bolig

Hytta er ikke til å kjenne igjen

Ane og Lars Petter har fullført første kapittel i totalrenoveringen av den lille hytta, som har bergensk krigshistorie i veggene. Se bildene!

Førbilde: Den lille hytta lå godt gjemt på den igjengrodde tomten.
Marianne Wie Marianne Wie
Publisert Sist oppdatert

Det var på høyfjellet at bergensarkitekten Ane Martens-Nielsen og ektemannen Lars Petter Lauritzen så for seg å kjøpe en hyttetomt og bygge sin egen hytte.

Ane følte en sterk tilknytting til Ustaoset, hvor hun hadde tilbrakt mange av barndommens ferier på besteforeldrenes hytte.

Men etter å ha leid hytte på åremål i samme område, innså ekteparet at stengte fjelloverganger og kolonnekjøring gjorde det vanskelig å bruke hytta så ofte som de egentlig ønsket.

Derfor bestemte de seg for å se etter en tomt på Kvamskogen – et bynært fjellområde høyt verdsatt av bergensere som liker å gå på ski.

– Først og fremst falt vi for hyttas beliggenhet ved vannet, og at det kun tar en drøy time å kjøre hjemmefra. At hytta kun ligger et par minutters gange fra parkeringsplass om vinteren, var også avgjørende. Vi bruker hytta året rundt. 

På vinterstid er det både skitrekk og langrennsløyper her, og resten av året kan vi kjøre til Folgefonna om vi vil gå på ski, forteller Ane begeistret.

HISTORISK: I etterkrigsårene fikk mange hyttebyggere på Kvamskogen tilgang til å plukke materialer fra brakkene som sto igjen i Bergen etter tyskerne. Slik så stuen ut da Ane og familien overtok hytta, som opprinnelig verken hadde innlagt vann eller kloakk.
VINTERMAGI: Når snøen legger seg over Kvamskogen, starter skiløypen rett utenfor hyttedøren. Både stue og kjøkken har terrassedører som fører ut til hyttas tilrettelagte sitteplasser. Skog, snø og fullmåne gir en stemningsfull hyttetur.  

Fra nybygg til gjenbruk

Planen var opprinnelig å rive hytta som sto på tomten, og at Ane skulle tegne en ny hytte.

Den gamle var bygget i 1951 med materialer fra tyskerbrakkene i Bergen, som sto igjen etter krigen.

– Han som bygget hytta, fikk byggetillatelse fra kommunen av helsemessige grunner. I boken om Kvamskogen har jeg lest om hvordan hyttebyggerne fraktet materialer fra Bergen til Kvamskogen med bussen, forklarer Ane.

Ved nærmere øyesyn oppdaget ekteparet at deler av hytta fremdeles var i god stand.

Førbilde

– Vi kjøpte en kondemnert hytte, men så potensialet i den. Siden deler av tomten ligger under 20 meter fra vannet og i et LNF-område, ville vi ha måttet søke om dispensasjon for å rive og bygge nytt. Hadde vi fått avslag, kunne saken blitt svært tidkrevende dersom den hadde gått helt opp til statsforvalteren.

Derfor bestemte de seg for å totalrenovere og bygge på.

PROFESJONELL HJELP: Ane og Lars fikk hjelp av en tømrer i familien til å sette opp reisverket og koble seg på den eksisterende hytta. Dette ble gjort på én helg og forenklet det videre arbeidet betydelig.

– Det vi har gjort, er å bygge et tilbygg – ikke et nybygg. Den eldste delen, på 30 kvadratmeter, ble renovert, mens et eksisterende tilbygg ble revet. Hytta har nå fått et nytt tilbygg på 25 kvadratmeter.

Det har tatt Ane og Lars to år å få hytta slik den fremstår i dag. Sammen med barna Didrik og Lycke bodde de i en campingvogn mens de renoverte og bygget på hytta.

– Vi er praktiske mennesker. Lars er opprinnelig elektriker og ingeniør, så vi har begge god kompetanse innen bygging. Hytta hadde kun 10 centimeter tykke vegger da vi overtok, men nå er både vegger, tak og gulv etterisolert etter dagens standard. Vi har bygget en lun hytte som er lett å holde varm, sier Ane.

Den eldste delen er holdt i tradisjonell hyttestil. Listverk og foring er laget av tømmer felt på tomten deres i Bergen og skåret på eget sagbruk. Resten av materialene ble bestilt fra Skjåk Trelast.

PUSTEROM: Hytta har to små soverom på rundt 6 m2 hver. Store puter og myke tepper innbyr til en avslappende og velfortjent lesestund.
FLEKSIBELT: På det store loftsrommet er det to rammemadrasser som kan brukes som dobbeltseng eller to enkeltsenger. Loftsvinduet vender mot vest, med utsikt mot vannet og alpinanlegget.

Hemsen har sengeplass til fire personer, og i første etasje er det to soverom. 

OMPLASSERING: Det som nå er hyttas hovedsoverom, var opprinnelig kjøkkenet. Rommet er ikke stort, men har plass til en 1,5 meter bred seng og noen enkle hyller for oppbevaring av klær.

Møbler og tekstiler i stuen er for det meste arvegods og bruktfunn. Tilbygget, som rommer kjøkken, bad og gang, er derimot holdt i moderne stil med slettpanel og spiler. 

UNDERVEIS: Da panelet ble fjernet, kom gjenbruks­materialer fra krigen til syne. Ane har tatt vare på plankene over vinduet som er dekorert. Planen er å lage et bilde med dem som skal henge på veggen i hytta. Utenfor vinduet skimtes fjellvannet mellom trærne. 
TRADISJONELL: Stuen er holdt i klassisk hyttestil med vevede puter og løpere som Ane har fått i gave av sin mor. Kunsten på veggen er malt av Anes far, billedkunstner Asle Raaen. Bordet er arvegods fra besteforeldrenes hjem. Den mosegrønne ullsofaen er fra Berle Møbler, og sammen med godstolene er den det eneste nyinnkjøpte møblementet i hytta.
VARMT OG TRIVELIG: Vevde løpere og puter, sauefeller, peisvarme og stearinlys skaper god stemning i sofakroken når gradestokken kryper nedover mot minus 18. Keramikkfatet er laget av keramiker Ingrid Mortensen. som er i slekt med Lars.

Les også: (+) Hvordan unngår vi krangling om familiehytta?

Fremtidige byggeplaner

Neste prosjekt blir å utvide hytta med et stort, moderne allrom som skal inneholde en åpen kjøkken- og stueløsning, et ekstra soverom med eget bad, samt en hems.

SPISEKROK: Stuebordet og de norske jærstolene er arvegods etter Anes far. Glassene med tinnstett er fra Anes mor. Tallerkener, suppeskåler og mugge er i en nøytral beigefarge, så serviset kan brukes til alle årstider og høytider.

Det nåværende kjøkkenet skal bli en del av gangen som fører inn til den nye delen. Grunnen til at det rektangulære kjøkkenvinduet er plassert lavt på veggen, er at det skal plassbygges en dagseng som en integrert del av vinduskarmen.

– Der blir det fint å ligge og slappe av mens man ser ut på naturen, vannet og solnedgangene – eller sitte og ta på seg ski- og fjellsko. Det er viktig med praktiske, fleksible og funksjonelle løsninger i en liten hytte, sier Ane.

MODERNE: Det midlertidige kjøkkenet er lite, men fungerer veldig bra. Med tiden blir dette gangen som skal føre inn til hyttas neste tilbygg. Kjøkkengulvet og gangen har skifergulv med varmekabler.
MATGLEDE: Det er fin utsikt mot naturen og turløypen fra det midlertidige kjøkkenet. God mat og vin er en av hyttelivets mange gleder etter en lang dag med bygging eller fjellturer. 

Ekteparet kvier seg ikke for å ta fatt på arbeidet med det neste tilbygget.

– Lars er egentlig ikke et turmenneske, men han stortrives her – så lenge han har noe å pusle med. Jeg har alltid hatt lyst til å tegne og bygge min egen hytte.

NÅTID OG FORTID: Furuspilene i taket og en modernistisk lampe gir et moderne preg. Skiene på veggen er fra 1800-tallet og kommer opprinnelig fra slektsgården Enger i Gudbrandsdalen, hvor Anes mormor stammer fra. Langs veggen som fører frem til ytterdøren, er et åpent garderobeskap for klær, sko og utsyr. Som arkitekt er Ane opptatt av at hytta har lysinnfall fra flere sider. Det gir en god opplevelse å bevege seg mot et vindu med utsikt, i stedet for en tett vegg.

De planlegger å utføre alt arbeidet selv, bortsett fra å sette opp selve reisverket.

– Det fine med å ta hyttebyggingen i to omganger er at nå har vi en helt ferdig hytte å bo i mens vi arbeider på det nye tilbygget, avslutter Ane.

bolig oppussing interiør tips hytte totalrenovering