Felles for alle er at de tilbringer et antall år som parr i rennende vann, før de vandrer ut i Mjøsa der de begynner et liv som fiskespisere. Det er de rike forekomstene av krøkle, lagesild og sik i Norges største innsjø som er de viktigste byttefiskene for ørreten. Når de skal gyte om høsten, vandrer de tilbake til den bekken eller elva der de ble klekket ut - akkurat som sjøørret og laks i saltvann.

Suksess for mjøsørreten

Befolkningstettheten er høy i mjøsregionen, og industri, jordbruk, vannuttak og tømmerfløting har påvirket de fleste ørretstammene i negativ retning. På slutten av 1980-tallet startet "Operasjon mjøsørret". Prosjektet hadde stor suksess, og fra midten av 90-tallet så vi en gledelig økning i fangstene av mjøsørret, og tilstanden for flere av stammene er bedre enn på lenge. Ørreten i Lenaelva har hatt særlig stor framgang de siste to-tre årene, men også de viktige stammene i Brumunda og Gudbrandsdalslågen viser framgang.

Mange bekker små

Mange av gytebekkene er for små til at det kan drives sportsfiske i dem. Flere av dem har imidlertid sterke stammer av mjøsørret, og produserer mye fisk som sportsfiskerne kan fange i selve Mjøsa. Her er en liste over noen av de større elvene med muligheter for et visst stangfiske. Generell fredningstid (bortsett fra Lenaelva) er fra og med 1. september til og med 30. april (det er særskilte forskrifter i mange elver).


Vis større kart

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!