Hytta var opprinnelig et lite trehus fra 1936. Behovet for et skikkelig uterom under tak var derfor stort

Været ved Trøndelagskysten kan skifte på et øyeblikk.  Kine og Erlend Drilsvik har lagt ned en stor jobb i å etablere hage og uteområder på den værharde tomta.   

VÆRHARDT: Selve hytta var opprinnelig et lite trehus fra 1936. Området er frodig og utsatt for vær og vind. Bukten kommer inn fra det ville storhavet like utenfor.
Publisert

Selve hytta er et lite trehus fra 1936. Behovet for et skikkelig uterom under tak var derfor stort, og løsningen ble et romslig drivhus, som også brukes som utestue. Drivhuset er blitt et favorittsted for hele familien.

 – Det gir en god sinnsstemning å omgi seg med mye lys. Det er lunt og varmt her, og vi kjenner lukten av jord og spirende planter, samtidig som vi nyter den flotte utsikten uansett vær, sier Kine.

KOSELIG PLATTING: Ved finvær serveres måltidene ute. Bordet har Erlend snekret.

Drivhus med strøm og vann

I sommerhalvåret lages de fleste måltidene utendørs, på den vedfyrte grillen eller i pizzaovnen. 

– Erlend er i ferd med å bli en liten pizzanerd, og starter gjerne med deigen flere dager før det skal serveres, forteller Kine.

SOMMERLIG UTESTUE: Drivhuset skulle tåle det værharde kystklimaet og ha et utseende som passet med øvrig bebyggelse på tomta. Valget falt på Green Room Wall fra Willab Garden. Drivhuset er montert på en solid betongplate, og har innlagt strøm og vann.
EN OASE: Drivhuset er en viktig del av hyttelivet. Det brukes også som en stue, uansett vær. Møbler fra Plantasjen.
SOMMERLIG UTESTUE: Siden hytta er liten, var det viktig for Kine at drivhuset skulle være stort nok. Bordet er laget av en klaff fra et gammelt bord.

Drivhus med strøm og vann

Kine og Erlend brukte lang tid på å bestemme seg for riktig drivhusmodell. 

Kravene var at det skulle være stort nok, tåle det værharde kystklimaet og ha et utseende som passet med øvrig bebyggelse på tomta. 

De valgte Green Room Wall fra Willab Garden, som er 19,3 kvadratmeter stort.

Drivhuset er montert på en solid betongplate, og har innlagt strøm og vann. Dette er fasiliteter det er lett å tenke at man strengt tatt ikke trenger, men paret anbefaler å prioritere dette, siden det gir mulighet for en fleksibel bruk. 

Drivhuset er plassert i kanten av tomtas byggegrense for å få best mulig utsikt mot sjøen fra den delen de bruker som lysthus.

Mye av det som er gjort utendørs er inspirert av det paret har sett på ferieturer til blant annet Toscana og Provence. 

Under byggingen av drivhuset ble en pall med teglstein til overs. På en tur til Piemonte året etter så paret noen flotte gjerder. 

– Slik fikk vi inspirasjon til å komplettere området rundt drivhuset med gjerdestolper og en grill murt opp med samme teglstein som drivhuset, forteller Erlend.

Å mure grillen, syntes de var morsomt og overkommelig. På eBay fant de komplette innsatser for slike griller, flere av dem med byggetegninger. De valgte en konstruksjon av mur, som også har plass til ved, kull og grillutstyr.

Les også: Den siste fastboende var en fisker. Nå er det gamle tømmerhuset blitt et sommerparadis for Laila og Kim

UTEKJØKKEN: Den selvmurte grillen har paret mye glede av. Utemøbler fra Plantasjen. Kine er fornøyd med portalen, som er kledd med roser. 

Selvsnekret blomsterportal

Kine har en lidenskap for roser, noe de nesten 70 rosetrærne rundt om i hagen avslører. Selve hagen har de delt inn i flere soner. 

I passasjen mellom det de kaller indre og ytre hage har de plassert en blomsterportal, som er den tredje på samme sted. De to første av metall rustet i det salte klimaet i fjæra, så de var nok ment for innlandsklima.

SMART: Ved plutselig regnvær er det bare å hive inn putene på benken og trekke for det som egentlig er en vindskjerm. 
FLERBRUKSMØBEL: Leveggen er bygget med sittebenk og oppbevaring. En uttrekkbar leskjerm brukes når det plutselig begynner å regne. Bak leveggen er det plantet klematis, som klatrer langs veggen til taket. Den sørger for at konstruksjonen dempes og blir en naturlig del av hagen.

 Erlend og Kine laget derfor en portal selv av trykkimpregnerte materialer og armeringsnett. Klatrerosene som vokser i portalen er av typen Polarstjernen, de har overlevd alle portalene som har stått der.

– Vi har mye stein i hagen, det er fint å kombinere det med planter, forteller Kine. Hun har anlagt flere steinbed der både roser og pioner trives godt. Det er sjelden paret går tur i fjæra uten at en stein eller to blir med til hytta.

STOR LIDENSKAP: I hagen har Kine plantet rundt 70 rosebusker. Hun er spesialpedagog, underviser i kunst og håndverk, og har laget mye til hytta og hagen selv.
FLERFUNKSJONELL: Leveggen ved annekset fungerer både som sittebenk, oppbevaring, plantestativ og dekorasjon. 

Hver vår verker spesielt Kine etter å lage nye prosjekter og å kjøpe flere rosetrær, men hun har etter hvert fått problemer med å finne plass til dem. 

Hagen brukes også til volleyball og andre uteaktiviteter om sommeren, så litt boltreplass må være igjen. 

Erlends favorittplass er hengekøya, der han hører rennende vann fra den lille, hjemmelagde fontenen.

Sjømat er en naturlig del av kostholdet. 

– Vi fisker mye krabbe som vi koker og serverer utendørs, og en gang iblant har vi gleden av å servere selvfisket kveite, forteller Erlend. Serveringen er gjerne på plattingen utenfor hytta. Her har de bygget en dør som fungerer som en levegg. Dermed kan maten serveres, også når det blåser sterk vind fra havet. 

VÆRHARDT: Selve hytta var opprinnelig et lite trehus fra 1936. Området er frodig og utsatt for vær og vind. Bukten kommer inn fra det ville storhavet like utenfor.
FRODIG: Selv om hagen ligger tett på havet, blomstrer rosene år etter år. Og hver vår dekkes de med hønsenetting for å hindre at rådyrene spiser dem opp. En tidkrevende jobb, som er nødvendig. 
KOSELIG PLATTING: Ved finvær serveres måltidene ute. Bordet har Erlend snekret.