Bak kledningen kom den gamle setra til syne

Torill og Morten Løvstad overtok den 200 år gamle setra i 2019.

I SØRHELLINGEN: Setra er over 200 år gammel og ligger omgitt av grønt beitegress. Det nye treverket skal ikke males, det skal sakte, men sikkert, grånes av seg selv. Trebordene på taket kommer fra Alvdal Skurlag og er impregnert med rå linolje under høyt trykk.

Helge Eek

Hilde Tobro Hilde Tobro

Publisert 14.12.2025 - 20:13 Sist oppdatert 14.12.2025 - 20:30

Høyt over Snertingdal, med langstrakt blåneutsikt over granskogene, helt til Norefjell, ligger ei seter i sydhellinga. Her blir det raskt grønt om våren, og i fjor kunne lyden av sauebjeller igjen høres rundt seterveggene, etter et halvt århundres opphør.

På den gamle hjemsetra til Ekern gård, Vold seter, tar de nye eierne Torill og Morten Løvstad imot oss, med en hel bøling på slep.

De har nettopp sluttført tilbakeføringen av setra, etter fem års møysommelig arbeid.

Ekteparet bor i Oslo og har restaurert mange gamle hus sammen, både privat og på oppdrag fra andre. Torill driver nemlig landets største bygningsvernbutikk,

Vold Seter i Øvre Snertingdal

Hva: Restaurert seter med driveplikt på 48 mål.

Hvor: 700 m.o.h. ved Gjøvik, Innlandet.

Hvem: Torill og Morten Løvstad. Torill driver bygningsvernbutikken Molo AS, med utsalg i Bygdøy allé i Oslo.

Historie: Seter fra 1690 – 1899, småbruk fra 1899 – 1956,
hytte fra 1956 – 2018. Tilbakeført til seter 2019 – 2024.

Bygningene: Det gamle størhuset fra cirka 1790 har blitt restaurert og tilbakeført til setertiden utvendig.
Nytt tilbygg sto ferdig i 2024. Låven er fra starten av 1800-tallet, den har et tilbygg fra 1960-tallet. Garasjen er fra 1980.

Facebook: Torill Løvstad, Molo AS

Molo AS, en spesialforretning i Oslo, som selger reservedeler til gamle hus. Morten, til daglig direktør i et IT-firma, hjelper ofte til. De har ikke vist frem sine private restaureringsprosjekter før. Men nå var tiden inne.

– Jeg vil vise hvordan jeg tenker når jeg pusser opp. At jeg lever som jeg prediker, sier Torill.

Hun startet å skrive lange, utfyllende oppdateringer om tilbakeføringen på Facebook.

**UTEN VANN OG STRØM:** Kjøkkenovnen med forniklede detaljer er fra 1920-tallet, støpt på Ulefos Jernværk. I småbrukstiden sto det en stor kjøkkenovn her, med plass til å steke tre brød samtidig, en kobberkjele fylt med vann sto oppå og ga varmt vann. Faspanel fra starten av 1900-tallet har blitt bevart. Setra har fortsatt ikke innlagt vann eller strøm etter restaureringen.

**HUSGERÅD:** Størhuset er fra 1700-tallet, og har ikke innlagt vann og strøm. Det ønsket de heller ikke å legge inn. Innredningen er fra småbrukstiden etter 1898, og bevares også som den er.

Fra hytte til seter

Da de kjøpte stedet en vinterdag i 2019, var det en ganske annen seter de overtok nøklene til. De siste tiårene var den blitt brukt som hytte, med svartmalt kledning og rødmalte vinduer og flere påbygg fra åttitallet.

– Det var skøyteis i kjelleren, grunnmuren raste ut og det snødde i uthuset, sier Torill.

Den var ikke alene om å forfalle; slik har det gått med de fleste setrene siden starten av 1900-tallet her til lands.

Vold Seter har også en lang historie, som Torill kan fortelle i detalj, fra 1690-tallet til i dag. Der hentet hun ut viktig informasjon i tilbakeføringen.

Kort oppsummert ble setra opprinnelig brukt av de tre Ekern-gårdene Nordre, Midtre og Søndre Ekern fra 1690, men fra 1859-1899 var den hjemseter bare for Midtre Ekern gård. Dette kaller Torill setertiden, en periode på 200 år, da huset bare hadde én etasje og ble kalt Sør Ekersætra.

– I 1899 ble setra et selveid småbruk med 48 mål dyrket mark og skog. Da fikk den også det nåværende navnet sitt, Vold seter.

En ekstra etasje kom til i 1931, men ble revet igjen på åttitallet. Torill snakker om småbrukstiden fra 1899-1956. Siden har det ikke bodd noen fast her, på sekstitallet gikk setra over til å bli hytte.

**FERDIG RESTAURERT:** Morten og Torill Løvstad tok over setra i 2019 og restaurerte den frem til i fjor. Det er driveplikt på Vold, og sauer fra Ekern gård koser seg på setervollen. Paret bor i Oslo, men drar ofte opp til setra i Snertingdal.

**TØRRMUR:** Setra har tørrmur, og mye var rast ut da de overtok, dette ble sirlig satt opp igjen. Den gamle låven har fått stå, den har et tilbygg fra sekstitallet, og det ble også bevart. Inne i låven er det håndhøvla flistaket intakt.

Det er barnebarnet av småbrukerne fra 1931 de kjøpte setra av.

– Vi ville tilbakeføre bygningen til setertiden med laftet kjerne og svalgang bak, slik det sannsynligvis en gang var. Vi fikk tak i et bilde av setra tatt en gang på 1890-tallet.

Det var en stor jobb, og de satte seg raskt i forbindelse med eksperter på ulike områder. Fra arkitekt til tradisjonshåndverkere. Under rivingen og ryddingen ble alt som dukket opp børstet jord av, studert og spart på.

– Hun ville jo bli arkeolog, sier Morten og smiler.

Les også: Den gamle setra ble en trøst i sorgen

– Har tatt vare på alt

Etter hvert satt de med noen fine hauger av gamle bygningsdeler fra både setertiden og småbruksperioden. Alt fra en bit panel eller ei list til deler av et svalgangsvindu.

**NY SVALGANG:** Her markeres et skille mellom det gamle seterhuset til høyre og påbygget til venstre. Ytterveggen mot nord er fra slutten av 1700-tallet. Veggen går dermed et nytt liv i møte med tak over hodet, og fortsatt med husmose som isolasjon mellom stokkene. Rundt vinduer og dører isolerte de med linstry, og trefiberisolasjon i yttervegger og gulv. Gulvet i det gamle seterhuset er isolert med husmose plukket lokalt, som før.

De gamle dørene fant de også, både kledd inn i veggene, gjenbrukt på låven og i åttitalls-uthuset.

– Vi har tatt vare på absolutt alt vi har funnet, sier Torill.

Det gamle seterhuset i tømmer kom langsomt til syne, loftsetasjen og et tilbygg kom til. Innvendig ventet en stor jobb med å bevare, kopiere eller finne gamle materialer til tak, gulv og vegger.

Torill anbefaler å ha ekspertise med på laget, fra arkitekter som kan gamle hus til tradisjonshåndverkere.

– Med en arkitekts tegninger kan håndverkerne konsentrere seg om å bygge etter dem, i stedet for å måtte tenke ut alle løsningene selv. De kan også hjelpe deg med søknader om støtte til restaureringen.

**PÅBYGD STUE:** Hvem skulle tro at dette rommet er nybygd? Selv grua er ny, murt av Geir Henning Solbakken. – Forbildet er en gammel grue jeg har funnet på Kongsberg, men den kunne like gjerne stått i Snertingdal, kan Torill opplyse. Her kan hun steke småbrød. Gardinene har hun sydd av farmors broderte overlaken. Grindovnen er fra Ulefos Jernværk. I hele tilbygget er det lagt gamle gulv fra 1700- og 1800-tallet, noen gulvbord kommer fra et hus på Toten og noen fra et gammelt hus i Snertingdal.

Arkitekt Geir Dingstad, tømrer Stig Morten Solbakken, murer Geir Henning Solbakken og gravemaskinentreprenør Roald Andersen er noen av mange som har vært i sving på setra.

I dag går du fra det gamle seterhuset over i det nye tilbygget, nærmest umerkelig. Veggene er stadig gamle, gulvene har bruksspor, grua er splitter ny, men ser eldgammel ut. Hver eneste detalj ser ut som den alltid har vært her.

– De gamle dørene kom på plass. Alle de gamle, originale dørvriderne fra seteren har blitt tatt vare på, restaurert og brukt på nytt. Gardinstenger og gardinkuler er dreid etter gamle modeller, vindushasper er restaurert og gamle håndsmidde vindusbeslag er kopiert.

**SPESIALHØVLET:** Torill fant et panelbord på setra, som hun børstet støv av. Det ble mal for ny panel, spesialhøvlet og med ulik bredde på bordene. Linoljefargen har Torill gitt navnet Ekernrosa. Døren reddet hun fra en container i Oslo, hun er så glad i den naturlige patinaen. Skjehåndtaket er håndsmidd. Da hun fant en skje på setra, fikk hun kopiert et passende håndtak fra en annen seter i bygda.

**HISTORIE:** Alt fra senger til gardinstenger har sirlig kommet på plass i stuene, hver med sin lange historie.

Alle veggene er malt med linoljemaling, noe Torill er en stor forkjemper for og som hun også har for salg i bygningsvernbutikken. Fra blått kjøkken til grønne og rosa stuer.

– Flere av fargene er gamle, originale farger fra setra, funnet frem etter avdekking og kopiert.

**LINOLJE:** På kjøkkenet er veggene malt i blått med linolje. – Det er samme farge som rommet har hatt opprinnelig. Fargen har vært vanlig i Norge under historismen fra cirka 1850, opplyser Torill.

**GJESTEROM:** Stue og soveværelse i det gamle seterhuset. Det er plassert senger overalt, for å kunne ta i mot barn og barnebarn.

Les på Klikk+: Hytta er trekkfull og det er fukt på soverommet – hva kan vi gjøre?

Uten vann og strøm

Det var ikke mye interiør igjen fra seterperioden, bare litt småtterier, som et bilde av Jesus gjemt bak panelet.

– Det er Torill som er sjefen for innredningen, jeg hører på hun som har ekspertisen, sier Morten.

– Men begge må være interessert, om en skal få til et slikt prosjekt, skyter Torill inn.

Hun har gått til anskaffelse av møbler, senger, ovner, bruks- og pyntegjenstander. Nøye vurdert ut fra årstall, og sirlig plassert i stuene. Her overlates ikke en vase til tilfeldighetene.

Vann og strøm klarer de seg uten, nå som før. Parafinlamper og stearinlys tennes, og det fyres med ved i ovnene.

**ENKELT BAD:** Toalettkommoden er kjøpt brukt, med hylleplate og bordplate i marmor, og rosa keramiske fliser i bakkant. Den har en gang stått i et pikeværelse på en større gård. Den er nok for fin for ei enkel seter, men en sjelden gang unner Torill seg noe, bare fordi hun liker det så godt. Dessuten ligger badet, som ikke har innlagt vann i tilbygget. Utedoen er fortsatt i bruk, men et lite båttoalett er satt inn på badet. Panelet på veggene er gjenbruk fra et 1700-talls bygg, som ble revet på Toten.

**UTEDO:** Utedoen er flyttet og nyoppført i bindingsverk, men det føles unektelig ut som den har stått der lenge.

**KOSELIG INNREDET:** Kanskje flere kunne greid seg med utedo, om alle var like koselige som denne?

Dyr på beite

Morten ser fram til å drive jorda og ha egne dyr på beite, det har han gledet seg veldig til – lenge.

– Det har hele tiden vært planen å drive selv. Her er det grasproduksjon, vi har sau på beite som holder kulturlandskapet ved like, da slipper vi alt krattet, sier Torill.

– Her ser jeg sånt som jeg så da jeg var liten. Sommerfugler og stjernehimmelen. Og så hører vi lyden av insekter igjen.

På midten av 1800-tallet dreiv rundt 50 000 gårdsbruk med aktiv setring. Men setra går tilbake helt til forhistorisk tid. Siden vi ikke har så store jordbruksarealer i vårt fjellrike land, har utmarka og seterdrifta vært særlig viktig for norsk jordbruk til alle tider.

Men siden starten av 1900-tallet har det stupt for seterdrifta. Det var 22 000 aktive setre på 1950-tallet. I 2020 var det bare 745 igjen, flesteparten i Innlandet, ja hele 447.

I 2023 kom imidlertid et ørlite håp, for første gang på svært lenge økte nemlig antallet igjen, til fem flere enn året før.

Tallene er basert på antall seterbrukere som har fått setertilskudd, en statistikk ført av Landbruksdirektoratet.