Samler på designklassikerne

Fargesterk retro

Med beskjedent budsjett dyrker beboeren 50-, 60-, og 70-tallets farger og interiør.

Den stramme sofaen er produsert av Ekornes, trekket er nytt. Den mumielignende kokongen på veggen er en gave fra en kunstnervenn. Eikegulvet er av typen "Line", med stavene montert på høykant for økt slitestyrke.
Den stramme sofaen er produsert av Ekornes, trekket er nytt. Den mumielignende kokongen på veggen er en gave fra en kunstnervenn. Eikegulvet er av typen "Line", med stavene montert på høykant for økt slitestyrke. Foto: Magne Sandnes
Sist oppdatert

Palisanderfinerte bord og formstøpte stoler i hardplast er selvfølgelige ingredienser i ethvert retrohjem. En radiokasse fra Tandberg, en emaljebolle designet av Prytz Kittelsens og et utfellbart respateksbord hører også naturlig hjemme i dette universet. Det eneste åpenbare sporet av vår egen tid er en slank, hvit MacBook.

Leiligheten i Bergen forveksles med en utstilling for 50-, 60- og 70-tallets interiørmote.

- Da jeg fikk min første leilighet, for ti år siden, kunne jeg valgt å kjøpe alt inventaret med én gang. I stedet begynte jeg å samle møbler og bruksgjenstander på loppemarkeder, og interessen for 50-, 60- og 70-tallets formspråk vokste seg gradvis større, sier Audun Nygaard.

Riktignok har mange kastet seg på retrobølgen de siste årene, men Nygaard surfer ikke på trender. Få rendyrker epoken med like stor overbevisning.

- Jeg blir glad av å omgi meg med slike gjenstander, både den håndverksmessige utførelsen av møblene og designen påvirker meg positivt. Dessuten føles det bra å vite at objektene er sjeldne, at få andre har det samme. Det er som å eie selve originalbildet fremfor en plakat. Først og fremst dreier det seg imidlertid om å holde kostnadene nede, ikke å for enhver pris være unik.

Nygaards urokkelige kjærlighet til det gamle går sjelden på bekostning av bruksegenskaper. Radioen spiller med god fylde og den originale kjøkkeninnredningen er svært praktisk med sine tynne skyvedører og skrånende overskap. Det aerodynamiske kjøleskapet er unntaket. Plassutnyttelsen er dårlig og strømforbruket utilgivelig.

- Kanskje noen ønsker å bruke det som et vanlig skap? Selv liker jeg å finne og bruke noe som andre har kastet. Når ting jeg har samlet av og til hoper seg opp hos meg gir jeg dem bort, og jeg gleder meg over å se møblene i bruk hos mine venner. Det viktigste er å ikke kaste gode ting.

Så lenge Nygaard bor alene kan ingen hindre ham i å rendyrke stilen sin. Men når han en dag flytter sammen med kjæresten står interiøret i fare.

Selv liker jeg å finne og bruke noe som andre har kastet

- Hun deler ikke fascinasjonen for brukte ting. Dessverre har hun større problemer med min retrostil enn jeg har med hennes Ikea-stil. Kanskje jeg må satse på å få beholde et eget retrorom, undrer Nygaard.

Samlerinstinktet er tydeligst inne på soverommet. Der står åtte Ericofoner i ulike farger, klare til hugg. Ericssons klassiker fra 1956 fikk snart kallenavnet "Cobra" på grunn av sin karakteristiske utforming. Ingen av dem er koblet til telefonnettet.

- Jeg får en dårlig assosiasjon til ordet pynt, men det er jo det jeg samler på. Telefonene er til pynt, fastslår Nygaard.

Også samlingen av sylinderformede støvsugere er på utstilling. Nygaard ble forført da han først kom over en original 50-tallsstøvsuger på et bruktmarked og begynte snart jakten på flere eksemplarer. I dag har han seks. Hyllen under vinduet rommer imidlertid bare fire maskiner, og han må derfor oppbevare to av klenodiene i et kott. Der står også den nye støvsugeren, den som faktisk virker. Men den får aldri plass på Nygaards hylle.

Den lyseblå fargen på kjøkkenfrontene ble mye benyttet på 60-tallets folkevogner. Beboeren tok et flak av lakken til et bilvrak og fikk prøven analysert hos en fargehandel. Der ble fargen fremstilt på nytt.

Denne saken ble første gang publisert 17/03 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også