Hilde og Bjørn falt pladask for barndomsperle: Solgte både hus og hytte

Paret i femtiårene bodde i et stort hus på Lena, i Østre Toten. De hadde to voksne barn som hadde flyttet ut, og de var nettopp ferdig med å pusse opp kjøkkenet. Stilen var moderne, og de hadde begge jobber de trivdes i. Ingenting tilsa at de skulle flytte på seg med det første.

– Vi hadde nok snakket om å få oss en leilighet etter hvert, da vi ikke trengte et så stort hus, nå som vi bare var to, sier Bjørn.

– Men det var noe som lå langt fram i tid. 

Hilde har vokst opp i Halmrast Grend i Søndre Land, og en dag de var på besøk hjemme hos moren hennes, kom hun med nyheten: «Eplehaugen er lagt ut for salg.»

– Det har vært et sted som alle i bygda her visste om, sier Hilde.

– En vakker, gammel gård med en helt unik utsikt over Randsfjorden. 

Alfred på Eplehaugen

Da Hilde var liten var det et gammelt ektepar fra Oslo som hadde flyttet dit. Tanta til Hilde var hjemmehjelp og spurte om hun ville være med henne på jobb. Hun fikk sin egen klut og skulle tørke støv i bokhylla.

– Jeg glemmer aldri Alfred som bodde her. Han ga meg hundre kroner som takk for jobben, og den bokhylla står her den dag i dag, forteller hun. 

De siste årene er det ei dame ved navn Kari som har bodd der og tatt veldig godt vare på plassen. Av ren nysgjerrighet bestemte Hilde og Bjørn seg for å ta en titt uansett. 

– Jeg falt for plassen, beliggenheten, bygningene, sjarmen og alle de gamle møblene, og jeg var nok ganske gira i bilen hjemover!, forteller Hilde.

Bjørn var litt mer avventende til Hildes idé om at de skulle selge hytta si, og bruke Eplehaugen som fritidsbolig. Det syns han ble for mye jobb. Eplehaugen består av to hus, gjestehus, bakstehus og flere uthus. Samt stor tomt og utmark.

Han gikk i tenkeboksen noen dager og foreslo for Hilde at de skulle selge både hytte og hus og flytte til Halmrast. 

– Det var en stor omveltning for oss, da vi ikke hadde hatt det i tankene i det hele tatt.

– Men nå kunne vi ikke tenkt oss noe annet!

Les på Klikk+: Søsteren vår fikk familiehytta. Vi fikk ingen kompensasjon

Fra hektisk til ro

I løpet av ti junidager i 2023 hadde de tittet på Eplehaugen for første gang og kjøpt stedet. Huset og hytta var de heldige å få solgt på høsten.

– Det var ganske magisk å få feire den første jula her, sier Hilde.

Fra å ha stort kjøkken med masse benkeplass, til en liten komfyr og nesten ikke benkeplass, ble det et litt annet tempo på julaften.

– Men vi elsker det begge to. Vi kunne aldri tatt et så stort valg om ikke begge ville det hundre prosent!, sier Bjørn.

Da de bodde på Lena hadde de stor og velfrisert hage. Hilde var styreleder i det lokale hagelaget og de hadde en flott besøkshage. Det følte de seg litt ferdig med, så her er det mest grønn plen og noen potter som gjelder, enn så lenge.

Men Hilde elsker å pynte opp og lage dekorasjoner til jul. Det skal være koselig i hver eneste krok.

– For å kunne bo her må man ha lette sko og like å gå, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg går over tunet her i løpet av en dag, sier Hilde.

De har lite skapplass; et trau står i bakstehuset og et serveringsfat nede på Pynten. Det er alltid noe som står et annet sted enn der man trenger det.

– Når jeg går min faste tur over tunet her i mørket på morgenen, så går jeg alltid og knipser med fingrene. Man vet aldri hva man møter på av dyr her, sier Hilde. Både ulv, gaupe og elg har de hatt tett på.

Ny hverdag

Alt gikk enkelt for paret da de bestemte seg for å gjøre en endring i livet. De fikk solgt hus og hytte, begge fikk nye jobber raskt og de føler at dette lå i kortene for dem.

De stortrives med alle oppgavene som hører med en sånn plass. Nå hogger de ved, rydder veien, måker og strør, vedlikeholder de gamle bygningene og stresser ned. 

– Her tar ting lengre tid, og det er helt greit.

– Det gir meg så mye glede og ro å sitte på tunet å se solnedgangen, sier Hilde.

I dag farger sola Randsfjorden rosa, og fra bakstehuset kommer det en duft av nybakt lefse. Bjørn er vokst og med mor og bestemor som alltid bakte potetlefser, og han har tatt opp tradisjonen. 

– Med et tykt lag rørossmør og brunost er det himmelsk, sier han. 

Eplehaugen var veldig godt ivaretatt av Kari og de trengte bare å male litt innvendig da de flyttet inn.

De liker godt å ha besøk av venner og familie, og har sengeplasser både på Pynten og i gjestehuset. At de skulle ha det nostalgisk inne var selvskrevent, selv om de ikke har hatt den stilen der de bodde tidligere.

– Jeg elsker historien de gamle tingene bærer med seg, og det var helt riktig her, sier Hilde.