Flyttet fra 350 til 106 kvadrat: All fornuft sa nei, men hjertet sa ja

Det var ikke kjærlighet ved første blikk og spontankjøp av huset på Moholmen.

Trond syns det var altfor lite med sine 106 kvadratmeter. De hadde jo 350 kvadratmeter der de bodde. Gerd, på sin side, klarte ikke å glemme huset etter at de hadde vært på visning.

De bestemte seg for å legge det hele på is en stund, men Gerd var stadig innom salgsannonsen og drømte seg bort.

Hun håpet nesten at det ble solgt til noen andre, så kunne hun slutte å tenke på det. Men nærmere et år gikk etter første visning, og huset var fortsatt ikke solgt.

Da hadde Trond fått nok betenkningstid, og de la inn et bud. Det har de aldri angret på. Nå følte de at de hadde kommet hjem.

– Trond var ikke direkte negativ til å kjøpe huset, men han så all jobben som måtte gjøres der, og i tillegg er huset verneverdig. Jeg så nok bare nostalgien og kosen, og forelsket meg med en gang, sier Gerd.

Les også: (+) 50 kom på visning, og da budrunden var over, stod Cathrine og Øystein med nøkkelen i hånden

Vannbåren varme i de skjeve gulvene

De hadde snakket om å kjøpe seg et nordlandshus i mange år, men de lå som regel utenfor byen. De ønsket å komme seg nærmere sentrum. Huset på Moholmen, som de kaller det, ligger bare fem minutters gange fra sentrum, og de stortrives her.

Nå har de lagt rundt 1500 arbeidstimer bak seg, og Gerd kan endelig kose seg med det hun liker best: Innredning og pynt.

De er begge fascinert og opptatt av lokalhistorie, og med en slik arv å forvalte, som dette huset er, måtte de gå grundig til verks.

– Det er ikke huset som skal tilpasse seg oss, men vi som skal tilpasse oss huset, sier Gerd.

– Vi måtte være nøye og tenke oss godt om gjennom hele oppussingsprosessen. Det første man må tenke på når man starter på et så stort prosjekt, er hvilken ende man skal starte i. Det er lett å finne fram malingsspannet først, men det er jo ikke hensiktsmessig, legger hun til.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Les også: Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass

De startet med å rive opp hele gulvet og grave ut en kjeller. For så å montere vannbåren varme i alle rom. Det setter de pris på i dag, at de har varmen fra gulvet og opp. Veggene er sjarmerende skjeve, og de forsto fort at disse ikke var mulig å få helt rette igjen.

Det var rett og slett en del av historien til huset, og en personlighet for stor til å endre på. Men når man er så glad i brukte ting og levd liv som Gerd og Trond er, syns de bare skjevhetene er en fin detalj som vitner om at dette er et veldig gammelt hus.

Den følelsen Gerd fikk da hun ruslet fra rom til rom, satte seg ned og beundret huset, den har hun aldri kjent før. Det føltes som om huset hadde ventet på dem. At de hadde kommet hjem.

Les også: Hytta hadde stått ubrukt i flere år. Så flyttet stjernedesigneren inn

Kvittet seg med mye ting

Å innrede huset var ikke gjort i en fei, selv om Gerd er over gjennomsnittet interiørinteressert. Hun ønsket at møblene skulle se ut som om de alltid hadde stått i huset, og hun prøvde å se for seg hvordan det hadde vært der. Hvor hadde far sittet i godstolen og lest avisen, og hvordan hadde kjøkkenet en gang vært?

Ettersom huset er så lite, med veldig små rom, måtte de også tenke smart oppi det hele. Plassbygde møbler og utnyttelse av hver kvadratcentimeter var viktig i planleggingen. På kjøkkenet har Trond bygd åpne hyller som rommer mye, og kjøkkenbenken har han snekret av gamle gulvbord. Skrudd sammen med tidsriktige skruer med flatt spor.