Knuser myter om mikrobølgeovnen

Forskning viser at å lage mat i mikrobølgeovn faktisk kan bevare næringsstoffene bedre enn om du bruker stekeovnen eller stekeplaten. I tillegg er det helt trygt.

KOS DEG MED MIKRO-MAT: Du kan trygt lage mat i mikrobølgeovnen. Her er en noe eldre modell avbildet.
Publisert

Du tror kanskje at du bør være forsiktig med bruk av mikrobølgeovn på grunn av strålingen? Og derfor bruker du den bare til oppvarming av middagsrester og en kjapp ferdigrett? Du må tro om igjen.

– Mikrobølgeovn er en av de mest skånsomme måtene å varmebehandle mat på, og det tar kort tid. Lengden på ­tilberedningen gjør faktisk at næringsstoffene bevares ­bedre. De siver ikke ut i koke­vannet, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

I motsetning til under ­koking og steking, varmer ­mikrobølger maten raskt fra innsiden. Dette bidrar til å bevare vannløselige vitaminer som vitamin C og B. Hun ­anbefaler derfor å tilberede grønnsaker i mikroen.

– Det går veldig fort. Du legger grønnsakene i en skål med et par spiseskjeer vann, setter på lokk, og etter et par minutter er grønnsakene ­ferdige. Ingenting fordamper i lufta eller går bort i kokevann.

Naturlig nok tar det lengre tid hvis du lager mat til flere, fordi vekten av det du lager bestemmer tilberedningstiden. Har du 3–4 brokkolibiter til deg selv, går det raskere enn om du skal ha brokkoli til en hel familie. Da kan det være like effektivt å dampe på en rist i kjele.

JA TIL MIKRO: Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt slår gjerne et slag for mikrobølgeovnen.

Mikro er ikke farlig

Da mikrobølgeovnen ble en del av alles hjem på begynn­elsen av nittitallet, trodde mange at mikrobølgene var farlige. Du måtte for all del ikke se på at popkornet ble poppet, for bølgene kunne skade øynene.

– Det er en myte. Mikro er en super måte å tilberede mat på og ikke farlig i det hele tatt. Mikrobølgene varmer opp, det er ingen stråler igjen i lufta eller i maten etterpå, sier Sagen.

Mikrobølgeovner benytter ikke-ioniserende stråling. Når ovnen slås av, forsvinner også mikrobølgene umiddelbart.

Fakta

• Sammenlignet med en vanlig komfyr bruker en mikrobølgeovn kun 20–30 prosent av effekten for å varme opp en gitt mengde mat.

• Mikrobølgeovnen ble oppfunnet ved en tilfeldighet av den amerikanske ingeniøren Percy Spencer. Mens han arbeidet med et radaranlegg, merket han at en sjokoladeplate som han hadde i lommen begynte å smelte. Den første mikrobølgeovnen var ferdig i 1947.

Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon

– Det viktigste å huske på er å ikke la maten stå for lenge på høy effekt, da kan den bli brent. Brent mat er ikke sunt, uansett tilberedningsmetode. Damping i mikrobølgeovn er altså en både trygg, enkel og smart måte å bevare næringen i grønnsakene på, påpeker Sagen.

Bevarer næringen 

Dagbjørn Skipnes er seniorforsker i Nofima, et ledende matforskningsinstitutt.

– I husholdningen er mikrobølgeovnen praktisk når en skal varme maten hurtig. I mange tilfeller kan en varme mat i emballasjen, og man slipper dermed oppvask. Ernæringsmessig kan det også være gunstig, sier forskeren, og forklarer:

– Dersom en koker mat i vann, vil vannløselige næringsstoffer tapes til koke­vannet. Noen næringsstoffer omdannes av varme, og ofte er lang tid ved litt høy temperatur verre enn kort tid ved riktig høy temperatur.

GUNSTIG: Seniorforsker Dagbjørn Skipnes understreker at det er gunstig rent ernæringsmessig å varmebehandle maten i mikrobølgeovn.

Det er vanninnholdet i matvaren som gjør at mikrobølger kan varme opp maten raskt og skånsomt. Mikrobølgene sendes inn i matvaren, noe som får vannmolekylene til å vibrere.

– Disse molekylene varmes dermed raskt opp i produktet, og bidrar til at varmen over­føres videre inn og rundt i ­maten, forklarer han.

Skånsomt for maten

Han forteller at til forskjell fra koking og steking, hvor varmen overføres til matvaren fra utsiden og innover mot kjernen, kan mikrobølgene varme opp produktet raskt fra «innsiden», noe som er skånsomt for maten.

– I mikrobølgeovnen brer mikrobølgene seg ut fra en ­kanal på den ene siden av ­ovnen. For å få jevn fordeling av mikrobølgene, plasseres ­oftest maten på en roterende tallerken. Når mikrobølgene treffer maten, vil de stort sett trenge inn et sted mellom noen millimeter og en drøy centimeter i matvaren, der de setter vannmolekylene i bevegelse, forklarer han.

Kanter og hjørner varmes hurtigst, og i noen tilfeller blir kjernen i produktet mye varmere enn overflaten. Energien vil også konsentreres i overgangen mellom fast og flytende produkt, slik vi ser når vi varmer mat med saus på.

Les også: (+) Fant mannen gråtende i dusjen. Rundt kjøkkenbordet kom den vonde sannheten

Slik damper du grønnsaker i mikrobølgeovn

✔ Rens og kutt grønnsakene i passe biter.

✔ Legg dem i en bolle som tåler mikro, tilsett 1–2 spiseskjeer vann og litt salt.

✔ Dekk til med plastfolie eller en asjett som lokk.

✔ Kjør på 600 watt i 2–4 minutter, avhengig av type og mengde grønnsaker. Sjekk med en gaffel om de er møre – juster tiden om nødvendig.

✔ Også frosne grønnsaker kan dampes på samme måte, men de vil trenge litt lengre tid. Mikrobølgeovnen er også glimrende til å bake poteter og søtpoteter i.

Slik baker du potet i mikrobølgeovn

Du kan bake en potet i mikroen på 5–10 ­minutter, kontra 45 minutter i stekeovnen. Det kan imidlertid ta litt tid å lære seg tilberedningen, fordi det går fort fra ikke ferdig til ­veldig ferdig, steinhard til altfor bløt.

Prikk hull i poteten med en gaffel og varm den på 600 watt i 5–10 minutter, avhengig av størrelsen.

Ønsker du ekstra god smak, kan du gratinere ­poteten i ovnen etterpå for å få sprø skorpe – også kjent som «double baked potato».

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt