmetrie-Størung." Oversatt til norsk betyr det symmetriforstyrrelser på grunn av feilstilling i de øvre nakkeleddene.
  • KIDD står for de langsiktige problemene barn over to år kan få på grunn av feilfunksjonen i nakken. På tysk heter det "Kopfgelenk Induzierte Dyspraxie Dysgnosie".
  • KISS og KIDD kan omfatte mange forskjellige symptomer, men alle trenger ikke være til stede samtidig.

    Kilde: kiss-kidd.no

Ifølge fysioterapeuten er behandlingen av små barn annerledes enn metodene som brukes på voksne, og trykket like forsiktig som det man bruker for å ringe på en ringeklokke.

Det gjelder å finne frem til fri bevegelighet og balanse i kroppen, det kan en erfaren terapeut hjelpe med.

– Jeg hjelper barnet med å finne bevegelsesfriheten sin. Det er enormt viktig, sier Imhof.

Ifølge fysioterapeuten er det en tett sammenheng mellom stivheten i de øverste nakkevirvlene og mange ulike symptomene som KISS-barn kan kjennetegnes av; Øverst i nakken er det et veldig høyt antall kjernemuskulatur, som er styrende for de fleste bevegelser, balanse og presisjon. Hode og nakken er et balanseorgan, og det er derfor viktig at det fungerer optimalt.

Veiledning for foreldre

– Signaler som styrer fordøyelse, søvn og indre organer passerer også den øverste nakkevirvelen, forklarer Imhof.

Barn i normal utvikling begynner å aktivere kjernemuskulaturen like etter fødselen. Når babyen er tre måneder gammel skal den være i stand til å finne balansen og få kontakt med «midten» av kroppen sin. Det er viktig for holdning og kroppskontroll i hele oppveksten.

  • Skjevstilling av hodet. Barnet har en yndlingsside.
  • Barnet har vansker med å holde hodet i midten (etter tre måneder).
  • Barnet ligger med hodet bøyd veldig bakover.
  • Barnet sover kun på den ene siden.
  • Barnet beveger arm og ben på den ene siden mindre.
  • Barnets holdning er bøyd som en banan, til siden.
  • Feilstilling i foten.
  • Barnet har søvnforstyrrelser og skriker i søvne.
  • Barnet har øm nakke og reagerer negativt når man berører nakken.
  • Barnet gnir bakhodet mot underlaget.
  • Barnet har asymmetrisk form på hode eller ansikt.
  • Barnet utvikler seg langsommere motorisk enn andre barn.
  • Barnet skriker mye og er vanskelig å trøste.
  • Barnet sikler mye.
  • Barnet kan også være påfallende rolig og sove mye.

Symptomer på KIDD hos større barn:

  • Konsentrasjonsvansker
  • Hodepine
  • Balanseproblemer
  • Forsinket motorisk utvikling
  • Mage- og tarmproblemer

Kilde: kiss-kidd.no

Se mer

Ifølge Imhof trenger barn som sliter med KISS hjelp til å få styring med de viktige musklene som går fra nakken og ned langs ryggraden.

– Foreldrene med KISS-barn kan få veiledning i hvordan de leker med barnet, hvordan de skal stelle det og bære det. Dette er noe de må gjøre hver dag. Jeg viser dem hvordan de kan hjelpe barnet å finne midten sin, sier hun.

KISS blir KIDD

Uten behandling kan KISS vare ved når barnet vokser. Hos barn over to år kalles det KIDD. KIDD betegnes på barn som har begynt å gå. Da har nakkeproblemer barnet har hatt siden fødselen ført til dårlig balanse, klossethet og dårlig konsentrasjon.

Forstoppelse, uro og dårlig språkutvikling er også symptomer som knyttes til KISS og KIDD. Også store barn kan derfor ha nytte av behandling.

– Behandling av større barn tar gjerne litt lengre tid. Hvor raskt behandlingen går, kommer an på hvor mye barnet trener etterpå og hva slags bevegelsesmønster barnet har lagt seg til for å kompensere for skjevheten i nakken, forklarer Imhof.

Imhof anbefaler derfor foreldre å undersøke og behandle skaden hos barnet så fort som mulig, for å forhindre smerter og skader senere i livet.

– Vi vet ikke i hvilken grad baby og barn kan vokse det fra seg. Babyer utvikler seg mye, og får å få til en gunstig utvikling og hindre smerter og vansker i senere alder anbefaler jeg å behandle det så tidlig som mulig, sier hun.

Les også: Slik er babyens utvikling det første året

Skjev nakke hos baby

Blant både manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater, osteopater og kraniosakralterapeuter finnes det fagfolk som har lært teknikkene som brukes ved behandling av KISS-barn. Leder i Norsk Fysioterapiforbund, Eilin Ekeland, tror likevel at fysioterapeuter også uten KISS-utdanning kan hjelpe barn med nakkeproblemer.

– Jeg tror vi har mye å bidra med overfor barn som har det som på folkemunne kalles skjev nakke. Det har vi gjort i årevis uten å sette noen bestemt diagnose på dette, sier Ekeland.

Hun synes likevel ikke at mangel på forskning omkring KISS er god nok grunn til å avvise diagnosen.

– Vi stenger ikke for denne behandlingen, men jeg er opptatt av at foreldre ikke skal bekymre seg for mye. For veldig mange vil det gå helt fint om man får noen råd om hvordan barna ligger når de ammes og hvordan man skal mate, sier Ekeland.

Denne saken ble første gang publisert 13/02 2013, og sist oppdatert 04/11 2022.

Les også