Mie kvitter seg med 5050 eiendeler på 100 dager

Inne i stuen står en full flyttekasse med alt fra hårsløyfer til en flaskeåpner, bak den lener et klesstativ seg mot veggen, og en lampe er dumpet oppi en plastkasse. Alt er på vei til gjenbruk, slik at Mie kan få mer luft i hjemmet sitt.

– Hele øvelsen med å kvitte meg med en masse ting handler faktisk om meg. For meningen er å ha det best mulig. Jeg føler mer ro og får energi til mer når det er færre ting, slår Mie fast.

25 år gamle Mie Hald bestemte seg ved inngangen til 2026 for å kvitte seg med hele 5050 ting. Det tilsvarer i alt 100 dager, der man kvitter seg med alt fra 100 ned til 1 ting, dag for dag.

Hvorfor akkurat 5050 ting?

Mie har et skjema med 100 felter med tallene fra 1-100. Når hun har satt kryss i alle feltene, har hun kastet ut 5050 ting. Det gir henne oversikt og motiverer henne, for det er deilig å sette kryss ved antallet ting hun denne dagen har kvittet seg med. Hun går ikke lenger kronologisk fram, men kan hoppe i antall - og følge med på hvor langt hun har kommet.

Se video: Det ble en brå slutt på søndagskosen da Veronica Jensen oppdaget hva som oppholdt seg inne i kjøkkenskapet.

100 dager er et godt tall uten å være et helt år, synes Mie. 5050 ting er riktignok veldig mange, men hun regnet det først sammen etter at hun var i gang!

På den siste dagen i 2025 kastet hun ut 100 ting, 1. januar røk 99 ting ut, dagen etter 98, og så videre.

– Allerede etter tre–fire dager kunne jeg se en stor forskjell. Kjøkkenet mitt var ryddigere enn på lenge, og det var herlig å komme ut dit om morgenen.

Nå tar hun et nytt tak hver gang hun har lyst. Og Mie innrømmer at det ikke er noen enkel øvelse å finne 5050 ting.

For på sine 52 kvadratmeter er det tross alt begrenset hvor mange ting hun samlet sett kan ha. Samtidig opplevde hun at det raskt kom ting overalt, og at de hopet seg opp.

– Jeg har nok litt samlemani – jeg liker ting, og jeg knytter meg veldig lett til dem. For meg ligger det mange følelser i ting. Enten det er en gammel flybillett eller et par øredobber jeg kjøpte da jeg var 13, kan jeg som regel huske hvor og når de forskjellige tingene er fra, og hvem jeg var sammen med den gangen. Det gjør det vanskeligere å kvitte seg med dem. Tingene minner meg om mennesker og opplevelser, og noen bringer meg i kontakt med mer sorgløse tider.

En video på TikTok sådde i august 2025 det første oppryddingsfrøet i Mie. Der fortalte en kvinne at hun ville kvitte seg med 5050 ting, og at hun hadde begynt med 100 den første dagen og ville telle ned derfra, slik at det ble lettere etter hvert.

– Jeg har aldri vært veldig ryddig, og hele livet har jeg bare flyttet tingene til et annet sted når jeg skulle rydde. Kanskje stappet jeg dem ned i en kasse der jeg ikke kunne se dem, men så hopet de seg opp igjen, så det var ikke en holdbar løsning. Ved nyttår følte jeg at noe måtte skje, så jeg bestemte meg for å prøve det.

Alt teller

Mie begynte med de såkalte «lavthengende fruktene».

– Når man skal kvitte seg med så mange ting, teller alt i mine øyne. Gamle kvitteringer, gamle visittkort og en meny fra et pizzasted, for eksempel. Jeg hadde også en masse løse oppskriftsark som jeg ikke hadde brukt på to år, og de røk som noe av det første.

For Mie viste det seg å være veldig viktig å kjenne etter hva som egentlig betyr mest for henne, og så prioritere ut fra det.

– Det at jeg gikk med et par øredobber på barneskolen, er ikke nok til å beholde dem. Da er det bedre å spørre naboen over gangen om datteren deres vil ha dem. Men den ene suveniren jeg hadde med hjem fra Australia, den beholder jeg.

– Jeg liker at ting har en sjel eller en historie. Det bordet faren min hadde i sin første leilighet, som jeg nå har i min, kommer jeg heller ikke til å kaste ut. Men jeg hadde tatt vare på noen gamle T-skjorter fordi jeg ville prøve å sy patchwork, og det blir det aldri noe av, så de har røket ut.

For Mie er det viktig at alt som kan brukes igjen, blir gitt til gjenbruk. Resten blir kildesortert og kastet.

– Jeg liker ikke sløsing med ressurser, men jeg ser på det som en nullstilling der jeg starter på nytt herfra.

Plass til forandring

Da Mie var barn, kunne hun ha konflikter med foreldrene om rydding.

– Faren min sa at «rot avler rot», og det har han rett i. Men som barn manglet jeg ord for hvor vanskelig det var for meg å ha oversikt over det. Jeg kunne sitte og stirre på rotet mitt og være nesten lammet: Jeg ville gjerne rydde opp, men jeg klarte det ikke.

Som 21-åring fikk hun diagnosene ADHD og autisme, noe som ikke gjør rydding enklere. Hovedformålet er derfor heller ikke de 5050 tingene i seg selv.

– Det avgjørende er at jeg har startet med bedre vaner. Jeg holder ikke lenger fast på en reklamebrosjyre fra en skiferie, og jeg kvitter meg med overflødige ting med én gang. Men jeg har alltid bruk for flere bøker, ler hun.

Mie har gitt ut en fantasyroman og flere noveller, og drømmer om en dag å kunne leve av å være forfatter.

– Med færre ting har jeg mer energi til å skrive, ser jeg, og bedre plass til å være kreativ med broderi og hekling. Det blir mer plass til å utfolde den jeg er nå, fremfor den jeg var en gang. Det må være plass til livsendring, og det har det ikke vært fordi jeg holdt fast på alle de gamle tingene.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.