Huset har vært både prestebolig og bordell. Nå har familien Christensen tatt over
Borge Prestegård ligger rett utenfor Fredrikstad sentrum, og frem til familien Christensen tok over, hadde det bare bodd prester der. De ønsket seg et sveitserhus og prosjektet de fant seg var omfattende.
Publisert
Lenge hadde paret vært på leting etter en sveitservilla. De er begge kunstneriske og musikalske, men de var ikke særlig handy. Aldri hadde de renovert et hus tidligere, men de tenkte at alt kan læres.
– Det første jeg kjøpte meg var en hammer, for det må man jo ha om man skal pusse opp et gammelt hus, sier Per Anders.
Han har tatt oppgaven på alvor. Lest seg opp, sett filmer, søkt råd hos fagfolk, og i dag driver han egen håndverkerbedrift. Fra verkstedet sitt lager han bygningsdeler og pynt til gamle hus.
– Det er absolutt et marked for det, forteller han.
– Nordmenn pusser opp gamle hus som aldri før, og lister og mønepynt finner man ikke på vanlige trevareforretninger, legger han til.
Han har fått lagd seg mange maler etter hvert, og stadig lages det nye. Han har også fått en bestilling på gamle blomsterkasser.
– Han er utrolig god på å sette seg inn i nye ting, skryter Ann-Charlott.
– Og jeg er stolt av hva han har fått til her, og hva vi har fått til sammen.
Annonse
Prestegård fra 1888
Da de kjøpte prestegården fra 1888, i 2010 var den hvit utvendig og bar preg av å ikke ha vært så godt tatt vare på de seneste årene. Den hadde da stått tom i to år, og all oppussing og vedlikehold var gjort på rimeligste måte.
– Inngangspartiet syns jeg var så flott, sier Ann-Charlott.
– Og jeg tenkte på hvor fint det kunne bli her!
Huset kjøpte de av Opplysningsvesenets fond, som eier alle prestegårder.
Foruten to år fra 1944-45, da prestegården ble beslaglagt av tyskerne, har det vært prester som har bodd der. Familien som bodde der da det var krig, fikk en dag på seg til å flytte ut.
– Det står i den historiske boka «Gårder og torp i Borge» at tyskerne blant annet brukte huset som bordell, forteller Per Anders.
Det er et veldig stort hus, og paret tenkte først at det var altfor stort med sine 405 m² og 2,4 mål tomt.
– Jeg er glad vi var så unge da vi hev oss på dette prosjektet, sier Ann-Charlott.
– For jeg tror neppe vi hadde turt det i dag.
De første årene holdt paret på med oppussing hele tiden, da det var mye å ta tak i. Men nå har de roet ned litt og gått over til å tenke at dette er en livsstil.
De har blant annet mange ønsker og tanker for de store stuene, men enn så lenge står de slik de har gjort i mange år før dem.
Annonse
Det har blitt kreative bruksrom hvor tegne, male og sysaker alltid ligger fremme, og det ikke gjør noe om det blir litt søl.
Alle i familien spiller et instrument og eldstesønnen har eget studio i andre etasje. Det er viktig for dem at alle i familien får utfolde seg og bruke huset.
– Vi skal ikke bo i et museum, sier Per Anders.
Kjøkkenet har de brukt mye tid på å finne riktige farger til. De skrapet av lag på lag, og fant igjen den originale fargen på taket.
Ut ifra den lagde de ti forskjellige gulfarger som de vurderte. Fargene kommer fra samme fargekart som Riksantikvaren har utviklet i forbindelse med oppussing av bryggen i Bergen.
Den er fra samme tidsperiode som huset deres. Fargen de har brukt på fasaden er fra samme fargekart.
– Vi syns huset kler disse fargene mye bedre enn hvit, sier Ann-Charlott.
Les også: Øyvind var ikke overbevist om å kjøpe hytta. Likevel slo de til. Se forvandlingen!
Heltre kjøkken
Kjøkkenet er heltre og plassbygd. Det er det rommet de har lagt ned mest jobb i.
Her har de en egen inngang som ble brukt av tjenestefolket i gamle dager. De har også beholdt en gammel ovn til pynt. Før de fikk pusset opp kjøkkenet levde de lenge med et provisorisk kjøkken.
De rev det gamle kjøkkenet og tok vare på en del av innredningen. Den satte de opp i spisestuen, sammen med kjøleskap og komfyr. Oppvaskmaskin og utslagsvask hadde de på kjøkkenet mens de holdt på.
Annonse
– Da kunne vi lage mat som vanlig, mens vi brukte den tiden vi trengte til å få ferdig kjøkkenet, sier Ann-Charlott.
Selv om de lengtet etter det nye kjøkkenet, stresset de ikke med å bli ferdig. Det midlertidige kjøkkenet ga dem tid til å tenke seg godt om før de valgte farger og plassering av innredning.
Da kjøkkenet sto ferdig, var det deilig å ha vann og komfyr på samme rom, og at de kunne bruke mer enn en plate uten at strømmen gikk.
– Vi har ikke akkurat vært bortskjemt med komforten under oppussingen!
Vinduene i huset er litt hummer og kanari. Noen er originale og noen litt nyere, de har kittet og pusset opp de som trengte en overhaling.
Læringskurven har vært bratt for paret. Fra å aldri ha pusset opp, til å kjøpe sin første hammer og frem til å drive sitt eget håndverksfirma.
– Du kan trygt si at vi har vokst og lært med dette huset, sier Per Anders.
Uteområdet er det også i full gang med. Per Anders har snekret en fin hagebenk som Ann-Charlott kan potte om blomster på, og lage buketter.
Det er en stor hage, men de prøver å lage seg små, frodige bed og planter mye i krukker. De har en fin, liten veranda på baksiden av huset som kveldssola alltid faller på. Der sitter de ofte med kaffekoppen og bare nyter.
– Man må stikke en finger i jorda iblant når man har tatt på seg et slikt prosjekt, sier Ann-Charlott ettertenksomt.
– Vi hastet nok mer i starten.
– Nå prøver vi å la oss ikke stresse. Huset er fullt beboelig og det er vårt livsprosjekt.
Annonse
Les også (+): Jeg tittet inn i naboens hage og fikk hakeslepp, det kunne ikke stemme
Skattejakt
Rundt om i hele huset er det små retroskatter, fargerike samlerobjekter og morsomme innslag. Paret forteller at de er glade i å gå på skattejakt, og liker retrostilen godt.
– Jeg har helt siden jeg var liten vært en samler, forteller Per Anders.
Han forteller om en barndom der det var stas å få ting, og enda mer stas å spare på alt mulig rart. Fra tyggispapir til LP-plater og instrumenter. Andre sparte på servietter og klistremerker.
– Ting var ikke så tilgjengelig den gang, og vi satte kanskje mer pris på å få ting, sier han.
– I dag kan man bare bestille alt på nett. Hele verden ligger et tastetrykk unna!
På kjøkkenet har de blant annet noen gamle isplakater. Skilt og plakater har de kjøpt på markeder og samlermesser. De kaller seg selv noen skrotnisser, da alt de har er brukt omtrent og de elsker gamle ting begge to.
Nå er det tid for en kaffe i hagen, og Per Anders legger fra seg hammeren.
– Det viktigste man kan unne seg er en pust i bakken!
