Hytte på fjellet

Flyttet og pusset opp 160 år gammel tømmerstue – se den nostalgiske hytta

Arven ble til hytte på Liseth i Buskerud.

TØMMER: Tømmerstua ble bygget rundt 1860 på husmannsplassen Haugen, i skogbrynet av gården Nordre Teigen, som Anne
Karis mor kom fra. Her er den under oppbyggingen på setervollen.
TØMMER: Tømmerstua ble bygget rundt 1860 på husmannsplassen Haugen, i skogbrynet av gården Nordre Teigen, som Anne Karis mor kom fra. Her er den under oppbyggingen på setervollen. Foto: Privat
Sist oppdatert

Takket være Anne Karis morfar som la bølgeblikk på det meste, ble tømmerstua på gården reddet. Nå har den nytt liv som hytte på setervollen etter farfaren hennes.

Fra dalbunnen i Numedal snirkler veien seg bratt opp mot himmelen til nesten 1000 meters høyde. Helt til seters, til utkanten av Hardangervidda.

Fått vei frem til hytta

Her ligger Anne Kari Brugaards hytteparadis på 45 kvadratmeter på Liseth setervoll.

INSPIRERT AV STABBUR: Vindfanget er inspirert av et gammelt stabbur på gården Anne Kari kommer fra. Hytta ligger fint til på en høyde med utsikt inn i fjellheimen.
INSPIRERT AV STABBUR: Vindfanget er inspirert av et gammelt stabbur på gården Anne Kari kommer fra. Hytta ligger fint til på en høyde med utsikt inn i fjellheimen. Foto: Per Erik Jæger
GJENBRUK:. Hytta er innredet med møbler fra gården Anne Kari er vokst opp på.
GJENBRUK:. Hytta er innredet med møbler fra gården Anne Kari er vokst opp på. Foto: Per Erik Jæger

– På 70-tallet var det bare stier og hesteveier her inne. Det var fint det, men det er jo kjekt å kunne kjøre helt frem til hytta, sier hun.

Anne Kari setter seg ned på en solid dørstokk som også fungerer som benk. Om været blir ruskete, kan hun trekke inn i vindfanget.

SOLID DØRSTOKK: Dørstokken inn til vindfanget er god å sitte på, og har fantastisk utsikt herfra mot Lufsjå i ytterkanten av Hardangervidda.
SOLID DØRSTOKK: Dørstokken inn til vindfanget er god å sitte på, og har fantastisk utsikt herfra mot Lufsjå i ytterkanten av Hardangervidda. Foto: Kathrine Sørgård

På veggen henger en klappbenk som er bygget etter gammel modell.

Hytta var opprinnelig en tømmerstue på gården og er minst 100 år gammel. I dag har den flyttet opp til setervollen og fått både torvtak og solcellestrøm.

Les også: Pusset opp gård fra 1725. Se forvandlingen

Flyttet tømmerstua

BLÅ DETALJER: Alle rommene er malt med den samme gråfargen. Kjøkkenet er laget av en gammel benk, med nye skuffer og en gammel benkeplate. Taket er behandlet med et strøk med panellysning. Helst ville Anne Kari male kjøkkenet i blåfargen som er på stol og hyller. Kompromisset med mannen ble å blåmale detaljer i stedet.
BLÅ DETALJER: Alle rommene er malt med den samme gråfargen. Kjøkkenet er laget av en gammel benk, med nye skuffer og en gammel benkeplate. Taket er behandlet med et strøk med panellysning. Helst ville Anne Kari male kjøkkenet i blåfargen som er på stol og hyller. Kompromisset med mannen ble å blåmale detaljer i stedet. Foto: Per Erik Jæger

Familiegården arvet Anne Kari i tre omganger. Først som barn etter besteforeldrene i 1978, og resten etter onkel og mor i to omganger på 90-tallet. Da var hun tidlig i 20-årene. Setervollen kjøpte farfaren Gregar, som var ordfører og bankmann i Nore, til gården i 1936.

Anne Kari arvet den sammen med broren i 2004, og året etter kjøpte hun ham ut.

BYGGING: Her er den gamle tømmerstua i ferd med å ta ny form.
BYGGING: Her er den gamle tømmerstua i ferd med å ta ny form. Foto: Privat

Det gamle huset som sto på setervollen var for dårlig til å kunne reddes, derfor fikk hun medhold i å rive det og flytte opp den lille tømmerstua fra morsgården.

Den gamle tømmerstua ble plukket ned og flyttet til setervollen i 2012.

– Morfaren min la bølgeblikk på det meste. Det har reddet dette og mange andre bygg, sier hun.

– Han bygde opp gården, og på låven har jeg funnet mange fine, gamle ting som morfaren min har samlet på, smiler Anne Kari.

Bølgeblikket har nok forhindret at taket har rast sammen, og at det oppsto råte og fukt. Nå har eierne lagt på tretak.

Les også: 30 000 småbruk står forlatt. – Familier lar arven råtne på rot

Pusset opp i ett år

Fra tømmerstua ble flyttet, brukte hun og mannen rundt ett år på å sette i stand herligheten. Gulvet er av toppskåren gran fra egen skog.

– Jeg var bare åtte år da jeg arvet den første delen av familiegården. Der lå det gamle ospetrær som jeg brukte til brensel da jeg var atten. Naboene fortvilte på mine vegne, og i dag skjønner jeg dem godt. De trærne skulle jeg gjerne ha brukt som gulv, forteller Anne Kari.

STASELIG: Det flotte bondeskapet passer så godt fordi det er så smalt. Soverommet til venstre.
STASELIG: Det flotte bondeskapet passer så godt fordi det er så smalt. Soverommet til venstre. Foto: Per Erik Jæger

Inne snudde hun på planløsningen for å få flyttet inngangspartiet fra det som nå er soverom, til fremsiden.

– Stuen er blitt så koselig, sier Anne Kari og tenner opp i en staselig peis som er flyttet omtrent midt i hytta.

Den sto akkurat der inngangsdøren er nå. Fordi det var råte bak den, passet det fint å åpne opp veggen akkurat der.

Fordi hytta er liten og intim, er soverommet laget som en alkove mot stuen. Av rester av en gammel seng hun fant på låven hjemme har hun laget en ramme til sengen.

SÆRPREG: Dragestolen er kjøpt av datteren til en som drev en møbelfabrikk på Kongsberg. Den nummererte stolraden er fra gamle <br>Vonheim forsamlingshus. Spisebordet er et gammelt bakstebord som bestemor Gunnhild brukte på gården hjemme. Linoljefargen<br>heter Varmgrå, fra Ottoson Färgmake.
SÆRPREG: Dragestolen er kjøpt av datteren til en som drev en møbelfabrikk på Kongsberg. Den nummererte stolraden er fra gamle
Vonheim forsamlingshus. Spisebordet er et gammelt bakstebord som bestemor Gunnhild brukte på gården hjemme. Linoljefargen
heter Varmgrå, fra Ottoson Färgmake.
Foto: Per Erik Jæger
ÅPENT INN TIL SOVEROMMET: Siden hytta er liten, er det åpent inn mot soverommet. Soveplassen har Anne Karin laget selv av en gammel seng. Sengeteppet er fra et loppemarked i Sverige.
ÅPENT INN TIL SOVEROMMET: Siden hytta er liten, er det åpent inn mot soverommet. Soveplassen har Anne Karin laget selv av en gammel seng. Sengeteppet er fra et loppemarked i Sverige. Foto: Per Erik Jæger
SELVLAGET DØR: Den smarte døren har Anne Kari selv designet. Før var det åpent inn til vindfanget. Men det var helt til det noe ufrivillig ble sauefjøs her inne.
SELVLAGET DØR: Den smarte døren har Anne Kari selv designet. Før var det åpent inn til vindfanget. Men det var helt til det noe ufrivillig ble sauefjøs her inne. Foto: Per Erik Jæger

Enkelt hytteliv

Til den gamle setervollen må vannet fraktes fra springen hjemme eller bæres 400 meter fra en vannpost.

Kjøleskap og komfyr går på gass, mens den gamle stekeovnen fyres opp med ved – og Anne Kari stortrives med det enkle hyttelivet.

Å møblere med skatter funnet på låven på gården Anne Kari arvet så tidlig, har vært en stor glede. Nå drømmer hun om å gjøre noe mer med den gamle låven som står i bakken på setervollen. Tidligere sto den like ved det gamle forsamlingshuset Vonheim.

– Det har nok vært mye god stemning her! Nå som høyet er borte, lager vi stemning ved å dekke opp et stort spisebord til festlige lag.

Les også: Småbruket ser eldgammelt ut, men sannheten er en helt annen

MANGE MULIGHETER: Den gamle låven har Anne Kari planer for. Første etasje er uinnredet, mens det i andre etasje er satt inn ett stort spisebord som brukes til festlige lag. Låven i forgrunnen har fått nytt tretak.
MANGE MULIGHETER: Den gamle låven har Anne Kari planer for. Første etasje er uinnredet, mens det i andre etasje er satt inn ett stort spisebord som brukes til festlige lag. Låven i forgrunnen har fått nytt tretak. Foto: Per Erik Jæger
UTEPLASSEN: På fine høstdager med oppholdsvær er det godt å sitte i le i veggen på det nye vindfanget. Vinduene er fra Rørosvinduet.
UTEPLASSEN: På fine høstdager med oppholdsvær er det godt å sitte i le i veggen på det nye vindfanget. Vinduene er fra Rørosvinduet. Foto: Per Erik Jæger
KLASSISK UTEDO: I skogholtet litt unna hytta står utedoen. Den er hyttas eneste toalett.
KLASSISK UTEDO: I skogholtet litt unna hytta står utedoen. Den er hyttas eneste toalett. Foto: Kathrine Sørgård
GJESTESENG: Som sofa brukes en gammel skuvseng som også fungerer som gjesteseng.
GJESTESENG: Som sofa brukes en gammel skuvseng som også fungerer som gjesteseng. Foto: Per Erik Jæger
MORGENSTUND: Morgenkaffen inntas ofte ved det lille kjøkkenbordet som er et kjært arveminne.
MORGENSTUND: Morgenkaffen inntas ofte ved det lille kjøkkenbordet som er et kjært arveminne. Foto: Per Erik Jæger

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2019, og sist oppdatert 26/11 2019.

Les også