JUS

En delikat fiskerett

Det kan være fristende å slenge ut snøret. Men er det lov?

FISKERETTIGHETER: Hvordan er det egentlig med fiskerett fra festet eiendom?
FISKERETTIGHETER: Hvordan er det egentlig med fiskerett fra festet eiendom? Foto: Foto: Andreas Gradin, Crestock
Publisert Oppdatert

JURISTEN

Advokat Harald Ramm har jobbet for Hytteliv siden 1992, og bidrar både til den faste jussaken i bladet, og svarer på spørsmål fra leserne. I denne spalten belyser han problemstillinger alle hyttefolk (og noen huseiere) kan komme ut for. Eksemplene er hentet fra virkeligheten, mens navnene er fiktive.

Retten til å fiske i ferskvann følger av både privatrettslige og offentlige bestemmelser. Det kan for eksempel være slik at en festekontrakt gir fester rett til å fiske fra eiendommen sin. Samtidig kan bestemmelser gitt i henhold til blant annet lov om laksefiske og innlandsfisk begrense den samme retten.

Utover dette vil det generelt være nødvendig med tillatelse fra grunneier før en kan hive ut snøret eller sette garn. En slik godkjennelse får en enten ved å løse fiskekort, eller kjøpe en fiskerett. Denne vil kunne være eksklusiv, og varigheten vil være maksimum ti år. Unntaket er dersom fiskeretten følger av bruksretten til eiendommen.

Festekontrakt med fiskerett

Jørgen Iversen har hytte på festet tomt i naturskjønne omgivelser i Nattdal. Festekontrakten ble inngått i 1967 og hytta ligger ved Fjellsjøen. Iversen er gift og har to sønner på henholdsvis 15 og 17 år. Festekontrakten hans har en bestemmelse om rett til fiske: "Rett til jakt og fiske fra hovedeiendommen, gnr. 45, bnr. 13."

Selv var ikke Iversen så veldig ivrig verken som jeger eller fisker, men det hendte at han tok seg en tur med fiskestanga og prøvde lykken sammen med sønnene i de mange vannene innover fjellet. En sjelden gang benyttet han også anledningen til å sette garn i Fjellsjøen. De største fangstene fikk han borti "oset", en 10 minutters rotur fra hytta. Der kunne det slumpe til at det satt både ti og femten ørreter i garnet.

Fiskeforbudet

I 2002 ble gården solgt til Finn Tangen Holm, som selv var en meget aktiv fisker. Sommeren 2003 oppdaget han en garnbøye i oset hvor Iversen pleide å sette garn. Han tok umiddelbart kontakt med Iversen og ville vite hvilken rett han hadde til å sette garn på eiendommen hans. Iversen viste frem festekontrakten og pekte på klausulen hvor det i klartekst sto at han hadde rett til dette.

Tangen Holm på sin side mente at fiskeretten kun gjaldt for den eiendommen Iversen festet, og viste til § 19 i lov om laksefiske og innlandsfisk av 15. mai 1992, hvor det blant annet heter: "Fiskerett som hører til fast eiendom kan ikke skilles fra eiendomsretten for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen." Med bakgrunn i denne bestemmelsen nedla Tangen Holm forbud mot fiske ved oset.

Men han stoppet ikke ved dette, han forbød også Iversen å fiske fra hyttetomten, og viste her til § 17 i loven hvor det blant annet heter: "Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går."

Iversen nektet å etterkomme Tangen Holms forbud og viste til at familien hadde fisket regelmessig i området siden festeforholdet ble etablert i 1967. Under alle omstendigheter måtte han ha rett til å fiske fra egen tomt, mente han.

Delvis fiskerett

Iversen og Tangen Holm oppsøkte lensmann Tom Fischer. Tangen Holm la frem sine synspunkter og viste blant annet til de aktuelle lovbestemmelser. Når det gjaldt forholdet i § 19, mente Fischer at det var riktig at fiskeretten ikke kunne skilles fra eiendommen for mer enn 10 år av gangen uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen.

"Men den gjør jo det her", uttalte Iversen. "Jeg har jo rett til å fiske fra eiendommen gjennom festeretten".

"Jo, det er riktig.", svarte Fischer. "Men du må huske på at du ikke fisker fra din parsell når du setter garn borte ved elveoset. Men du kan selvsagt fiske fra festetomten."

"Det kan han ikke!", utbrøt Tangen Holm og viste til bestemmelsen om at grunneier har enerett til fiske.

"Jo, men i forhold til denne bestemmelsen må nok loven tolkes slik at fester må likestilles med grunneier", hevdet Fischer og viste til tomtefesteloven § 16, som blant annet har følgende bestemmelse: "Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innenfor festeføremålet som ein eier har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt."

Eiendomsretten

Både Iversen og Tangen Holm godtok lensmann Fischers vurdering av at Iversen fortsatt hadde fiskerett fra eiendommen sin. Fischer syntes imidlertid det var viktig å si noe om hvor langt ut i Fjellsjøen denne fiskeretten strakte seg.

Han viste i denne sammenheng til § 3 i vassdragsloven av 15. mars 1940: "Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av."

"Vil det si at Iversen har enerett til fiske mer eller mindre midt i Fjellsjøen?", spurte Tangen Holm.

"Stemmer det", svarte Fischer.

"Men det vil jo si at festers fiskerett kan håndheves langt ut i innsjøer!", svarte Tangen Holm. "Det synes jeg er voldsomt, og det kan jo bety at grunneierne for eksempel langs Mjøsa eier hele sjøen.

Ifølge Fleischer var dette likevel ikke tilfelle, for som han sa: "Når det gjelder de store innsjøer har vi særlige bestemmelser om fritt midtstykke hvor alle kan fiske."

"Det er ikke til å tro, og enerett vil jo si at en skarve fester kan nekte grunneiers rettigheter som eier", gryntet Tangen Holm.

"Ja", svarte Fischer. "Med mindre det finnes unntak i medhold av lov eller lignende, og det kan være lokale bestemmelser som bygger på sedvane som gir allmennheten eller en annen begrenset krets av mennesker rett til å fiske. Men dette må være basert på lang tids bruk for at lovens utgangspunkt skal endres".

Fischer refererte til en sak som nylig var avgjort av domstolene hvor retten hadde kommet til at prinsippet om grunneiers enerett til fiske måtte fravikes. Denne saken gjaldt to gårder som hadde fisket i et vann siden 1750, til tross for at ingen av gårdene eide areal mot sjøen.

"Men, er det overhodet ingen begrensninger med hensyn til hva slags redskap Iversen kan bruke?", spurte Tangen Holm.

"Ikke så lenge fiske foregår innenfor sjøgrunnen som inngår i festetomta", svarte Fischer.

"D'ække mulig!", utbrøt Tangen Holm.

Fischer presiserte likevel at de aktuelle bestemmelser i stor grad var privatrettslige. I tillegg finnes mange offentligrettslige forskrifter vedrørende fiskeforbud, fredningstid, minstemål, og så videre, som kan innebære vesentlige begrensninger i fiskeretten.

Redskapsbegrensninger

Før Iversen og Tangen Holm forlot lensmannskontoret fikk Iversen en liten brosjyre av lensmannen. I denne var det informasjon om fiske i kommunen, blant annet hvilke vann allmennheten kunne fiske imot å løse fiskekort. Brosjyren opplyste også om bestemmelsene i lov om laksefisk og innenlandsfiske, § 18.

Fiskerettigheter

  • Alt fiske i ferskvann kan som hovedregel kun skje etter tillatelse fra grunneier. Dette gjøres enten ved å løse fiskekort eller leie fiskerett.
  • I vassdragene kan det kun fiskes med stang, og i tillegg med håndsnøre på islagte vann.
  • Som fritidsfisker er en pliktig til å kjenne til alle fiskebestemmelser, både lokale og nasjonale.
  • Dersom en tomtefester har tilgang til vassdrag fra sin eiendom, kan grunneier kun nekte fiske fra eiendommen dersom dette er avtalt i festekontrakten.
  • For å kunne fiske etter anadrom laksefisk må en innbetale statlig fiskeravgift (kr 180) i tillegg til kjøp av fiskekort eller leie av fiskerett.
  • Med unntak av fiske etter anadrom laksefisk og kreps, kan alle under 16 år fiske gratis.
  • Fiske etter laksefisk i sjøen kan kun skje med stang eller håndsnøre.

Her står det blant annet at i vassdrag der rettighetshaver utsteder fiskekort, har personer som ikke har fylt 16 år rett til fiskekort uten å betale vederlag. I brosjyren var det presisert at dette kun gjelder innenlandsfisk og ikke anadrome laksefisk.

Det vil si at retten ikke gjelder fisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.

Fischer understreket at vanlig ferskvannsørret falt utenfor "anadrome laksefisk", slik at begrensningen ikke gjaldt de vannene innpå fjellet hvor Iversen tok med sønnene. Det var også begrensninger når det gjaldt redskap idet det kun var anledning til fiske med stang og håndsnøre.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen