bolig

Forvandlet gammel tømmerhytte til et avslappende fristed

Oslo: På en frodig øy i Oslofjorden har interiørarkitekt Mari Vattekar Markman forvandlet en gammel tømmerhytte til et fristed – der historien fortsatt sitter i veggene. 

UTEROM: Familien har fått fortalt at bygningen ble flyttet fra Finnskogen etter annen verdenskrig da det var stor mangel på tømmer etter krigen. I dag er hytta malt med linolje slik at treverket får puste bedre, og beskyttes mot fukt og råte.
Helle Tjaberg Helle Tjaberg
Publisert

På en øy i Oslofjorden ligger et sjarmerende tømmer­hus.

Opprinnelig sto bygningen på Finnskogen­, men ble flyttet til øya i 1946 på grunn av mangel på tømmer etter krigen. Da oppdrags­giverne overtok eiendommen i 2020, var det med et ønske om å skape et sted for avkobling, som samtidig var innen kort rekkevidde fra byen.

– Stedet hadde en helt egen atmosfære som det var viktig å ta vare på, forteller interiørarkitekt Mari Vattekar Markman, som har gitt huset nytt liv.

Hvem

En familie på fire fra Oslo. 

Hva: Et sommerhus i tømmer, fra rundt 1946.

Hvor: En øy i Oslofjorden.

@vattekarmarkmaninteriors

ET GODT UTEROM: Familien har fått fortalt at bygningen ble flyttet fra Finnskogen etter annen verdenskrig da det var stor mangel på tømmer etter krigen. I dag er hytta malt med linolje slik at treverket får puste bedre, og beskyttes mot fukt og råte. 
ÅRGANGSTRAPP: Det var viktig for både Mari og familien som skulle bo der at det skulle synes at dette er et hus med historie, derfor ble denne utetrappen beholdt.
DET VAR EN GANG: Det originale furugulvet ble beholdt i hele første etasje, men i gangen ble det malt lysegrå ruter. – Gangen er gjerne et slikt rom man bare passerer gjennom, det kan lett bli litt kjedelig. Ved å male gulvet i ruter opplever man at noe mer skjer, sier Mari. Den malte kommoden har vært med hyttas kvinnelige eier siden barndommen, speilet er kjøpt på antikkauksjon, og lampettene er fra Soane. 

Fang følelsen 

For Markman handler interiør­arkitek­tur i stor grad om å forstå både stedet og menneskene som skal bruke det.

Se video: Veronica gjorde sjokkfunn i kjøkkenskapet

– Jeg starter alltid med å forsøke å fange essensen, sjelen og atmos­færen i et hjem, enten det er hus, leilig­het eller hytte. Jeg forsøker å lytte­ til bygget, hva føles riktig, hva skal vi fremheve? Her landet vi på tre stikkord: sosialt, muntert og avslappet­. Det ble en slags ledetråd gjennom­ hele prosjektet.

Utgangspunktet var imidlertid krevende. Planløsningen bar preg av mange års oppdeling og midlertidige løsninger, der rom var delt opp uten helhetlig tanke.

KJØKKENLIV: Tanken var at kjøkkenet skulle se ut som om det alltid hadde stått der. Mari har tegnet innredningen, som er malt i nyansen Dorset Cream, mens veggen er malt i Farrow's Cream, begge fra Farrow & Ball. 
SKJØNNHET I DETALJENE: Fordi laft må holde en egen temperatur gjennom vinteren måtte det installeres en varmepumpe, som ble malt i samme farge som veggen for å «forsvinne» litt. Gardintekstilet heter Citrus Tree, og ble designet av Josef Frank for Schumacher, før han flyttet til Sverige i 1933. Den rå messingvasken er fra Officine Gullo. 

Flere funksjoner var duplisert, og enkelte grep – som lettvegger plassert midt i vindusflater – vitnet­ om et hus som over tid hadde blitt tilpasset skiftende behov.

Samtidig bød prosjektet på betydelige tekniske utfordringer­. Alt av materialer måtte fraktes med båt ut til øya, og alt av rivningsavfall tilbake igjen.

– Det gjør prosessen mer tidkrevende, men også mer bevisst. Man må planlegge godt og ta gjennomtenkte valg, sier Mari.

GODT OG BLANDET: Sofaen og sjeselongen er fra Svenskt Tenn, mens de to Louis Seiz Bergere-stolene er fra en antikvitetsbutikk. I taket ble det satt inn «nye» bjelker som likevel ser ut som om de alltid har vært der.
ARBEIDSPLASS MED UTSIKT: Det som i dag er stuen var opprinnelig to soverom, der en lettvegg delte vinduet på midten. Hylleløsningen er tegnet av Mari, og malt i nyansen Setting Plaster fra Farrow & Ball. Stolen sto igjen fra de forrige eierne, mens skrivebordet er arvegods. Gardinene er sydd i tekstil fra Soane.
ENKEL OG ELEGANT PEIS: Peisen har Mari selv tegnet med utgangspunkt i den buede gnistfangeren som tilhørte den gamle peisen. Rottingskamlene til venstre sto igjen etter de forrige eierne. På sjeselongen ligger et amerikansk vintagequilt. 

Kreativ analytiker

Før hun utdannet seg til interiørarkitekt, jobbet Mari flere år innen finans. Selv om arbeidet var både spennende og lærerikt, savnet hun etter hvert det mer kreative.

– Jeg følte at jeg ikke fikk brukt hele meg. Jeg ønsket å jobbe mer med noe som har direkte betydning for hvordan mennesker lever og har det i hverdagen.

SVALT: Veggene i spisestuen er malt i nyansen Light Blue fra Farrow & Ball, Spisebordet har fulgt familien lenge, stolene er en blanding av ulike gustavianske modeller. Teppet er fra Jennifer Manners.
ANNEN ETASJE: Gulvene i andre etasje er dekket med sisalteppe, som er slitesterkt og tåler mye. Det røde teppet er fra Layereds kolleksjon Röllakan. Lampen hang igjen etter de forrige eierne, men ble fornyet med maling. 

Overgangen til designfaget har likevel ikke vært et brudd, men snarere en kombinasjon av to måter å tenke på.

– Jeg tar med meg den analytiske tilnærmingen inn i prosjektene. Det handler om å forstå behov, lese mennesker og finne løsninger de kanskje ikke har tenkt på selv.

SUKKERTØYFARGER: Det ene gjesterommet har morgensol, og da er det en fordel med varmere farger. Tapet fra Svenskt Tenn, tekstiler fra Kate Medlicott. Lampe fra Soane. På alle soverommene ble det installert rullegardiner i bambus, som slipper lyset gjennom uten at du blendes, og holder rommene kjølige. 

I huset på øya kommer dette tydelig til uttrykk. Interiøret er utformet­ for å tåle bruk – her skal man kunne gå barbent inn og ut, med sand på føttene og våte håndklær over stolryggene.

Materialene er hardføre og naturlige, og de originale tregulvene er bevart for å videreføre husets historie.

NY NOSTALGI: Veggen på gjestetoalettet er kledd med tapet fra Vanderhurd. Det antikke speilet har bambusramme, lampene er fra Hector Finch, tekstilet på servanten er fra Soane.    
HOVEDBADET: Både vegger og innredning er malt i nyansen Moonstone fra Pure & Original. Både servant, bad og håndkleholder er fra Devon & Devon, Mari tegnet selv servantskapet. Taklamper fra Karlskrona Lampfabrik, vegglamper fra Soane og skodder fra Fired Earth. Gulvet er grå kalkstein. 

Leken historiefortelling

Samtidig er det lagt til nye elementer som tilfører varme og personlighet: en leken fargepalett, tekstiler i ulike mønstre og en nøye komponert miks av antikviteter, spesialdesign og gjenbruk.

– Jeg er opptatt av at et hjem ikke skal føles generisk. Det må speile dem som bruker det, og ha lag av historie og identitet­, sier Mari.

– I andre land er man ofte tryggere på egen stil og mer stolt av tradisjonene sine. Her hjemme kan vi bli litt opptatt av hva som er «riktig». Men det er jo ikke det som skaper gode hjem. Jeg mener det er viktig å høre med kundene mine hva de ønsker å få ut av stedet – hvordan de faktisk vil leve der.

DRØMMEROM: På hovedsoverommet er veggene kledd med stråtapet fra Phillip Jeffries, mens senge­kappen er sydd i tekstil fra Christopher Farr Cloth. Mari bestilte tre ulike sengegavler i bambus på Etsy. – Det føles enklere og mer upretensiøst med bambus og rotting i en slik hytte, sier hun. Lampene er fra Vaughan. 
DELIKATE NYANSER: Det andre gjesterommet har sol hele dagen, og tåler dermed litt kjøligere nyanser. Tapet fra Soane, gardintekstil fra Kate Medlicott. Bambusgavl fra Etsy. 

Resultatet er blitt en hytte som føles både levende og tidløs­ – der lag av historie møter nye funksjoner, og der det viktigste ikke er hvordan det ser ut, men hvordan det føles å være der.


oppussing bolig oslofjorden tømmerhytte mari vattekar markman interiørarkitektur