Lyspærer:
Slik finner du frem i lyspære-jungelen
Ryker én pære i lampen, bør du vurdere å skifte alle.
– Det er først nå LED-pærene er blitt så gode som de burde være, sier ansvarlig forbrukermarkedet for Ledvance i Norge, Per Storm Halvorsen.
Ledvance distribuerer Osram til dagligvarebutikker i Norge.
Halvorsen mener EU-direktivet i 2009 var for tidlig ute i forhold til teknologi-utviklingen av lyskilder.
Eldre LED- pærer har gjerne vært klumpete med dårlig elektronikk. Noen har summet når man dimmer dem, og noen har gjengitt lyset dårlig. Nå har produsentene virkelig knekt koden, og dagens LED-pærer er svært like de gamle gløde- og halogenpærene i både utseende og gjengivelse.
Overgangen til LED
I 2009 startet utfasingen av den matte glødepæren.
Etter det har det gått trinnvis med utfasing av den klare glødepæren og fra 1. september 2018 så var det den klassiske halogenpæren som sto for tur.
EUs mål er at forbrukerne skal gå over til mer energieffektive løsninger som LED-pærer.
Sjekk hvilke pærer som blir faset ut hos NVE.no (PDF).
NVE / Ledvance
Likevel kan det fremstå som en jungel av lyspærer når man skal kjøpe inn nye i butikken. Vi har spurt to eksperter om hva de skal se etter.
Fra watt til lumen
Tidligere ble lysets styrke målt i watt, altså hvor mye strøm pæren brukte for å lyse.
De nye LED-pærene kan ha samme effekt i watt, men forskjellige lumen. I teorien kan en LED-pære på 3,5 watt lyse sterkere enn en på 4 watt for eksempel.
– 470 lumen tilsvarer en tidligere 40 wattspære. LED-pæren bruker mye mindre watt, og lumen står for hvor mye pæren lyser, forklarer lys-ekspert Kenneth Fossum SML Lightnig.
Hvor mye tilsvarer watt i lumen? Se tabell i faktaboksen lenger nede i saken.
Fossum har tatt med en rekke ulike pærer fra produsentene Calex og Megaman, og demonstrerer villig vekk hvordan de lyser.
Les også: Ikke gjør disse belysningstabbene
Watt til lumen
15 W = 90-135 lm
25 W = 220-250 lm
40 w = 410-470 lm
60w = 700-810 lm
75 W = 920-1060 lm
100 W = 1300-1530 lm
Kilde: Lysman.no
Forskjeller på merkene
Han forteller at første bud er å sørge for å ha samme lumen-verdi på alle pærene i en og samme lampe. I tillegg kan det lønne seg å velge pærer fra én og samme produsent, for å unngå variasjoner i lyset.
– Det er alltid en fordel å benytte seg av merkevarer som har vært i markedet i lengre tid, og å gå for det samme merket når man kjøper nye pærer. Da der det ofte større sannsynlighet for at pærene lyser likt.
Dersom man har en lampe med gamle pærer, og én ryker, kan man vurdere å bytte ut alle pærene i lampen samtidig, for å sikre at de ulike pærene lyser likt, mener Halvorsen i Ledvance.
– Da kan et være greit å gjøre et gruppeskift så det blir likt. Nå er pærene blitt så gode at det ikke er så store forskjeller lenger, så har du nyere LED-pærer som ryker, holder det gjerne å holde seg til samme produsent og styrke, sier han.
Trøbbel med gamle dimmere
I tillegg til å se på lysstyrke og produsent-merke bør man sjekke om pæren er dimbar.
– Man må se på esken om pæren er dimbar. Ulike pærer har dessuten ulike dimmekurver. Eldre LED-pærer kan for eksempel begynne å summe eller blinke/flimre når man dimmer helt ned. Denne pæren står det at den kan dimmes fra null til hundre prosent. Da skal man kunne dimme til null om man har en led dimmer, forteller Fossum, og peker på etiketten på pakningen.
Alle dimmere er forskjellige og gamle dimmere er laget for glødepære eller halogen og har gjerne ikke samme spennvidden som en led-dimmer.
Dersom du skal kjøpe dimbare LED-pærer, bør du derfor først sørge for at dimmeren din er tilrettelagt for LED pærene.
– Gamle dimmere er en utfordring. En ny led-pære bruker kanskje bare 3,5 watt opp imot din gamle glødepære på 60 watt. Da kan minimums belastningen på dimmeren være en utfordring og du vil kunne få flimmer eller at det ikke fungerer. (sjekk derfor minimums- og maksimumsbelastning innenfor dimmerens arbeidsområde, forteller Fossum.
Årsaken er at eldre dimmere er utfordrerne med tanke på led – er at de er tilpasset glødepærer eller halogen pærer med høyere Watt belasting.. På en spotterekke, kan dimmeren slutte å fungere dersom man skifter alle pærene til LED.
Det kan føre til blinkende eller ujevnt lys. Mange dimmere krever et minimum av 20 watt for å fungere. Har man dermed én gammeldags pære på 30 watt i rekken, vil dimmeren begynne å fungere igjen.
Dersom man har en gammel dimmer, så er det beste og bytte til en LED-dimmer, råder eksperten.
– Når det har gått 10 til 15 år så bør dimmere egentlig byttes. De er varmeutsatt og dermed sterkt utsatt for slitasje. Vi bytter heller sofaen og interiøret, mens det elektriske venter man med til det ryker, mener Halvorsen.
Mange dimmere har også en justeringsfunksjon under lokket (se faktaboks).
Justere dimmeren
På mange dimmere er det et såkalt justeringsratt (en skrue som man justerer) bak selve dimmelelokket (som må taes av).
Det er ikke noe krav om at det må gjøres av en elektriker, men det er likevel en mer teknisk detalj da denne justeringsskruen ikke alltid er like lett og se.
Kilde: Per Storm Halvorsen i Ledvance
Kelvin = fargetemperatur
LED-pærene finnes også i flere ulike fargetemperaturer, altså kelvin. For å skape en trivelig atmosfære inne, kan det lønne seg å gå for en varm fargetemperatur spesielt i de dekorative lampene.
Fossum mener folk med fordel kan eksperimentere litt med ulike fargetemperaturer på pærene så lenge det er bevisst. Folk er forskjellig og litt kjøligere lys kan også være fint i noen områder.
– Jo lavere kelvin desto varmere lys får du. 2700 kelvin er det vanligste i boliger, mens 3000 kelvin er litt kaldere og kan egne seg veldig godt ute.
Osram-importøren Ledvance har gjort det enkelt, og selger kun pærer med varmt lys (2700 kelvin).
– Vi har valgt at alle pærene våre har 2700 kelvin, som er tilnærmet lik gamle glødepærer. Hadde du tatt en tidsreise fra 20 år og kommet frem i dag, ville du ikke sett stor forskjell på lyset fra de gamle glødepærene og LED-pærene vi selger nå, sier Halvorsen.
Går du til en faghandel for belysning, kan du velge i et større spekter av fargetemperatur og få pærer i enda flere former, farger og fasonger.
– Du kan tilpasse det så godt du kan. Du får pærer helt opp i 4000 kelvin som er brighte og hvite og nesten går mot blått. Men nå kan du også få helt ned i 2100 og 2200 som er veldig varme, sier Fossum.
Opale eller filament-pærer?
Produsentene skiller mellom filament-pærer og klare eller opale pærer. Filament-pærene er enkelt sagt etterligninger av de gamle glødepærene.
Opale LED-pærer har skjult innsynet til LED dioden, mens LED-filamentpærer har bittesmå LED-lys som er satt sammen slik at de minner om lange tråder som glødepæren
Forskjellen er at pærene med klart glass gjør seg best i dekorative lamper, mens de opale pærer gir et jevnt og godt lys til lamper der pæren er skjult, eksempel opale glasskuler eller i samråde med skjermer.
– I lamper der pæren er synlig og en del av dekorasjonen som for eksempel lysekroner, er det viktig å bruke klare pærer med filament. Opale pærer er fantastiske i lamper der pæren er skjult. Da gir den et mye jevnere lys, sier Fossum.
Nå kommer smart-pærene
Utviklingen av LED-lys går i en rasende fart, og det siste hos lyspære-produsentene er smarte pærer.
Disse pærene kan dimmes direkte fra telefonen din, uten at du trenger en dimmer eller en ekstern hub.
– Det aller nyeste nå er smarte pærer som du kan koble direkte opp imot wifi nettet ditt hjemme, uten å ha en ekstern hub. Da har du en gratis app og en digital styring av belysningen i tillegg, sier Fossum.
Har du en gammel telefon du ikke bruker, kan det bli din nye «lysbryter» for hele huset.
– Ledvance har kommet med smarte pærer, og om et par måneder kommer det enda mer. Har du en iphone eller Android-telefon, så kan du bare laste ned appen vår og så er du i gang med å dimme lyset i huset i løpet av sekunder, sier Halvorsen.
Også stemmstyrte assistenter som Google Home vil fungere med disse pærene.
Ny teknologi åpner dessuten muligheten for at man nå også kan skifte farge på lyset selv. Dermed kan man ta for eksempel julebelysningen til helt nye høyder med røde og grønne lamper.
– I de nye, smarte pærer kan man ha Tunable White, samt RGBW som gjør det mulig å velge den fargetemperaturen eller fargen du ønsker, og deretter velge hvor mye lys du vil ha – helt uavhengig av hverandre! Det er også enkelt å lage egne scenarier. Det bare kreativiteten som setter begrensingene, sier Fossum entusiastisk.
Denne saken ble første gang publisert 02/12 2019, og sist oppdatert 03/12 2019.
