Anna og John la lapper i postkassene for å få kjøpt hus
Med en stor porsjon kjærlighet har Anna og John forvandlet det forfalne sommerhuset til et sjarmerende hjem.
Allerede på avstand ser man Anna og Johns vakre villa skimre frem mellom trærne.
Fra parkeringen oppe på bakketoppen leder en liten grusvei ned mot huset, som ligger på en flat slette, bare et steinkast fra innsjøen Mjörn i Sverige.
Vannet glitrer mellom trærne, og stedet er omgitt av en stille ro. Her, i Västra Bodarne utenfor Alingsås, ligger Villa Valborg – et gammelt sommerhus med glassveranda og hvite snekkerdetaljer, innhyllet i grønt.
Nærheten til naturen merkes overalt: i duften av varm jord, i vinden som suser gjennom trærne og i lyden av bølgene mot stranden nedenfor. Det er lett å forstå at Anna og John falt for akkurat dette stedet.
Se video: Det ble en brå slutt på søndagskosen da Veronica Jensen oppdaget hva som oppholdt seg inne i kjøkkenskapet.
– Vi kom over området ved en tilfeldighet, forteller Anna. – Og da vi kom hit, forsto vi med én gang at det var her vi ville bo.
De hadde lenge lett etter et hus på landet, men uten egentlig å vite nøyaktig hvor de skulle slå seg ned.
Da de for første gang kjørte ned langs den smale veien som slynger seg mot innsjøen, og så de gamle sommervillaene i Västra Bodarne – med store tomter som skråner ned mot vannet og verandaer med sveitserdetaljer – kjente de at de hadde funnet det rette stedet.
I håp om å få kjøpe et av husene, la de lapper i postkassene rundt innsjøen for å høre om noen var villige til å selge.
Det ga ingen resultater der og da, men noen måneder senere dukket et av husene opp på Hemnet: et urørt sommerhus fra 1934 med utsikt over innsjøen gjennom hele huset.
– Vi var veldig i tvil. Huset manglet både isolasjon, komfyr og bad, men magefølelsen sa at dette var riktig.
Provisorisk løsning
De første dagene i huset var en blanding av eufori og total enkelhet.
De bar inn flyttekassene, tente opp i vedkomfyren og spiste sin første middag ved et provisorisk bord på kjøkkenet. Strømmen fungerte, men det fantes ingen ordentlig komfyr.
– Vi lagde mat på en kokeplate og fyrte i vedkomfyren for å holde varmen den første tiden, sier Anna. – Det var enkelt, men på en måte også akkurat slik vi ville begynne.
Så snart de hadde kommet i orden, noe som var gjort i løpet av en dag eller to, tok de fatt på huset.
De rev ut det som ikke var til å redde, men forsøkte å bevare så mye som mulig av originaldetaljene. Gulvene ble slipt, vinduene restaurert og rommene malt.
Ganske tidlig innså de at huset trengte et ordentlig bad og en bedre entré. De begynte å skissere hvordan de kunne utvikle huset uten å miste dets opprinnelige sjarm.
Med hjelp fra en arkitekt og en bebyggelsesantikvar vokste planene frem. To symmetriske tilbygg skulle gi huset bedre funksjonalitet, men også forsterke karakteren.
I øst ble det bygget en ny entré med bad og vaskerom, og i vest en glassveranda med utsikt over innsjøen.
– Glassverandaen ble virkelig husets hjerte, sier Anna. – Her sitter vi året rundt, spiser, er sammen og ser ut over vannet når solen går ned.
Nytt kjøkken med autentisk sjarm
Da Anna ble gravid, bestemte de seg for å ta tak i kjøkkenet på alvor. De ville ha et kjøkken som passet til husets sjel – solid, klassisk og bygget med omtanke.
– Vi falt for Cupboards & Goods fordi kjøkkenene deres føltes tidløse og håndverksmessige, forteller Anna. – Det var viktig at det nye kjøkkenet gled naturlig inn og så ut som om det alltid hadde vært her. Den gamle vedovnen fikk bli stående igjen som en påminnelse om husets historie og om den første tiden vår her.
Familien beskriver stilen sin som «Carl og Karin Larsson møter mormors kaffebesøk».
Fargene er glade og varme, med gult som en rød tråd både inne og ute.
I stuen henger tapetet Daisy fra William Morris, og i glassverandaen finner man pasteller inspirert av Carl Larssons Sundborn.
– Vi trekkes mot allmue, det gamle og det slitte. Vi vil at det skal føles hjemmekoselig og levende, ikke perfekt, sier Anna.
Ute på glassverandaen står det rottingmøbler og spisestoler malt i samme gule nyanse som dører og vinduer.
Med sine 21 vinduer føles rommet som en forlengelse av naturen. Her kan familien følge årstidenes skiftninger, fra vårens første lys til vintermorgener med frostkledd landskap.
– Vi ville at glassverandaen skulle fungere like godt til store middager som til vanlige tirsdager med stuede makaroni, sier Anna med et smil.
På rett sted
Paret begynner ofte dagen med en kaffekopp på trappen i morgensolen, gjerne etter et bad i innsjøen. Det er i slike stunder man virkelig kjenner at man bor på rett sted, mener Anna.
– Huset har endret tempoet vårt. Det er her vi henter oss inn og får utløp for kreativiteten. Dette er vårt sted på jorden, avslutter paret.
Denne artikkelen ble første gang publisert på hemtrevligt.se, men er redigert og gjengitt med tillatelse.
