Oldefar John byttet en radio mot en hyttetomt: Så ble hytta stjålet og flyttet

En radio var jo mye verdt den gangen, og forbudt å eie i krigstiden. Så oldefar John fikk en hel tomt i bytte. 

Selv om hytta ble satt opp ved Søvatnet utenfor Orkanger i 1943, var den ikke helt ferdig før i 1956. Rett og slett fordi den tyske okkupasjonsmakten stjal hytta og flyttet den. 

Alt av tømmer og verktøy måtte skaffes til veie på nytt og den samme hytta måtte bygges opp på nytt igjen. Stokk for stokk ble den fraktet tilbake, og ble til en kjær hytte for flere generasjoner. 

Enkel tømmerhytte

Sandra Shani Myhre har mange følelser knyttet til den enkle tømmerhytta på knappe 45 kvadratmeter. 

Både hun og hennes mor Ann Cathrine elsket å være der. Siden Sandra mistet moren i ung alder, betyr minnene sammen med henne på hytta ekstra mye. 

I hyttebøkene er det barnetegninger fra begge, og fra Sandras barn. De har arvet gleden over det enkle hyttelivet ved bredden av Søvatnet. 

Herfra både fiskes og bades det, fra den nye brygga og fra båten. Ved vannet er det også en strand med finkornet sand som er populær blant hyttefolkene.

– Min kjære mormor Anne, som alltid har stått meg svært nær, ville så gjerne at jeg skulle ta over hytta. Jeg gleder meg til at hun får se alt vi har gjort her de siste to årene, forteller Sandra, som har funnet tilbake til ungdomskjæresten Anders. 

Han var med henne ut hit første gang da de var i tenårene. Også han kjenner hytta godt, og har bidratt mye med snekring og vedlikehold. 

At han har vokst opp med en lignende hytte, har kommet godt med. Annekset med soverommet er det han som har bygget. Det er oppkalt etter mormor Anne, og bærer navnet Annebu.

 – Det var en stor ære å få overta hytta, noe som også er et stort ansvar. Mormor var bestemt på hvordan alt skulle være, mens jeg er mer opptatt av at alle skal kose seg, forteller Sandra. 

Frihetsgleden både Sandra og moren kjente på som barn, er videreført til barna hennes Isabelle og Olay. 

Som liten drømte Sandra selv om å flytte ut på hytta, hvor det ofte er mye besøk. På det meste har det vært 22 gjester og 11 til overnatting. 

Les også: Randi kjøpte et gammelt småbruk som sto til nedfalls

Godt utgangspunkt

Mormor Anne sørget for at hytta var i god stand før hun overleverte den. 

Hun skiftet tak, byttet vinduer, beiset en gang eller to for mye og fylte opp alle lager med ved og kvist. 

– Til og med alt av duker og gardiner var vasket og strøket. Så skiftet hun einerbuskene nede i potetkjelleren, og bygget ut litt på vedskjulet, forteller Sandra. 

Noe som krevde en stor innsats, da det ikke går vei helt frem til hytta. Materialer fraktes over med båt.

Sandra og mormoren er forskjellige av natur, men de er sterkt knyttet til hverandre. Slektsbåndene til hytta er sterke.

– Min oldefar John, som bygget hytta to ganger sammen med oldemor Mille Mathilde, døde faktisk her på hytta. Og min mormor Anne og morfar Knut møttes i Bjørnslia her i nærheten hvor de begge jobbet. Noe som gjør at jeg har lyst til å gifte meg her, sier Sandra og smiler. 

Les også (+): Kommunen krever at vi fjerner boden vi nylig har satt opp

Hyttefakta

Hyttetype: Innlandshytte ved vann

Byggeår: 1943–1956

Størrelse: 45 m²

Utvendig kledning: Panel

Tak: Shingel

Rominndeling: Gang, soverom, kjøkken og stue. Hems.

Fasiliteter: Ikke innlagt vann eller strøm. Utedo. Utekjøkken.

Instagram: @nesodden_

At hytta betyr alt for henne, resulterer i at alle ferier planlegges rundt den. Nå er den enklere å bruke, takket være utekjøkkenet som er langt mer fleksibelt enn det vesle kjøkkenet inne. 

Ute kan Sandra, som har deltatt i matlagingskonkurranser, lage mat og se utover vannet. Hun disker gjerne opp til venner og dekker på de gamle kabelrullene som brukes som bord.

Selv om hun og Anders har fått mye gjort, har de mange planer og drømmer. Men sjarmen skal de ta vare på. 

Se flere bilder under:

Annekset Annebu

For å bygge annekset, ble det først ordnet med en litt bedre fraktvei. Rålaften ble hugget til på låven ved nabogården Bjørnslia, der paret har gode venner.

Anders tilbrakte to måneder på hytta for å bygge grunnmur, uten tilgang til strøm og vann. Dermed måtte han ned på isen og bore hull for å få vann. 

Deretter øste han vannet i bøtter, varmet det med propangass og rørte ut til betong som han tømte over i rammer han først hadde bygget. To og to bøtter i slengen.

Da grunnmuren var klar, fikk Anders hjelp av to venner til å lafte sammen tømmeret og bygge tak. Påsken 2023 kunne de første gjestene overnatte der. Annekset er oppkalt etter Sandras mormor Anne for å hedre henne, og alt arbeid og vedlikehold hun har utført i de nesten 50 årene hun eide hytta før Sandra fikk æren av å overta den etter henne.