8 kamper vi ikke orker å ta med barna

(SIDE2): Velg dine kamper, er et råd man ofte har hørt når det gjelder oppdragelse. Og når du blir småbarnsforelder så skjønner du at dette stemmer utrolig godt.

Du kan ikke (og orker ikke) og skal ikke kjempe alle kamper. Du må finne en balanse mellom å være streng, og «snill».

Undertegnede gikk for eksempel stort sett alltid i pysjamas i barnehagen. Nektet å kle på meg. Det var en kamp min mor valgte å ikke ta. Min datter får ikke gå i pysj i barnehagen, men det er mange andre ting jeg velger å se mellom fingrene på.

Bloggeren Katie bak «Our to little Monkeys» forklarer hva det betyr for henne å velge sine kamper.

- Min yngste er i fasen «jeg skal gjøre alt selv». Jeg må velge hvor jeg setter grenser. Han får ikke gå over gaten uten å holde meg i hånden. Men spise tomatsuppen selv? Helt ok. Jeg må rydde hele tiden, det er greit. Men når det gjelder sikkerhet så kan man ikke diskutere. Resten av utfordringene er bare lærdom i tålmodighet, sier hun til Huffington Post.

Hva annet er det ikke verdt å kjempe imot? Huffinton Post har spurt sine foreldrebloggere om sine tanker. Vi i Side2-redaksjonen legger til våre:

8 kamper du kan slappe mer av på:

Irriterende leker
«Nå er det middag!» «Nå er det middag!» «Hermer du igjen nå?» «Hermer du igjen nå?» «Hold opp.» «Hold opp.» Det er faktisk ingenting som hjelper når barna først setter i gang med irriterende leker – for hele målet med leken er å gjøre deg irritert. Så i stedet for å bli irritert, bør du bare overse hele leken og ikke bry deg. Da gidder ikke barnet mer, og ingen har hevet stemmen.

Gjentakelser
Når barna ber meg lese «Bukkene Bruse på badeland» for åttende gang på rad, er jeg på bristepunktet. Men det er bare å innse at barn liker gjentakelser – de vil lese de samme bøkene og se de samme filmene om igjen og om igjen. Og jeg er glad for at de liker bøker, så jeg går løs på boka en gang til i stedet for å tvinge dem til å finne en ny.

Søvn
Søvn er udiskutabelt viktig for barnet, men hvordan det sover er ikke viktig. Noen av de amerikanske bloggerne gir eksempler:

- Sønnen min sover godt og tungt, gjerne med en bil eller to i senga. Det betyr bare at når han våkner, så leker han rolig med bilene en stundt før han står opp.

- 4-åringen min liker noen ganger å sove på gulvet. Jeg synes ikke det er noe vits i å kjempe imot det. Vi legger en dyne over ham, og han sover gjennom hele natten.

Ønsker
Barn ønsker seg ting. Hele tiden. Alt mulig rart. Og det er ikke noen vits i å diskutere når det gjelder ønsker. La dem ønske seg akkurat hva de vil. Hvis 6-åringen vil skrive opp den nyeste iPhonen på ønskelista, så får det være greit. Hvis 5-åringen vil ha ENDA en prinsessekjole, må hun få lov til å ønske seg det. Ikke si til barna at de ikke får ønske seg så dyre ting eller at de har nok Playmo-figurer. Heldigvis er det du som bestemmer hvilke ønsker som blir innfridd, og det er egentlig bare sunt at barna skjønner at de ikke får alt de ønsker seg.

Mat
Dette er ofte en kamp. Å få barnet til å spise grønnsaker, eller middagen generelt. Hvis barnet smaker og prøver, så er vel det greit nok. For veldig mange så går smaken og lysten på ulik mat opp og ned - en dag spiser barnet gulrot, men kanskje ikke dagen etter.  Ikke tving for mye, det ordner seg som regel med et sunt og variert kosthold hvis du presenterer den lille for ulike ting. Og, det gjør vel ikke noe om det går mye i pannekaker i perioder?

Klær (innen rimelighetens grenser)
Vil hun ha på seg hvit body og strømpebukse i barnehagen for femte dag på rad, så helt greit. Så lenge hun er varm nok og syns selv det er det fineste hun kan ha på seg, så får hun heller være helt svart når dagen er omme.

Hvis det er strålende sol og over 20 grader så kanskje det er verdt å ta kampen mot støvlene, til fordel for sandalene. Men om barnet kommer i en merkelig sammensetning av skjørt, jeans og en krasj av farger, så gjør vel ikke det all verdens?

Trass
Når det blir HELT feil med blå kopp istedenfor gul og det er uhyre viktig at brødskiva ikke deles over i to, men er hel så virker jo dette ganske voldsomt for foreldre, men for barnet er det viktig og følelsene må tas på alvor. Man trenger kanskje ikke å gjøre et stort nummer av det. Bare trøste litt og forklare.

Svært bestemt
Hvor og når begynner denne fasen? «Sitt der pappa», «Sitt der mamma» ... den fasen når barnet vil du skal sitte på et bestemt sted, eller gjøre noe spesielt. Meningsløst. Men det gjør da ingenting hvor jeg som forelder sitter og spiser middag. Så dette kan barnet godt få lov til å bestemme. Middagen nytes da til tider på en tripp trapp-stol med beina dunkende i bordet, men den lille er glad.

LES OGSÅ FORELDRESAKENE:

Denne typen bilder må du aldri dele på Facebook

8 ting vi digger til barnerommet

Slik trener du gjennom graviditeten