
Tre jenter, tre måneders trening. Klarte de å gjennomføre Halvbirken? Se hvordan det gikk med ShapeUp-jentene.

Tommy Steine puster og peser seg gjennom kjendisversjonen av «71 grader nord», og det har gitt synlige resultater.

I helgen kan du møte mannen som bor ett år ute i villmarka og lever av det han finner.

Vask og impregnering av dunjakke: Slik gjør du det.

Er dette de aller råeste sportsbrillene?

Isolerer bedre enn vanlig superundertøy. Får toppscore i vår test.

Vi har testen toppmodellen fra Uber.

Vi har testet markedets beste vinterhansker.

Stor test av 17 tøffe telt.

Lei av å fryse? Denne mellomlagsjakka er redningen.

BLOGG: Her er de utrolige bildene av verdensrommet sett fra Norge.

BLOGG: Naturlig utvalg - survival of the fittest - er ikke alltid like kult, for å si det sånn.

Skalljakker, fleecejakker, dun og ull. Se testvinnerne her.

BLOGG: Kjære Bergans og Helsport, kan dere lage dette teltet?

Vi har testet to av markedets varmeste og beste dunjakker.
Felles for alle er at de tilbringer et antall år som parr i rennende vann, før de vandrer ut i Mjøsa der de begynner et liv som fiskespisere. Det er de rike forekomstene av krøkle, lagesild og sik i Norges største innsjø som er de viktigste byttefiskene for ørreten. Når de skal gyte om høsten, vandrer de tilbake til den bekken eller elva der de ble klekket ut – akkurat som sjøørret og laks i saltvann.
Befolkningstettheten er høy i mjøsregionen, og industri, jordbruk, vannuttak og tømmerfløting har påvirket de fleste ørretstammene i negativ retning. På slutten av 1980-tallet startet "Operasjon mjøsørret". Prosjektet hadde stor suksess, og fra midten av 90-tallet så vi en gledelig økning i fangstene av mjøsørret, og tilstanden for flere av stammene er bedre enn på lenge. Ørreten i Lenaelva har hatt særlig stor framgang de siste to–tre årene, men også de viktige stammene i Brumunda og Gudbrandsdalslågen viser framgang.
Mange av gytebekkene er for små til at det kan drives sportsfiske i dem. Flere av dem har imidlertid sterke stammer av mjøsørret, og produserer mye fisk som sportsfiskerne kan fange i selve Mjøsa. Her er en liste over noen av de større elvene med muligheter for et visst stangfiske. Generell fredningstid (bortsett fra Lenaelva) er fra og med 1. september til og med 30. april (det er særskilte forskrifter i mange elver).
Den storvokste hunderørreten kan fiskes på en strekning på 15 km. Årlig tas ørret på 8–10 kg. Fangster av fisk på over 20 kg fra forrige århundre er ubekreftet, men rapporter om fisk på 15–16 kg er sikre. Bestanden er god, og økende, men fangstinnsats per ørret er høy.
Ovenfor Hunderfossen er det en strekning på over 60 km der man kan fiske storørret. Dette inkluderer Losna, som er et innsjølignende parti av Lågen, og som regnes som den beste fiskeplassen i elva. Her blandes størørret fra Mjøsa, og ørret som har levd hele livet i Losna/Lågen og sidebekkene. Mange sidebekker har lokale storørretstammer, flere av dem er truet. Ørreten her lever for det meste av gullbust, mort og sik. Vanlig størrelse er 1–5 kg, men større eksemplarer er tatt. Fisketid hele året, men fredning fra isløsning til 20. mai. Sidevassdrag og deres utløpsos fredet i perioden 1.9.–15.10.
Renner ut sammen med Lågen like nord for Lillehammer. Storørret kan fiskes på en strekning på drøyt 20 km. Mange sidebekker brukes også som gyteplasser, men flere av dem er forringet. Vanlig fiskestørrelse er 1–4 kg, med enkelte større individer. Fisket avhengig av riktig vannstand. Fin flueelv; best fiske fra Follebu og oppover.
Renner ut ved Vingrom sør for Lillehammer. Ca 4 km elv tilgjengelig for mjøsørreten. Tynn og sårbar bestand.
Har sitt utspring i Fåberg i over 1000 meters høyde, og renner ut ved Biri. Om lag 4 km elv er tilgjengelig for mjøsørreten. Tynn bestand, med gytefisk på 1–3 kg.
Renner gjennom Snertingdalen, og ut ved Stokke. Elva er regulert, og kun 300 meter er tilgjengelig for mjøsørreten. Relativt tynn og sårbar bestand av småvokst mjøsørret.
Kommer fra Einavatnet og renner ut ved Gjøvik. Kun 1 km elv tilgjengelig for mjøsørreten. Stammen var helt utryddet på grunn av forurensning, men har begynt å komme tilbake. Et visst sportsfiske utøves.
Renner ut i Åkersvika ved Hamar. Rundt 20 km elv tilgjengelig for mjøsørreten. Tidligere en populær fiskeelv, men ørreten ble nesten utryddet av surt vann og forurensning. Kalking og andre tiltak har fått mjøsørreten tilbake, og stammen karakteriseres i dag som god. Gytefisken vanligvis fra 1–3 kg; større fisk forekommer. God stamme av lokal brunørret.
Kommer fra Rokosjøen på Løten og renner ut i Åkersvika ved Hamar. Elva er en viktig bidragsyter av ørretsmolt til Mjøsa, og over 50 km elv og gytebekker er tilgjengelig for mjøsørreten. Gytefisken veier vanligvis mellom 1 og 4 kg, men ørret på 11 kg skal være fanget. Liten elv, som kan være vanskelig å fiske i; ofte for tørt i fiskesesongen.
Renner ut i Furnesfjorden ved Brumunddal. Mjøsørreten kan vandre 21 km opp til Bergsbufallet. Relativt stri og storsteinete elv med enkelte kulper. Storørretbestanden er Mjøsas mest tallrike, og det anslås at mellom 1000 og 1500 gytefisk vandrer opp hvert år. Gytefisken kan bli opptil 5 kg, men er sjelden over 65 cm. Stammen styrkes med årlige utsettinger. Populær sportsfiskeelv, og fangstene har økt de siste årene. Mer om elva og storørretstammen kan du lese i denne rapporten på nettet: www.naturkompetanse.no/dok/2004-1.pdf.
Kort elv som kommer fra Næra og renner ut ved Moelv. God bestand av relativt småvokst ørret. Det foregår et visst sportsfiske på de ca 3 km med elv som er tilgjengelig for mjøsørreten.
Lenaelva
Les artikkelen fra Lenaelva
Kilder: Operasjon mjøsørret, sluttrapport, Fylkesmannen i Oppland, 1995
Storørret i Norge, Østlandsforskning, 1996
Gamle nappvarslere blir litt kjipe. De nye stønner når du får fisk.
Sjefredaktør Alt om Fiske:
Utgiver: Hjemmet Mortensen AS
Redaktør:
Salgssjef:
Ansvarlig redaktør/direktør:
Annonseinfo:
Klikk herAdresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo
Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Kundeservice:
Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk

