– Dette spørsmålet bør du stille barnet ditt
Som mamma til tre små barn har jeg både observert ulike måter å fortelle om livet i barnehagen, og hørt mye festlig på vei hjem.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Har du noen gang spurt et barnehagebarn: «Hva gjorde du i dag? » Dette spørsmålet er oppskriften for å høre mye gøy.
Det er visst meget vanskelig for små barn å fortelle om dagen sin. Det er ikke så rart. Det er ikke lett for oss voksne heller, og når hjernen ikke er fullt utviklet er det desto mer krevende å gi en velformulert eller en brukbar oppsummering av dagen.
Dette kan føre til herlige feiltolkning situasjoner.
Kort tid etter at vår eldste datter begynte i barnehagen, kom hun hjem og brukte mange tegn. Hun snakket ikke da, og det så virkelig ut som tegnspråk.
Vi tenkte, helt objektivt: «Hun er et geni!» Vi fant ut dagen etter at det bare var hennes middelmådige måte å gjenta bevegelser som hørte til en barnesang.
Naturlig nok er vi foreldre nysgjerrige for å vite hva våre små holder på med, og hvordan dagen gikk.
Som mamma til tre små barn, som rakk å være i barnehage samtidig, har jeg både observert ulike måter å fortelle om livet i barnehagen, og hørt mye festlig på vei hjem.
Jeg har dermed identifisert flere kategorier for å beskrive barnehagebarns evne til å svare på spørsmålet «Hva gjorde du i dag?»
Les også: Katrine har oppdaget en ny trend i barnehagen som kan bli ditt «verste mareritt»
1) Den glemske
Det vanligste svaret du får fra et slitent barn etter en dag i barnehagen, når du spør «Hva gjorde du i dag?» er «Jeg vet ikke». Barn i denne kategorien husker seriøst spontant ingenting. De er bare glade her og nå, litt som en gammel mor med demens.
Hvis ikke du stiller konkrete spørsmål «Har du sklidd på sklie kanskje? Eller perlet med Stella?» har de null peiling. De vet ikke engang hvilken del av dagen det er. Hadde du sagt at det var leggetid etter frokost, hadde de kjøpt det.
2) Politikeren
Det barna forteller lange (og oftest uforståelige) monologer, og har stort fokus på sin egen stemme. Som en en god politiker kan barna bli fornærmet hvis du avbryter eller ikke følger godt nok med, og hever stemmen når søsken prøver å komme til ordet.
Og som gode politikere, kan barna skjule vesentlige elementer av sannheter for å helst fokusere på detaljer som får dem til å se bra ut.
3) Den som tier
Som om barnehage er i en Twillight zone, det som skjer i barnehagen blir i barnehagen. Det er en boble du som foreldre ikke kommer inn i. «Ingenting» er svaret på spørsmålet «Hva gjorde du i dag?». Den kategorien av barna oppfører seg som på avhør i en politistasjon.
Hvem dekker de? Og hva skjedde egentlig? Kanskje det har vært en helt vanlig dag? Kanskje noe sykt morsomt (danse på bordet?) eller spennende (spise maur?) skjedde? Det får du ikke vite i første omgang. Men fortvil ikke. Se på fargen på neglene. De vitner om at barna ikke har gjort «ingenting» i barnehagen.
4) Fake news generatoren
Det type barn som forteller historier som gjerne involverer fiktive skapninger og mennesker som har sluttet i barnehagen for to år siden.
Veldig gøyal kategori, som generer mange usannheter om barnehagen til foreldre: «Barnehagetante var så flink til å gå på do at hun fikk klistremerker» og omvendt «Pappa løp naken i hagen». Men det kan også føre til ubehag: min eldste datter gikk rundt i barnehage da jeg var 6-måneder gravid med nummer to og sa triumferende til alle «Babyen er UTE!!!», noen som førte litt bekymringer for meg og lillesøster (som ble født til termin).
5) Kunsteren
Jeg har erfart en nydelig kategori: kunstnerisk barn. Et barn som snakker i metaforer «Dagen min var som regnbue som kommer ut av hjertet ditt mamma», som plukker blomster for å lage parfyme og kommer gjerne hjem med 15 tegninger i sekken.
Alt er vidunderlige fortellinger, også når det gjelder tull og tøys, som for eksempel den dagen min datter på tre år hadde bestemt seg for å spise hårsløyfen sin og snakket om det som om det var en poesi. Hun bæsjet den ut dagen etter da.
6) Kompis på fylla
Herlig kategori: det er barnet som forteller elementer som har null sammenheng, som om du ble kastet 15 biter av et 60-biter-puslespill. Du har ikke sjans til å få hele bildet. Diksjon er oftest ikke på topp, men det høres ut som det har skjedd masse gøy på fest.
Som en god kompis på fylla kan de ta fram gamle minner med psyko hukommelse, og går i null komma niks fra «Jeg elsker deg» til «jeg er utrolig provosert av det du nettopp sa». Det er ofte de samme barna som kommer hjem med merker av slåsskamp på kroppen og går zigzag hjem. De kommer rett fra nach egentlig.
Les også: – De fleste nordmenn har aldri tenkt at praksisen kan være rar for oss utlendinger
AHA-opplevelse
Flere av disse kategorier kan selvsagt kombineres, og barn kan vokse fra den ene til den andre. Det er dermed en fest når du for eksempel må ta hjem en politiker, en kunstner, og en kompis på fylla i samme bil.
Selv om de forteller på sin måte, får du som foreldre uansett hinter av det dagen innebær, når du finner maling på ansikt, perler i nesa, grus i bleie eller levende meitemark i lommene (true stories).
Så kan du se bilder og oppdateringer fra barnehagen. Dette er alltid en AHA-opplevelse for min del, som ikke har vokst opp i Norge.
Jeg går fra «Oj, kompis på fylla har faktisk lekt med et kniv for å lage pil og bue» eller «Ah, det er ikke dere barna som ble bundet fast i halen etter å ha blitt laget, det var vel trollungene».
Jeg har også hentet barn med fantastisk fine fletter i håret, plaster på såret, magen full av deilig suppe laget i skogen, og hodet fullt av læring for livet og magiske vennskapsøyeblikk.
Jeg er evig takknemlig for våre herlige barnehageansatte som tar vare på våre små, søte og rare. For en barndom!
