Oldefar John byttet en radio mot en hyttetomt: Så ble hytta stjålet og flyttet
Tomta byttet Sandras oldefar til seg mot en radio i 1943. Så ble hytta han satte opp stjålet og flyttet av tyskerne. Noen år etter krigen bygget han akkurat den samme hytta på nytt, på samme sted.
DRØMMEHYTTA: På hytta kommer Sandra tilbake til røttene sine, og til stedet hun drømte om å flytte til som barn.KATHRINE SORGARD
KathrineSørgård
Publisert
En radio var jo mye verdt den gangen, og forbudt å eie i krigstiden. Så oldefar John fikk en hel tomt i bytte.
Selv om hytta ble satt opp ved Søvatnet utenfor Orkanger i 1943, var den ikke helt ferdig før i 1956. Rett og slett fordi den tyske okkupasjonsmakten stjal hytta og flyttet den.
Alt av tømmer og verktøy måtte skaffes til veie på nytt og den samme hytta måtte bygges opp på nytt igjen. Stokk for stokk ble den fraktet tilbake, og ble til en kjær hytte for flere generasjoner.
TILBAKEBLIKK: Sandras besteforeldre møttes under gårdsarbeid på en gård i nærheten av hytta. De som har denne gården i dag, er gode venner av Sandra.KATHRINE SORGARD
Enkel tømmerhytte
Sandra Shani Myhre har mange følelser knyttet til den enkle tømmerhytta på knappe 45 kvadratmeter.
Både hun og hennes mor Ann Cathrine elsket å være der. Siden Sandra mistet moren i ung alder, betyr minnene sammen med henne på hytta ekstra mye.
FRA BARNDOMMEN: Her har Sandra beskrevet den gode følelsen hun fikk, og som hun fortsatt får, på hytta.Privat
I hyttebøkene er det barnetegninger fra begge, og fra Sandras barn. De har arvet gleden over det enkle hyttelivet ved bredden av Søvatnet.
Herfra både fiskes og bades det, fra den nye brygga og fra båten. Ved vannet er det også en strand med finkornet sand som er populær blant hyttefolkene.
Annonse
MORMORS HYTTE: Det har vært en fin opplevelse for Sandra og barna å overta hytta etter mormor Anne, som selv vokste opp med den.Privat
– Min kjære mormor Anne, som alltid har stått meg svært nær, ville så gjerne at jeg skulle ta over hytta. Jeg gleder meg til at hun får se alt vi har gjort her de siste to årene, forteller Sandra, som har funnet tilbake til ungdomskjæresten Anders.
Han var med henne ut hit første gang da de var i tenårene. Også han kjenner hytta godt, og har bidratt mye med snekring og vedlikehold.
At han har vokst opp med en lignende hytte, har kommet godt med. Annekset med soverommet er det han som har bygget. Det er oppkalt etter mormor Anne, og bærer navnet Annebu.
BETYR MYE: Som liten drømte Sandra om å flytte til den vesle hytta som både hennes mor og mormor vokste opp med.Kathrine Sørgård
GJENBRUK: Utvendig skal mye fortsatt oppgraderes. Bordet er en stor kabelrulle, og den passer foreløpig godt som spisebord ute. Kathrine Sørgård
– Det var en stor ære å få overta hytta, noe som også er et stort ansvar. Mormor var bestemt på hvordan alt skulle være, mens jeg er mer opptatt av at alle skal kose seg, forteller Sandra.
Frihetsgleden både Sandra og moren kjente på som barn, er videreført til barna hennes Isabelle og Olay.
Som liten drømte Sandra selv om å flytte ut på hytta, hvor det ofte er mye besøk. På det meste har det vært 22 gjester og 11 til overnatting.
MATGLEDE: Utekjøkkenet og plattingen har de snekret selv. Sandra er glad i å lage mat, og det nye utekjøkkenet gjør en stor forskjell.Kathrine Sørgård
Godt utgangspunkt
Mormor Anne sørget for at hytta var i god stand før hun overleverte den.
Hun skiftet tak, byttet vinduer, beiset en gang eller to for mye og fylte opp alle lager med ved og kvist.
– Til og med alt av duker og gardiner var vasket og strøket. Så skiftet hun einerbuskene nede i potetkjelleren, og bygget ut litt på vedskjulet, forteller Sandra.
FØR: Et eldre bilde av hytta.Privat
Noe som krevde en stor innsats, da det ikke går vei helt frem til hytta. Materialer fraktes over med båt.
Annonse
Sandra og mormoren er forskjellige av natur, men de er sterkt knyttet til hverandre. Slektsbåndene til hytta er sterke.
– Min oldefar John, som bygget hytta to ganger sammen med oldemor Mille Mathilde, døde faktisk her på hytta. Og min mormor Anne og morfar Knut møttes i Bjørnslia her i nærheten hvor de begge jobbet. Noe som gjør at jeg har lyst til å gifte meg her, sier Sandra og smiler.
DRØMMEHYTTA: På hytta kommer Sandra tilbake til røttene sine, og til stedet hun drømte om å flytte til som barn.KATHRINE SORGARD
Hyttefakta
Hyttetype: Innlandshytte ved vann
Byggeår: 1943–1956
Størrelse: 45 m²
Utvendig kledning: Panel
Tak: Shingel
Rominndeling: Gang, soverom, kjøkken og stue. Hems.
Fasiliteter: Ikke innlagt vann eller strøm. Utedo. Utekjøkken.
Instagram: @nesodden_
At hytta betyr alt for henne, resulterer i at alle ferier planlegges rundt den. Nå er den enklere å bruke, takket være utekjøkkenet som er langt mer fleksibelt enn det vesle kjøkkenet inne.
Ute kan Sandra, som har deltatt i matlagingskonkurranser, lage mat og se utover vannet. Hun disker gjerne opp til venner og dekker på de gamle kabelrullene som brukes som bord.
Selv om hun og Anders har fått mye gjort, har de mange planer og drømmer. Men sjarmen skal de ta vare på.
Se flere bilder under:
VEILØST: Det tar rundt 55 minutter å kjøre hjemmefra for Sandra. Rusleturen på ti minutter er nok til å sette henne i en annen stemning før hun kommer frem til hytta.
BUNDET SAMMEN: Plattingen binder utekjøkkenet sammen med verandaen, som har fått en ny trapp.Kathrine Sørgård
FRAKTES SJØVEIEN: Siden hytta ikke har vei helt frem, er det enklere for Anders å frakte materialer fra veien på den andre siden og over med båten. Trappen har han bygget selv.Kathrine Sørgård
FJERDE GENERASJON: Siden mormoren var så bestemt på hvordan hun skulle ha det på hytta, bruker Sandra litt tid på å gjøre den til sin.KATHRINE SORGARD
OPPHOLDSROMMET: Fra både sofaen og spisebordet kan man se ut på vannet og skogen. Møblene har vært på hytta så lenge Sandra kan minnes. På sengen i hjørnet har flere generasjoner sovet middag.Kathrine Sørgård
BEHOLDER NOSTALGIEN: Lenestolene har alltid vært på hytta. Derfor beholder Sandra dem, selv om de er litt vel robuste. Kathrine Sørgård
HEMMELIG ROM: Bak maleriet skjuler det seg en hems. Den ble laget av Sandras oldefar John som et skjulested under andre verdenskrig. KATHRINE SORGARD
SOM FØR: Kjøkkenet brukes mye, og noe skal gjøres med kroken ved vedovnen.KATHRINE SORGARD
ENKEL OPPGRADERING: Kjøkkenet har fått en ny benkeplate og en vask, og er ellers stort sett som det var.KATHRINE SORGARD
ENESTE SOVEROM: Mye er som det var, men sengen er ny. Tekstiler og farger er holdt lyse for å lette opp i den varme, gylne gløden fra tømmeret og tregulvene.Kathrine Sørgård
BEHOLDER SJARMEN: Samtidig som Sandra vil oppgradere, vil hun også beholde alt som det var av nostalgiske grunner. For henne er det et stort dilemma. Kathrine Sørgård
FARGEGLEDE: Utedoen ligger i vedskjulet. Døren har Sandras barn fått male.
ELSKER HYTTELIVET: Sandra og Anders har mange drømmer om hva de skal gjøre på hytta. Men nå skal de bare kose seg noen år før nye prosjekter settes i gang. Annekset har Anders bygget.privat foto
Annekset Annebu
For å bygge annekset, ble det først ordnet med en litt bedre fraktvei. Rålaften ble hugget til på låven ved nabogården Bjørnslia, der paret har gode venner.
Anders tilbrakte to måneder på hytta for å bygge grunnmur, uten tilgang til strøm og vann. Dermed måtte han ned på isen og bore hull for å få vann.
Deretter øste han vannet i bøtter, varmet det med propangass og rørte ut til betong som han tømte over i rammer han først hadde bygget. To og to bøtter i slengen.
Da grunnmuren var klar, fikk Anders hjelp av to venner til å lafte sammen tømmeret og bygge tak. Påsken 2023 kunne de første gjestene overnatte der. Annekset er oppkalt etter Sandras mormor Anne for å hedre henne, og alt arbeid og vedlikehold hun har utført i de nesten 50 årene hun eide hytta før Sandra fikk æren av å overta den etter henne.