Carola ville kjøpe drømmegården, men fikk blankt nei – så ringte telefonen med et uventet tilbud
Med skog og enger tett innpå bor Carola og Peter med storfamilien i et sjarmerende 1800-tallshus, der farger og gjenbruk har fått vokse frem over tid. Veien dit var et lykkelig sammentreff.
På en gård i Svängsta i Blekinge, der veien tar slutt, bor Carola og Peter sammen med tre av barna sine.
Gården, som Carola har kalt Grönkulla, ligger på en grønn kolle med utsikt over engene, med skogen tett innpå og hestene beitende like utenfor vinduene.
Her har familien funnet seg til rette etter mange år med lengsel etter landet, dyrene og et liv der tempoet kan være litt roligere.
– Vi bor ved veis ende og har utsikt over engene der hestene går og beiter. Jeg kan ikke forestille meg noe finere enn det.
Carola og Peter kommer begge fra en småby i Blekinge og møttes på en reise til Danmark.
Veien til livet på landet gikk via både leilighet og enebolig inne i tettstedet, men lengselen etter landet og roen var der tidlig – særlig hos Carola, som vokste opp nær naturen.
– Vi hadde i mange år lengtet etter å flytte ut på landet der jeg er vokst opp. I tillegg hadde vi skaffet oss familiens første islandshest, som vi hadde oppstallet. Vi drømte om en eldre gård der vi kunne realisere alle drømmene våre om oppussing, dyr og et friere liv.
Se video: Veronica gjorde sjokkfunn i kjøkkenskapet (artikkelen fortsetter under videoen)
At familien havnet på Grönkulla gård, var et lykkelig sammentreff.
Carola hadde hørt rykter om at gården kanskje skulle selges, og tok kontakt med eieren, som først avviste det hele.
Noen uker senere ringte telefonen igjen; da var det eieren som hadde forhørt seg om familien og foreslo et boligbytte. Kort tid etter var handelen i orden, og våren 2022 fikk de nøklene.
Bygget om etter behov
Da familien overtok huset, hadde det lenge vært tilpasset to voksne, med få soverom og en planløsning som ikke helt fungerte for en stor familie.
Endringene har derfor kommet innenfra og ut, i takt med behovene. Vegger har blitt satt opp for å skape flere soverom, arealer har blitt omdisponert, og huset har gradvis fått en planløsning som fungerer bedre i hverdagen de lever i i dag.
– Vi bodde oss inn, kjente etter og bygde vegger da vi visste hva vi faktisk trengte. Senere bygde vi på en stor og en litt mindre glassveranda, og byttet også tak på huset. Ellers har vi fokusert mest på overflatebehandling, der jeg gjerne bytter farge etter lyst og humør.
Farge er ledordet i hjemmet. Pistasjgrønn perlestaffpanel går side om side med rosa tak og blomstrete tapeter. Sprossevinduer møter sveitserdetaljer og dekorative lister.
– Det er tilfredsstillende å svinge penselen og se hva det gjør med et rom. Siden vi kjøpte gården, har jeg blitt mye modigere når det gjelder å blande ulike farger.
Stilen beskriver hun selv som gammeldags, fargerik og litt «Villa Villekulla» – lun og personlig, uten redsel for å ta den helt ut.
Et hjem der ingenting er strømlinjeformet, men der alt har fått sin plass.
Gjenbruksskatter
– Jeg har alltid vært tiltrukket av det slitte og det som bærer på en historie. Et fint eksempel på gjenbruk på gården er de gamle dobbeldørene fra Småland, som ble kjøpt flere år før et spiskammer i det hele tatt var planlagt. Eller gjestehuset, som ble bygget av gjenbrukte vinduer – et av Carolas beste funn.
Hagen har vokst frem på samme måte som huset, preget av lyst og nysgjerrighet.
Et av familiens viktigste samlingspunkter er den store glassverandaen. Det er her høytider feires, middager spises og kaffepausene avløser hverandre.
– På glassverandaen er bordet over tre meter langt, og her får vi alle plass, store som små. Vi blir flere og flere i familien vår, og det er en ubeskrivelig lykke.
Denne artikkelen ble første gang publisert på hemtrevligt.se, men er redigert og gjengitt med tillatelse.