Da Alice og Filip bestemte seg for å legge bylivet bak seg og kjøpe en gård, ante de lite om det som ventet dem
Alice og Filip hadde et stramt budsjett. Etter å ha lett på nettet etter småbruk, uten hell, la de ut en annonse i lokalavisen. Og en dag fikk de napp!
Alice, som er oppvokst på en gård med dyr, lengtet etter igjen å kunne ha hester rett utenfor døren. Filip, derimot, som vokste opp i et rekkehus i Linköping, hadde ingen erfaring med livet på landet. Likevel lot han seg overtale.
– Filip syntes det var ganske behagelig å bo i leilighet, men til slutt ble han lei av at jeg var så lite hjemme, og dro til stallen hele tiden. Dermed begynte han å venne seg til tanken om et hus, kanskje med en liten stall. Vi begynte å sjekke ut noen småbruk, men det var veldig få til salgs som også hadde stall, og vi hadde dessuten et stramt budsjett, siden jeg fortsatt studerte, sier Alice.
Småbruk
Etter å ha lett på nettet etter småbruk, uten hell, la de ut en annonse i lokalavisen. Og en dag fikk de napp!
De fikk en telefon fra eieren til den lille gården Djupadal, og paret ble straks nysgjerrige.
– Veibeskrivelsen ledet oss inn på en mørk skogsvei og endte opp ved et gult, forfallent lite hus, med igjengrodd hage. Men, i tilllegg til huset var det en låve full av skrot, to enger og litt skog som kunne fungere veldig bra for hestene. Så sa mannen hva han ville ha for gården, og vi begynte å fundere på potensialet. Huset hadde tross alt en sjarmerende kakkelovn og vedkomfyr, skrattler Alice.
Les også: Randi kjøpte et gammelt småbruk som sto til nedfalls: – Det var blitt et spøkelseshus
Interesse for bygningsvern
Da de flyttet inn på Djupadal, var huset beboelig, men langt fra hjemmekoselig.
– Da vi flyttet inn, hadde vi knapt hørt ordet bygningsvern. Vi ville få bort hyttefølelsen og få huset koselig med det samme. I dag er det noen ting vi kunne ønske at vi hadde gjort på en annen måte, medgir Alice.
Mens oppussingen skred frem, vokste interessen deres for bygningsvern. De malte kjøkkenfrontene blå i stedet for hvite, valgte linoljemaling og lot torpets sjel styre valgene. De har hentet mye inspirasjon fra miljøene i Astrid Lindgrens bøker og fra Carl og Karin Larssons hjem i Dalarna.
– Vi har gått fra ønsket om et stilrent hus til et fargerikt og sjarmerende torp. Vi har pusset opp selv med små midler, og da har det vært naturlig å gjenbruke og ta vare på så mye som mulig. Vi har lært oss utrolig mye i løpet av denne oppussingen, sier Filip.
I de siste årene har gården gjennomgått en stor forvandling. Paret har laget stall på låven, bygd hønsegård og drivhus og opparbeidet en kjøkkenhage på 40 kvadratmeter.
– Første året hadde vi tre små pallekarmer. Nå dyrker vi alt fra bønner og gulrøtter til tomater og chili, forteller Filip som er ansvarlig for kjøkkenhagen. Dyrking har blitt en av hans største interesser, og han trives med å dyrke og lagre mat som klarer seg lenge, til og med uten elektrisitet.
– Mye av det vi setter sånn pris på nå, hadde vi knapt noen anelse om da vi bodde i leilighet. Vi bare valgte grønnsaker i butikken uten å vite hvor de kom fra. For oss er det også viktig at dyrene har det bra, og det er så fint å vite at eggene vi spiser kommer fra høner som får gå fritt ute hver dag.
Les også (+): Jeg var 40 år, nyskilt og nedbrutt. Så sa mamma noe som endret alt
Dyrker landlivet
Å bo på en gård er en livsstil som både tar og gir energi, ifølge Filip.
– Det kan være tøft innimellom, men det gir også mye tilbake. Vi har veldig tro på at man har godt av å leve nær naturen og dyra.
– Man nyter virkelig hver årstid når man bor slik vi gjør.
