Forvandlet hus som ble fraflyttet på 1940-tallet 

Oppe på heia har kveldsbrisen meldt seg. Den lugger lekent i enga. De gylne stråene legger seg medgjørlig i pustene, mens de prøver å nyte siste rest av en varm sensommersol. 

På en liten kolle i det nesten lydløse og naturlige dramaet, ligger et solid hus på gammel grunnmur. Det er ikke mer enn 38 kvadratmeter og får fjellknausen bak til å se ut som noe en kan bestige, men der det er hjerterom, er det husrom. 

De solforgylte, lysegule veggene skjuler nemlig seks nydelige, oppredde senger å tilby den som trenger hvile. Det har Maren og Alf sørget for. Begge med god smak og stor arbeidslyst. 

Småbruket har utsyn ned til dalen, hvor folk og biler ferdes. Arbeidshanskene har ikke ligget i ro, men likevel er det et annet tempo som råder, mener Maren.

– Her oppe sover vi tungt og arbeider hardt, smiler hun. 

Hun tar et godt grep om hanken på vannbøtta. Hun er på vei inn døra. Inn til et ferdig og innbydende hus med varme toner og lune tepper på gulvene. Det var ikke riktig slik det så ut da de tok over i 2022. 

Les på Klikk+: Søsteren vår fikk familiehytta. Vi fikk ingen kompensasjon

Oppbyggingen

– Det hadde ikke bodd folk fast her siden 40-tallet, forteller Maren og legger til at det en del år ble brukt som feriested og derfor hadde fått en karakteristisk fornyelse på 60- og 70-tallet. 

Oransje farger og tidstypiske materialer var det paret møtte på og rev ut da de overtok. De måtte starte helt på nytt. 

Første etasje skulle få kjøkken, stue, en liten sovealkove, en gang og et bad. Alt uten strøm og innlagt vann. Andre etasje en liten trappeavsats og fem innebygde senger. 

– Det begynte med et par tanker, smiler Maren.

Hun ramser opp: Kjøkkenet skulle være gult, ha vedkomfyr og dør rett ut i den fredfulle naturen.

– Jeg tegnet en skisse og bevilget den til snekkerne, legger hun til med en liten latter. 

Dør ut fra kjøkkenet ble det. På gavlveggen, sammen med et bislag. Så ble det plassbygget sittebenk under vinduene.

– Alf skjønte ikke helt hvorfor jeg ville det, jeg som er så glad i å flytte møbler rundt i huset. 

Men Maren var sikker i sin sak og ble fornøyd med både løsningen og oppbevaringsmulighetene under putene. 

Les på Klikk+: Ekskona mener at hun har rett til å overta hytta. Prøver hun å lure meg?

Endelig ble det lekehus 

– Da jeg var barn, syns jeg det var så moro å besøke noen med lekehytte. Tenk at jeg skulle bli 45 år før jeg fikk min egen! 

Maren sier det med varme. Interessen for å skape steder å trives har hun båret med seg lenge. 

– Her kan jeg styre og ordne som jeg vil, legger hun til og retter på noen krukker i den åpne kjøkkenhylla. 

Det vesle gårdshuset har blitt som en god og varm omfavnelse. Man kjenner det i lyden fra selvhogde vedkubber i full fyr inne i den sorte vedkomfyren, i myke sittemuligheter og ikke minst i alle de vakre tapetene. 

I et hus på under 40 kvadrat har Maren gått for intet mindre enn fire forskjellige. Og resultatet er ypperlig! 

Innredningen er en blanding av hjemmesnekret, nytt, og gode bruktkjøp. Det er ingen overdrivelse at Maren liker bruktbutikker og har et trent øye for hva som vil passe inn. 

– Men skapet i stuen var det Alf som fant, forteller hun.

– Og det var kun et par centimeter klaring til takbjelkene. Så her blir det stående både lenge og godt, legger hun smilende til

Ingen flere tidsfrister 

Prosessen med selve huset tok under et år, men paret har ikke tenkt å gi seg med det.

– Vi har flere planer for småbruket, men rekkefølgen er usikker. For ikke å si tempoet, sier Maren. 

Nå ønsker hun ingen tidsfrister. Matlagningen skal gjøres på vedkomfyren. Langsomt og tålmodig med hvilepuls.

– Eventuelt svidd, brent og med hjertet i halsen, bryter Maren inn og setter bøtta med vann på plass i den hvitmalte nisjen i mur. 

Både hun og Alf ønsker at på dette stedet skal de ha tid til å bare se utover jordet og høre på fuglekvitter mens vinden suser i ettermiddagssolens siste stråler.

– Og mens jeg koser meg med slikt, kniper jeg øynene litt sammen, og da ser jeg hvordan alt kommer til å bli, smiler Maren og innrømmer at det da hender det blir vanskelig å sitte stille lenge. 

Hun presiserer samtidig at prosjektene heretter skal styres av tiltak og arbeidslyst, ikke stress. Men arbeidslyst har både Maren og Alf, og med det, og god smak, kan en komme langt på kort tid.

Hun har gode råd til andre: Lag plassbygde møbler på mål for å utnytte plassen. Lag smarte oppbevaringsplasser. Bruk ulike mønster og farger i de forskjellige sonene, men bruk farger i nyanser som passer sammen. Unngå mange dører, lag heller soner. Dette skaper bedre romfølelse. 

– Vi har en ytterdør og en innerdør til baderommet, det er alt, sier hun.