Tonje sa ja – til både Ruben og til å redde det gamle huset etter oldemoren hans
I fjor sommer giftet de seg foran det nyoppussede huset, som ligger i et spektakulært kystlandskap i Lofoten.
FØR: Til tross for forfallet ble paret bergtatt av det gamle huset. Se hvordan huset ser ut i dag lenger nede i artikkelen.Privat
Kathrine SørgårdKathrineSørgård
PublisertSist oppdatert
Da Ruben Kristian Tollefsen tok med seg Tonje Vestgård til sitt barndoms paradis Vindstad for første gang i 2015, var huset etter oldemoren Amanda i ferd med å forfalle.
Han hadde tilbrakt alle barndommens ferier i nabohuset, der moren hans Anna vokste opp, og hadde et sterkt ønske om å bevare Amandahuset som fritidsbolig. Han var spent på om Tonje ville være med på det, og det ville hun!
UNDERVEIS: Det har vært mye jobb med å redde Amandahuset. Selv om det var vannskader også inne, var mye av tømmeret heldigvis ganske tørt og fint.Privat
UNDERVEIS: Paret har lært så mye om restaurering siden de begynte å arbeide med Amandahuset i 2018.Privat
Et minneverdig bryllup
Vindstad ligger på veien til den verdenskjente Bunesstranda, som er et mål for mange turister. Tonje ble bergtatt av stedet, den mektige naturen og det forfalne Amandahuset.
– Jeg har selv vokst opp med den lune atmosfæren i hjemmene til mine besteforeldre, som jeg var nært knyttet til. Da jeg kom hit første gang, følte jeg på den samme atmosfæren. Det var aldri noen tvil: Her skulle vi være!, sier Tonje.
KYSTALPINT LANDSKAP: Lofotodden nasjonalpark har høye og smale tinderekker som stikker opp av havet. I global sammenheng er det et sjeldent naturfenomen, som tiltrekker seg mange turister. Skal turistene til Bunesstranda, går de forbi Amandahuset. Kathrine Sørgård
Ni år etter hennes første møte med stedet, feiret hun og Ruben bryllup der sommeren 2024, noe som ble en minneverdig og fin opplevelse.
– Vi hadde ikke planlagt å gifte oss rett utenfor huset, men det ble som det skulle være. Sammen gikk vi fra grendehuset som også er oppkalt etter Amanda. Tantebarna gikk foran oss, og pappa og jeg etter.
Til bryllupet laget Ruben en portal av gammelt tømmer som han fant under gulvet. En platting ble snekret i en fei, et telt ble satt opp og alle satt tørt og godt.
RETTE EKTEFOLK: Å gifte seg utenfor Amandahuset etter all oppussingen, ble helt riktig for Tonje og Ruben. Privat
Lengter etter hytta
Den siste som bodde her fast var oldemor Amanda, til ut på 1970-tallet.
I årene etter ble huset sporadisk leid ut, til en vannlekkasje sørget for at forfallet skjøt fart. Huset sto på nåde for vær og vind, som det kan være mye av på Vindstad.
Da Ruben og Tonje startet arbeidet med restaureringen, var vinduene og taket ødelagt, gulvene var råtne og strømmen var borte.
FØR: Til tross for forfallet ble paret bergtatt av det gamle huset.Privat
Forfall var det i alle rom, det måtte gjøres noe med absolutt alt. De ble anbefalt å rive og heller bygge nytt, men de så på huset som en skatt. Heldigvis var det meste av det gamle tømmeret overraskende tørt og fint.
– Vi hadde ingen erfaring med snekring, og nå kan jeg legge gulv og bruke mange slags verktøy, forteller Tonje.
Riktig hvor gammelt huset er, vet ingen. Den gode lengden kommer av at det ble bygget ut med en ekstra tømmerkasse en gang på 1800-tallet.
NYTER GODVÆRSDAGENE: Slike dager nyter Ruben og Tonje til det fulle. Dagen før lå Ruben langflat i kraftige vindkast for å redde båten. Ytterdør fra Woie snekkerifabrikk.Kathrine Sørgård
FOR FREMTIDEN: Amandahuset skinner som et smykkeskrin. Alt arbeidet er en investering i fortiden som bevares for fremtiden.Kathrine Sørgård
Tonje er blitt gründer som en følge av hyttelivet. Hun har etablert firmaet «Reine såper» med såper laget av mjødurt og andre vekster fra området rundt hytta.
Sammen med datteren Stella og Tonjes barn, tenåringene Henry og Nellie, kan ekteparet knapt vente med å reise til hytta.
– Ungene blir så kreative når de er her, de lager skilt og maler på skjell, sier Tonje. Både hun og Ruben er lærere, og de skulle ønske at Amanda hadde fått oppleve at det var liv og røre her igjen.
– Hun elsket å snakke med turistene, selv om hun ikke alltid skjønte hva de sa. Hun var visst svært snill, jeg skulle gjerne ha møtt henne, sier Tonje.
SOMMERPROSJEKTET TOK AV: I 2018 laget Tonje og familien såper med vekster fra Vindstad, inspirert av turister som spurte om det var suvenirer å få kjøpt på sommerkafeen i grendahuset. At det skulle bli Tonjes levebrød, visste ingen da. Her er datteren Nellie ti år.Privat
Hun er også selv glad i å snakke med turistene.
– Jeg er så nysgjerrig på hvor de kommer fra, og har av og til sprunget etter dem og invitert dem inn på kaffe, mens Ruben har gjemt seg unna med snekringen, sier hun og ler.
Når familien tusler ned mot kaia for å reise hjem til Stokmarknes i Vesterålen, kaster de lengselsfulle blikk mot Amandahuset. Vel hjemme tar de seg ofte i å drømme om å flytte til hytta.
Se flere bilder under:
SOMMERHYGGE: Værskiftene kan være hyppige og plutselige på Vindstad, med sterke vindkast, så det gjelder å utnytte godværet. Her er Ruben, Stella, Rubens mor Anne, venninnen Marianne, som har kjøpt hus på Vindstad, og Tonje til høyre.Kathrine Sørgård
EN LITEN KJØKKENHAGE: Tonje drømmer om et veksthus som tåler vær og vind. Hyttelivet får en egen dimensjon for henne når hun både kan dyrke sitt eget og plukke ville vekster.Kathrine Sørgård
NYTT VINDFANG: Det gamle vindfanget var så medtatt at det måtte rives. Døren inn til kjøkkenet er beholdt, mens det har kommet en ny og værbestanding ytterdør som er produsert i Lofoten.Kathrine Sørgård
FIN MIKS: Stuen er koselig innredet med gamle møbler, uten å virke alt for gammeldags. Veggene er satt inn med hardvoksolje fra Osmo.Kathrine Sørgård
GOD ATMOSFÆRE: Etter å ha stått tom i rundt 40 år, er stuen i Amandahuset satt i god stand. Ruben, Stella og Tonje er glad i atmosfæren her. Bordet fulgte med huset. Kathrine Sørgård
VISER ALDEREN: Tømmeret i den eldste delen er delvis eksponert. Resten av kjøkkenet har fått ny kledning. Bjelkene er satt inn med hardvoksolje fra Osmo. Kjøkken fra Ikea.Kathrine Sørgård
KLER ALDEREN: Kjøkkenet ligger midt i huset, hit kommer man rett inn fra gangen. Det nye kjøkkenet har profiler som kler husets alder. Veggfargen heter Pilasterblå. Kathrine Sørgård
KONTRAST: De mørke, lune veggene i stuen gir dybde mot det lyse og lette kjøkkenet. Stuen er i den eldste delen av Amandahuset. Kathrine Sørgård
GOD BLANDING: Badet har en blanding av flis og panel malt med fargen Cashmere fra Jotun. Den gamle kommoden har en vakker glød, og kler husets alder. En enkel trekasse er blitt til en hylle.Kathrine Sørgård
BETYR MYE: Skjenken kjøpte Tonje for penger hun fikk etter sin farmor. Den minner henne om alle historiene hun fortalte. Badet er blitt et stort rom med ulike overflater som gjør det spennende for øyet.Kathrine Sørgård
VÆRBITT: De gamle veggene får lov til å fortelle litt om Amandahusets alder. Patinaen er beholdt fremfor å dekke dem til med maling.Kathrine Sørgård
HAVBLIKK: Den blå fargen tar opp fargene fra havet utenfor, og er en snerten kontrast til den gule døren som paret pusset opp. Dette er mellomrommet man kommer opp til fra trappen. På hver side er det et soverom.Privat
ORIGINALE FARGER: Den milde og friske mintfargen er funnet på vegger i huset under lag med maling fra 1970-tallet. Veggfargen har Tonje selv blandet.Privat
SOM ET SMYKKE: Den gamle døren leder inn til skjulet, som kan ha vært et lite fjøs. Tømmeret er svært gammelt, og har vært et annet sted før det ble flyttet hit på 1800-tallet.Privat