Slik får du bedre inneklima
Du skal ha 20 grader inne
Diffuse helseplager kan skyldes dårlig inneklima.
Sliter du med fuktig og dårlig luft i innendørs?
Diffuse helseplager som hodepine, nedsatt konsentrasjon, allergi og uro kan komme av et dårlig inneklima.
For eksempel kan muggsopp være årsaken til hodepinen din.
Om det er dårlig inneklima i boligen din, kan det være lurt å sette i gang noen tiltak. Det skal nemlig ikke så mye til for at inneklimaet bedres.
Temperatur er det aller viktigste stikkordet her. Fukt og dårlig ventilasjon er også syndere.
Fem faktorer
Ifølge Verdens Helseorganisasjon definerer disse fem faktorene inneklima:
- Temperatur
- Belysning/ stråling
- Luft/ ventilasjon
- Støy
- Fukt/ muggsoppskader
20 grader
Kai Gustavsen, seniorrådgiver og yrkeshygieniker i Norges Astma og Allergiforbund, viser til denne listen når det kommer til hva som definerer et godt inneklima.
- Temperatur er den aller viktigste faktoren. Jeg pleier å si at "20 er bra for hue!" Både i boliger og skolebygg. 20-22 grader gir det optimale miljøet for læring, konsentrasjon, ytelse og trivsel, sier Gustavsen til Klikk.no
Rengjøringen er også viktig, slik at støv ikke samles på inventar, hyller, lampetopper og skap. Støv som "letter" fra sine landingsplasser ved gjennomlufting.
Støv inneholder ofte kjemikalier fra romlufta, og kan gi ubehag når det pustes inn og treffer øyne. Dette svevestøvet kan oppleves som en følelse av tørr luft i rommet.
Inneklimaets fem faktorer
- Termisk miljø. Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå.
- Atmosfærisk miljø. Gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn. For eksempel: Bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjøringsmidler og lim. Stekeos og lukt fra matlaging
- Aktinisk miljø. Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.
- Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
- Mekanisk miljø. Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpasning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser. Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.
Kilde: NAAF
- Og gjør du noe i et av miljøene vil det ofte dessverre påvirke det andre. Alle nyter godt av et bra inneklima, ikke bare mennesker med allergi og astma. Men det er klart at de med overfølsomhetssykdommer vil reagere raskere på negative faktorer ved inneklimaet, sier Kai Gustavsen, som har 18 års erfaring fra bedriftshelsetjeneste og arbeid med miljørettet helsevern i skole og barnehage.
Sykdom og plager
Inneklima er viktig for vår helse og trivsel. Et dårlig inneklima gi sykdom og plager hos alle mennesker, men personer med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er spesielt sårbare.
Vanligst er plager som gjentagende luftveisinfeksjoner, forverring av astma, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og såre slimhinner i øyne nese og hals, nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne.
Helsefokus
Barn og voksne med astma, allergi, eksem eller annen overfølsomhet er spesielt utsatt. Men det er også viktig å forebygge at flere utvikler disse sykdommene.
- Et viktig poeng er at et godt inneklima er helsemessig bra for alle. For å få et godt inneklima må det bli tatt hensyn til fukt, muggsopp, støv, ventilasjon, temperatur og eventuelle avgassinger fra materialer, sier Gustavsen.
Å bygge "friske" bygninger gjøres enklest om man har helsefokus fra start. Da behøver det heller ikke være en fordyrende prosess. Det er mye flere krav når det skal bygges nytt eller rehabiliteres rundt energi og energieffektive løsninger som boligeiere må forholde seg til. Det er viktig å fokusere på riktig bruk av energi, men inneklima må ikke glemmes i energispareiveren. Vi bygger jo boliger for å bo i dem!
Men det kan også være utfordringer i forhold til nye bygg og materialvalg. Noen materialer er rett og slett ubehagelige for enkelte mennesker og kan gi rennende øyne og tett hals ved at de avgir gasser til innelufta.
- Kjøper du ny bolig, eller skal pusse opp, er mitt råd å etterspørre materialdokumentasjon, sier Gustavsen.
Sykdommer og plager du kan få av et dårlig inneklima
- Allergi
- Astma
- Neseplager
- Eksem
- Nedsatt motstandskraft
- Infeksjoner
- Forkjølelser
- Bihulebetennelse
- Ørebetennelser
- Bronkitt
- Tørr hud
- Tørre slimhinner
- Hudirritasjon
- Tørrhoste
- Heshet
- Hodepine
- Ekstrem tretthet
- Slapphet
- Dårligere arbeidslyst
- Nedsatt konsentrasjon
- Dårligere hukommelse
- Irritabilitet
- Uro
Kilde: Inneklima.com/ Kjell Aas, professor i barnemedisin med allergi som spesialfelt
Peis og stearinlys
Både peis og stearinlys kan være en utfordring for inneklimaet.
- Peis er trivelig. Jeg vil ikke ta kosen fra noen. Men det er viktig å sørge for god trekk og lufttilførsel slik at peisen har god trekk.
I tillegg bør du unngå å ha et lager av ved med muggsopp og uønskede partikler innendørs. Det er ikke bra. Ta kun inn den veden du trenger per dag. Pynteveden i vedkassa kan du være mer nøye med, og håndplukke fra vedstabelen i boden. Det kan være lurt å støvsuge vedkubbene først.
- Mange reagerer også på stearinlys. Det er viktig å slokke det ordentlig, knipe veken så det ikke siver røyk ut. Selv har jeg gått til innkjøp av elektriske lys, forteller Gustavsen.
Marianne Hanneborg Aas er overlege ved barneavdelingen ved Drammen sykehus og er en av ekspertene i Norsk forum for bedre innemiljø for barn (NFBIB).
Hun er enig i at bruk av peis og stearinlys til en viss grad ødelegger inneklimaet vårt. Peisfyring fordrer god fyr og god trekk og fungerer bedre med rentbrennende ovner, men vil lett gi mye svevepartikler som kan merkes av følsomme individer som barna og voksne med astma. Stearinlys kan irritere luftveiene hos følsomme personer.
Ikke røyk og teppe
Med det er andre hovedårsaker til dårlig inneklima og legen nevner null passiv røyking og parfyme, god ventilasjon, åpne lufteventiler, lite støvsamlende ting og ikke vegg-til-vegg-tepper som de viktigste faktorene for et godt inneklima.
- Det bør heller ikke være for varmt. Ca. 20 grader inne på dagtid, maks 23. På soverom bør temperaturen ligge rundt 15 grader om natten. I ubrukte rom kan temperaturen senkes til 15-18 grader. Hvor mye temperaturen bør senkes til i oppholdsrom om natten, avhenger av hvor lett det er å varme opp rommet igjen. Hus bygd i betong vil for eksempel beholde en senket temperatur mye lengre enn trehus, forteller Aas.
Bedre inneklima
- Null sigarettrøyk.
- Dusj med baderomsdøren lukket, og sørg heller for å ha godt avtrekk på badet.
- Sørg for god utlufting og ventilasjon der du oppholder deg mest, ikke minst på soverommet.
- Riktig og grundig renhold er med på å gi et bedre inneklima i hjemmet ditt.
- Unngå uryddig innredning, åpne hyller med papirer, permer, bøker, materialer og lagervarer som samler støv.
- Riktig støvsuger.
- Ikke re opp om morgenen!
- Unngå for høy innetemperatur.
- Senk fuktigheten.
- Unngå vegg-til-vegg: Faste tepper er vanskelige å holde rene og blir lett lager for støv og skitt.
- Nei til husdyr
Kilde: NAAF
Hun nevner også noen rengjøringstabber du bør unngå. Det viktigste er vedlikehold uten bruk av irriterende kjemikalier. Bruk i stedet tørrmopping og mikrofiberkluter.
- Midler på sprayflasker gir svevende kjemikalier vi puster inn og øker svært risikoen for astma for renholdsarbeidere, sier legen.
Les mer:
Muggsopp kan være årsaken til hodepinen din
Denne saken ble første gang publisert 15/01 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.