FLATE TAK:

Har du flatt tak, må du være ekstra obs på dette

Omtales som risikokonstruksjoner av ekspertene.

TETT: Huseiere med flate tak må være nøye med vedlikeholdet.
TETT: Huseiere med flate tak må være nøye med vedlikeholdet. Foto: Aiwell AS
Publisert Oppdatert

Mange går med en husdrøm i magen, og for noen er et hus med et moderne uttrykk og flatt tak det man ønsker seg.

– Å bygge hus med flate tak vil jeg si en trend. Vi anslår at rundt ti prosent av boligene vi bygger er med flatt tak. For ca 10 år siden ville jeg svart 5-6 prosent, så økningen er ganske stor, bekrefter Stian R. Moursund, markeds- og kommunikasjonssjef Nordbohus til Klikk.no.

Også konkurrenten Norgeshus opplyser om at mange av deres kunder ønsker seg hus med flatt tak.

– I regi av Norgeshus bygges det om lag 1000 privatboliger i året. Av disse er om lag 25 prosent med flatt tak. Om vi kun ser på boliger på Vestlandet er andelen oppe i om lag 50 prosent, opplyser Håvard Qvenild i Norgeshus.

Flatt tak på tilbygg

Dette må man være obs på med bygninger med flatt tak.
Dette må man være obs på med bygninger med flatt tak. Foto: Sintef byggforsk-serien

I tillegg er det mange som ønsker å bygge tilbygg på huset sitt hvor taket på tilbygget blir en såkalt isolert terrasse, det vil si terrasse over et oppvarmet rom. Sistnevnte er noe mer komplisert å bygge.

– Med andre ord en konstruksjon som krever kunnskap om byggdetaljer og produkter.

Det sier Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet til Klikk.no. Han reiser for tiden rundt og holder foredrag om temaet for deres medlemmer.

På et foredrag nylig, fortalte en av byggmesterne at hele 70 til 80 prosent av bestillingene de får er med flate tak, skriver byggmesteren.as.

Les også: Slik renser du takrennen

Risikokonstruksjon

Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet.
Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet. Foto: Byggmesterforbundet.

Flate tak og isolerte terrasser regnes av SINTEF Byggforsk som risikokonstruksjoner, men er samtidig fullt mulig å bygge, så lenge det gjøres riktig.

Ørnevik mener uansett at problematikken rundt slike bygg bør vies større oppmerksomhet, noe de også har fått tilbakemelding om fra medlemmene.

– Det bygges jo generelt veldig mye hus med flate tak i Norge. Både som næringsbygg og som eneboliger, sier han.

Byggforsk kaller det en risikokonstruksjon, men sier samtidig at det er mulig å bygge hvis man gjør det riktig.

- Det er mye som kan gå galt og man må ha fagkompetanse for å kunne utføre det riktig. Noe som også betinger at det må være godt prosjektert på forhånd, sier Ørnevik.

Et flatt tak med feilkonstruksjon kan nemlig være mer utsatt for vann- og fuktskader. De vanligste feilene er kondensskader, perforeringer, manglende fall og limte skjøter som svikter.

POPULÆR: Eneboligen Kubo ble først lansert i 2001, og øker i popularitet, forteller Stian R. Moursund i Nordbohus.
POPULÆR: Eneboligen Kubo ble først lansert i 2001, og øker i popularitet, forteller Stian R. Moursund i Nordbohus. Foto: Nordbohus

– Et flatt tak krever en del tilsyn. Man bør ha en oppfølging av noen som ser over taket, spesielt med tanke på sluk som går tette av løv, rusk og rask. Det kan også skje at det fryser is rundt sluk og nedløp. Vannansamling på taket med stillestående vann over tid er ikke heldig - og en årsak til at det kan gå galt. Andre grunner er utette skjøter som følge av oppsprekking og frostsprengning, sier Ørnevik.

Flatt tak er billigere

Det er flere årsaker til at mange velger flate tak. Det har kortere byggetid enn for eksempel et et vanlig saltak. Man bruker dessuten mindre materialer, og dermed går byggekostnadene ned. I tillegg gir et flatt tak mindre samlet overflate til huset, og dermed mindre varmetap.

I tillegg spiller det rent estetiske inn.

– Noen synes hus med flate tak har et moderne preg - mens andre misliker det, sier Ørnevik.

Dette må du sjekke

Selv foretrekker han hus med saltak, men understreker at det er helt trygt å gå for flatt tak så lenge det bygges riktig.

– Hvis jeg som privatperson skulle bygget et hus eller tilbygg med flatt tak, ville jeg valgt en medlemsbedrift i Byggmesterforbundet som også kan vise til gode referanseprosjekter. Hvis du bestiller et ferdighus med flatt tak, har de løsninger som er ganske godt forprosjektert. Det er imidlertid ikke noe jeg vil anbefale hobbysnekkere og ufaglærte å begi seg ut på.

– Siden det er definert på en risikokonstruksjon, vil et flatt tak være mer utsatt for skader eller ha kortere levetid enn et skrått tak?

Is-oppbygging på flate tak

Taksluk som går via oppvarmet bygg og ned i grunn vil alltid få varmluft opp av sluket. Årsak er at det er plussgrader i grunnen og minusgrader i luften, og sluk virker som en ventilator. Ved snøfall vil denne varmluften forårsake at snøen over og rundt sluket smelter, fukten vil trekke ut i snøen og fryse til en is-ring. Så lenge det er kaldt vil kke det være et problem. Ved mildvær/regnvann, vil vanntrykket bygge seg opp på takflaten. Ved nattekulde vil dette vannspeilet fryse, slik bygger det seg opp lag på lag med is på taket som tærer på takbelegget og øker risiko for lekkasjer.

I klima med raske væromslag har man f.eks. har 10-30 cm snø på taket den ene dagen og 5 varmegrader med nedbør neste dag. Da skal takslukene fjerne nedbøren, men i tillegg også smeltevannet. Alt dette vannet skal ut av snøen i et lite areal rundt sluket, der issvullen normalt ligger. Dette arealet blir for lite og vanntrykket stiger. (Kilde: Aiwell AS)

– Hvis du bygger et flatt tak på en riktig og robust måte med egnede produkter, så vil det kunne ha forholdsvis lang levetid. Men det forutsetter et visst tilsyn, spesielt med sluk og skjøter. Hvis man ikke har tilsyn og i tillegg feil på utførelsen, vil det kunne oppstå skader som kan bli ganske store. Med stillestående vann i tillegg får et utett punkt vil det vannet kunne renne inn. Det blir nesten som å stikke hull i bånn av et svømmebasseng. Dette vil kunne gi en stor vannskade. På et skrått tak med et hull med tilsvarende størrelse, så vil mesteparten av vannet renne forbi – og det vil være mulig å oppdage skaden før det blir stor skade. Men dette blir hypotetisk, understreker han.

– Hva bør du se etter dersom du vurderer å kjøpe, eller har flyttet inn i et hus med flatt tak?

– Da ville jeg sjekket taket utvendig med spesielt fokus på fall, sluk, stillestående vann, oppsprekking og perforering av takbelegget. Eksempelvis montert utstyr oppå taket og andre lekkasjepunkter. Videre ville jeg tatt en titt på innvendig himling i huset for se etter kondens- og vannskader.

Les også: Edderkopper i kjelleren kan være et dårlig tegn

– Ofte huseieren som slurver

Det norske selskapet Aiwell har spesialisert seg på teknologiske løsninger til huseiere som sliter med problemer med vann på taket. Blant annet en alarm som utløses når et sluk er ferd med å gå tett, og varmematter som smelter snøen rundt nedløp og dermed minsker risikoen for vannlekkasjer.

– Flate tak har i alle år vært mye brukt på større bygg, men har blitt mer populært nå også på privatboligmarkedet. Flate tak blir ofte kritisert grunnet økt risiko for vannlekkasjer, forteller markedssjef hos Aiwell, Tore Johnsen.

BADEBASSENG PÅ TAKET? Tette sluk, dårlig fall er noe som kan skape trøbbel på bygg med flatt tak.
BADEBASSENG PÅ TAKET? Tette sluk, dårlig fall er noe som kan skape trøbbel på bygg med flatt tak. Foto: Aiwell

Johansen mener imidlertid at flate tak har fått et ufortjent dårlig rykte, og at det ofte er huseieren selv som slurver med vedlikeholdet.

TETT: Det kan bli trangt og tett rundt slukpå tak med mye snø og is om vinteren.
TETT: Det kan bli trangt og tett rundt slukpå tak med mye snø og is om vinteren. Foto: Aiwell

– Årsaken til problemene er som regel dårlig vedlikehold samt is og snø som skaper vanntrykk på taket over tid. Dette er byggherrens ansvar å håndtere. Taket er byggets viktigste fasade og krever oppfølging, fastslår Johnsen.

Les også: Kjøkkenet var mørkt og trangt - sjekk forvandlingen

Ekstremvær stiller større krav

Ørnevik i Byggmesterforbundet mener økt forekomst av ekstremvær gir utbyggere og huseiere ekstra gode grunner til å ha fokus på robuste løsninger. Gjerne med utgangspunkt i anvisninger fra Byggforsk og byggevareprodusenter.

Han minner om at en produktserie må brukes gjennomgående for at garantien skal gjelde. Har produktene i tillegg en SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) er det et stort pluss.

– Nedbøren blir hardere og det er mer ekstremvær. Små feil med konstruksjonen vil kunne forårsake større skader enn tidligere. Det blir mer sol, mer vind og mer nedbør, noe som gir mer slitasje på bygningene, som følgelig må bygges mer robuste enn det som har blitt gjort de siste tiårene, konkluderer han.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning