Noe å sove på

Myke madrasser er deilige å ligge på, men du bør ikke ligge som prinsessen på erten. En fast og litt hard madrass er best for ryggen.

Foto: Foto: Anders Corneliussen
Publisert Oppdatert

Ulike madrasstyper

Springfjærmadrasser er det mest vanlige. De er bygd opp av forskjellige typer fjærer uten en fast ramme. Posefjær/pocketfjær er det dyreste fjærsystemet. Det har frittstående springfjærer sydd inn i separate poser, noe som gir individuell fjæring. Løse madrasser er brukervennlige fordi de kan snus og brukes på forskjellige måter. Det gjør også at de varer lenger.

Rammemadrasser er bygd opp med et fjærsystem som ligger på en treramme. Madrassene kan ikke snus, og derfor har de kortere holdbarhet enn springfjærmadrasser. En rammemadrass trenger ingen fast sengeramme og vil virke mindre ruvende enn mange senger. Du kan bytte uttrykk med å skifte alt fra hodegjerde til sengekapper og sengetøy.

Skummadrasser er produsert av polyuretan, et petroleumsbasert stoff som fylles med luftbobler. De har ofte et ufortjent dårlig rykte, og tester viser at de ofte kan være bedre enn springfjærmadrasser. Kvaliteten måles gjerne etter vekt. Jo tyngre, jo bedre. Tykkelsen spiller også inn. En skummadrass til en voksen person bør være 9-15 cm tykk.

Tempurmadrasser er lagd av spesialskum som former seg etter kroppen når madrassen utsettes for varme og vekt. Den er gunstig for folk med ryggproblemer, men frarådes til folk som svetter mye fordi den former seg for mye etter kroppen slik at kroppen ikke får nok lufting.

Kontinentalmadrasser er et begrep vi bruker om en seng som består av tre lag, som regel en enkel springfjærmadrass underst, en vanlig madrass i midten og en overmadrass øverst. Husk at de kan være veldig tunge.

Kroppen bruker én til to uker på å bli vant til en ny madrass. Det er madrassen som skal forme seg etter kroppen og ikke omvendt.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen