Da håndverkerne fjernet veggpanelet, fikk Karen Marie og Trygve seg en overraskelse
Karen Marie og familien flyttet fra leilighet i Oslo til mannens slektsgård i Grimstad.
De har også mye familie i nærheten, og foreldrene til Trygve Johannes bor i nabohuset.
Kontrasten var stor for familien da de flyttet fra leilighet i Oslo til et småbruk i Grimstad.
Trygve Johannes har alltid visst at han skulle ta over huset til foreldrene, men de hadde ikke bestemt noen dato.
Nå begynte de to døtrene å bli eldre, og foreldrene hans var klare for å flytte inn i kårboligen.
– Det er mange minner knyttet til stedet, for flere familiemedlemmer, så vi trår litt varsomt, sier Karen Marie.
Det er en egen nostalgi å bruke det samme serviset det alltid har blitt servert kaffe i, kjøkkengardinene og skyggeplassen under det store lønnetreet hvor de alltid satt og slappet av.
Familien flyttet fra Oslo sommeren 2022. Da bodde de et halvt år i huset før de flyttet inn i leiligheten i kårboligen.
Da hadde de brukt noen måneder på planlegging, snakket med en arkitekt og funnet håndverkere som hadde god kunnskap om eldre hus. De bodde i leiligheten i 4 måneder, mens håndverkere og de selv pusset opp huset.
– Håndverkerne holdt på på dagtid, og så gjorde vi hjemmeleksene de ga oss på kveldstid, sier Karen Marie.
Les også: Har kjempet mot forhatt plante i 15 år: – Jeg skulle ønske at vi hadde begynt ti år tidligere
Dyktige fagfolk
Paret valgte å søke hjelp hos en arkitekt først, da de var usikre på planløsningen.
Kjøkkenet var i rommet der de i dag har TV-stue, hvor det aldri var sol. De ønsket å flytte det til andre siden av huset. En trapp som sto midt i stua, måtte flyttes ut til gangen, og en vegg måtte åpnes.
– Det var slike store ting vi ikke klarte selv. Her måtte det fagkunnskap inn, forteller hun.
Mens de drev og rev ned veggpanel i gangen, på jakt etter tømmervegger, dukket det vakker teglstein opp. Til stor glede for Karen Marie, men den kunne jo ikke beholdes der den sto.
Det var da håndverkerne sa at den kunne de plukke ned og bruke bak ovnen i stua. Det skulle vise seg at den gamle mørtelen satt så godt at ingen klarte å fjerne den uten å ødelegge teglen.
Men Karen Marie ga seg ikke med det første. Hun klarte å redde seks teglsteiner. Resten måtte håndverkerne hente fra et annet gammelt bygg.
– Jeg måtte be dem innstendig om å mure inn mine seks steiner. Og jeg vet at det er disse her, sier hun og peker på den vakre veggen bak den store sortovnen.
Der hadde hun selv sett seg ut en nordisk, hvit klebersteinsovn tidlig i prosessen, men da hun hadde en prat med en medarbeider hos bygningsvernbutikken Molo i Oslo, kom hun på bedre tanker.
– Jeg har nok fått øynene mer opp for den landlige stilen, gjenbruk og hva som kan passe inn, mens vi har holdt på her.
Karen Marie er glad i de moderne, klassiske møblene som de hadde med seg fra Osloleiligheten, samtidig som hun setter pris på arvegods og eldre møbler.
Hun liker miksen og bryr seg ikke så mye om hvilket årstall møblene kommer fra. Morfaren var møbelsnekker, og faren hennes har alltid drømt om et småbruk.
– Han har alltid hatt med seg det gamle hjørneskapet i stua, men mamma likte det aldri særlig godt. Nå betyr det veldig mye for meg at vi kan ha det her hos oss, sier hun.
Hun er enebarn, og vil gjerne ta vare på møbler og serviser fra foreldrene. Gjør ikke hun det, så vil tingene bli borte med dem.
Les også (+): Mannen min er humørsyk og ustabil. Jeg orker ikke mer
Grønn tapet
Karen Marie har funnet frem til flere farger selv, og så har hun fått litt hjelp av en interiørarkitekt.
Det lille soverommet under skråtaket var hennes eget lille læringsprosjekt. Det var et lite kontor da de tok over, og Karen Marie bestemte seg for å lære om gamle farger og håndverksteknikker.
– Jeg gikk på biblioteket og lånte bøker om gamle hus og farger, forteller hun.
Så satte hun i gang med å pusse ned og male. Hun våget å velge flere ulike farger, og nå har de fått et veldig koselig gjesterom på kvisten.
Nede i stua hadde hun funnet en vakker grønn tapet, men siden spisestua ligger vegg i vegg slet hun med å finne en matchende tapet. Da interiørarkitekten foreslo en med masse markblomster var hun veldig i tvil, men nå elsker hun det.
– Det grønne går igjen, og okerfargen på dobbeltdørene blir også tatt opp igjen i tapetet.
I stua hadde hun selv sikkert valgt en beige eller hvit sofa, men interiørarkitekten visste at Karen Marie elsket rosa.
– Jeg hadde aldri kommet på det selv, men syns rosa og grønt er så fint sammen!
Pust i bakken
Karen Marie arbeider til daglig som prest, og er på jobb tre av fire helger i måneden. Det kan iblant bli litt mye, men familien prøver å skape sitt eget ferieparadis hjemme.
De har gjerne gjester på besøk, og syns det er veldig hyggelig når barna i gata vil leke i hagen deres.
Flere ganger har de hatt besøk av den lokale barnehagen og skoleklasser som vil hilse på geitene, mate hønene eller bare spise lunsj på plenen.
– Det blir ofte spøkt litt med drømmen min, ler Karen Marie.
Hun snakker nemlig ofte om drømmen om en gårdskafé. Med hjemmebakte kaker og dyr på tunet.
– Den har allerede fått navnet «Pust i bakken», sier hun.
Pust etter favorittkafeen hennes i Oslo, og Bakken etter gårdsnavnet. Karen Marie prater også om viktigheten av å ta seg en pust i bakken, nyte hverdagsøyeblikkene og ikke bare haste videre.
– Jeg gjør det mye selv, men prøver å bli bedre på å nyte den kaffekoppen på trammen.
Til og med de søte geitene er klare for gårdskafé, og har blitt døpt Krem og Kakao. Mens geitekillingene heter Kaffe, Latte og Mokka.
