Unngå kjøkkenhage-tabben «alle» gjør

Bli med inn i Kristina Winthers flotte og frodige kjøkkenhage, og få hennes beste tips til å komme i gang med å dyrke dine egne grønnsaker.

Det er en fordel at jordlaget er litt høyere i kjøkkenhagen, slik at den er lett hevet over plenen, for da sprer ikke gresset seg så lett inn i høsteavdelingen. Knollselleriene i forgrunnen svever litt over jorda og må ikke få jord opp rundt stilkene; de skal nærmest plantes oppå jorda.
Publisert

Allerede fra barndommen fikk Kristina smaken på hagedyrking, for da hadde hun sin egen hage hvor det var gode muligheter for å eksperimentere. 

Da hun som voksen fikk hus og hage, blomstret hagegleden igjen, og med ernæringsutdanningen hennes var det ingen tvil om at hun skulle ha en kjøkkenhage for å bringe lekre grønnsaker til middagsbordet.

KJØKKENHAGE-ENTUSIAST: Kristina har vært opptatt av dyrking siden hun var liten. Nå har hun en kjøkkenhage på 50 kvadratmeter.

– Det er i tiden å dyrke sine egne avlinger, men det er synd hvis noen synes de må investere i dyre høybed for å komme i gang, for det trenger verken å være dyrt eller komplisert med en kjøkkenhage, sier Kristina.

– Det handler bare om å finne et sted i hagen med strålende sol i minst åtte timer om dagen og anlegge kjøkkenhagen der, noe som bare består i å fjerne gresslaget og arbeide jorden godt gjennom. Så er den klar.

Gule squash.
Kristina har en forkjærlighet for squash og har flere forskjellige sorter. Plantene vokser raskt, så det er en morsom plante for barn. Hun har 24 planter, og squashene blir tilberedt på utallige måter. Noen blir skåret i små terninger og lagt i fryseren, slik at det også kan komme squash på menyen om vinteren, blant annet i kjøttsausen.

Flotte gulrøtter

Kristinas kjøkkenhage er 50 kvadratmeter, men du kan fint starte mindre og eventuelt anlegge den et sted der det er plass til å utvide hvis du ønsker det.

– Det er noen basisgrønnsaker jeg alltid har, som gulrøtter og rødbeter i så mange farger som mulig – fordi det ser flott ut – og i tillegg løk, purre, squash og selvfølgelig poteter, som er sesongens høydepunkt, sier Kristina.

I tillegg synes Kristina det er gøy å variere, og prøver gjerne noe nytt – som i år, der fennikel er ny i bedet. 

Hun har allerede en idé om hvordan grønnsaken skal serveres, slik at hele familien synes den er en hit, og slik er det med hver eneste avling: Kristina er alltid klar med en grønn oppskrift som både er enkel og en fornøyelse å spise.

Høns.
Det er koselig med høner i hagen, og her er de også en del av kjøkkenhagens syklus, for hønene spiser plantedeler som ikke skal brukes, og resten havner på komposten. Både kompost og hønsegjødsel kommer senere i kjøkkenhagen, så plantene trives og vokser.

– Vi spiser med øynene, så jeg legger mye arbeid i å servere maten på en lekker måte, og her kommer min andre store lidenskap inn i bildet, nemlig samlingen min av fat og skåler, forteller hun.

Planter i kø

Kristina sår så mye som mulig i jorda utendørs, blant annet rødbeter, bønner og erter, men mye blir også forkultivert, for eksempel kål og selleri. 

Det er mye arbeid, og hvis du vil slippe den oppgaven, foreslår Kristina at du kjøper brett med små planter som er klare til å plantes ut.

Kjøkkenhage med vokseverk

Skal du i gang med kjøkkenhage for første gang, foreslår Kristina at du dyrker fem forskjellige avlinger. 

Det skal være gøy og overkommelig, så start i det små, og utvid med fem til året etter hvis du har lyst.

5 gode nybegynneravlinger

  • Gulrøtter
  • Squash - forkultiveres rundt 1. mai og plantes ut 1. juni
  • Rødbeter
  • Løk - fra setteløk
  • Erter

5 avlinger du kan utvide med

  • Bønner
  • Mais - forkultiveres og plantes ut i midten av mai
  • Poteter - settes til forspiring i slutten av februar og i jorda når nattefrosten er borte
  • Kålrabi - forkultiveres og plantes ut fra april
  • Salater - en enkel avling du også kan starte med, og så på nytt gjennom sommeren

Når du sår i kjøkkenhagen, blir det stort sett alltid for tett i radene, uansett hvor omhyggelig du er, og da er det nødvendig å tynne ut slik at hver enkelt plante får nok plass. Det er det mange som glemmer. 

La de største plantene stå, og kast de minste. Kristina får seg likevel ikke til å kaste planter, så hun får lynraskt etablert en ny rad der de små spirene kan få vokse seg frodige.

Et billede af en masse krukker, som er fyldt med rosmarin, laurbær, estragon, mynte, oregano, timian, citrontimian, salvie, løvstikke og purløg.
Krydderurtene dyrkes i krukker, slik at det om vinteren er enkelt å flytte dem inn i drivhuset. Krukkene er fylt med rosmarin, laurbær, estragon, mynte, oregano, timian, sitrontimian, salvie, løpstikke og gressløk.

I tillegg har hun hele tiden planter i kø som kan overta den første ledige plassen. Akkurat nå er det grønnkål og squash som står på venteliste.

Godt med gjødsel

Plantene bytter plass fra år til år, så det går minst fire år før samme art er tilbake på samme sted. Formålet med vekselbruket er å unngå sykdommer og skadedyr. 

I tillegg tilfører Kristina hønsegjødsel, hjemmelaget kompost og iblant langtidsvirkende organiske gjødselkuler, for det skal litt til for at plantene skal kunne vokse seg store på forholdsvis kort tid.

For å holde oversikt over hvilke planter som har stått hvor og når, tar Kristina bilder av kjøkkenhagen, så hun er helt sikker.

Dekk med plast

I midten av november, før frosten kommer, freser Kristina hele kjøkkenhagen. 

Deretter dekkes jorden med tykk, svart plast, som hun gjenbruker år etter år. I midten av mars fjerner hun plasten, tilfører kompost og jord fra hønsegården, som er full av møkk, og freser på nytt.

Et drivhus er en god mulighet til å utvide grønnsakssortimentet, og her er det paprika som har startet som små, stjerneformede blomster, og som har utviklet seg til store, grønne og umodne frukter. Paprika kan spises både umoden og moden.

Hønene får til gjengjeld jorden fra drivhuset.

Til slutt tramper Kristina opp fem stier, som hun dekker med hønsestrø, siden det virker ugresshemmende og brytes ned stille og rolig.

Kjøkkenhagen har stor verdi, og Kristina er godt i gang med å gi hagegleden videre til barna sine. De får en følelse av hvor maten kommer fra, samtidig som de nyter livet i det grønne. 

Her ses løg, rødbeder, squash, salat og en håndfuld estragon i en lilla fletkurv.
Kjøkkenhagen setter retningen for hva som skal serveres til middag - her er det løk, rødbeter, squash, salat og en håndfull estragon, som Kristina er klar til å forvandle til en velsmakende rett.

Det er ingen tvil om at en kjøkkenhage er en glede for hele familien, fra det første frøet kommer i jorden til en ferdig rett står på bordet.

Følg med på livet i Kristinas hage, og få tips til hvordan du kan bruke avlingen din på kjøkkenet på @fruwinthersverden

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.